Vil ha nasjonal plan mot mobbing av studenter

Rektor og styreleder Frank Reichert ved Universitetet i Agder er glad for at styret onsdag vedtok å be kunnskapsministeren om en nasjonal utredning og handlingsplan mot mobbing i høyere utdanning.

Bakgrunnen er et forskningsprosjekt som professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på UiA har gjennomført, og som viste at 9 prosent av studentene som ble spurt i en nasjonal undersøkelse svarer at de blir mobbet.

Les også: Hver tiende student mobbes

Rystende resultater

I tillegg til å be om en nasjonal handlingsplan, vedtok styret også å be universitetsdirektøren ved UiA om å arbeide videre med kunnskapsgrunnlaget og med tiltak mot mobbing på eget universitet.

— Det er viktig for oss at styret stiller seg bak ønsket om en nasjonal handlingsplan mot mobbing. Vi ønsker å få løftet dette opp på nasjonalt nivå, sier Reichert.

Han viser til Ingrid Lunds undersøkelse, der over 3000 studenter ved fem universiteter og høgskoler har svart. Reichert er rystet over resultatene fra undersøkelsen.

— Undersøkelsen viser at dette er et omfattende, nasjonalt problem, som det må gjøres noe med både lokalt på den enkelte institusjon og nasjonalt, sier han.

Ønsker nytt Djupedals-utvalg

Han mener det er nødvendig å få laget en handlingsplan nå, så snart som mulig.

— Vi trenger å utvikle mer kunnskap om problemet og sette i gang mer forskning. Men vi har ikke tid til å vente på forskning før vi begynner å handle. Vi har oppdaget et problem som er stort og underkommunisert, og føler et ansvar for at det blir gjort noe med det nasjonalt. Samtidig er det viktig at vi som enkeltinstitusjoner tar eget ansvar, men her kan vi helt sikkert lære av hverandre, sier han.

Reichert tenker seg at det kan settes ned et nasjonalt utvalg a la Djupedals-utvalget fra 2015, som kom med anbefalinger om hvordan mobbing i skolen kunne bekjempes.

Vil ha bedre grunnlag

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (bildet under) kan ikke love noen nasjonal handlingsplan, men sier at det trengs mer kunnskap om omfanget av mobbing i høyere utdanning.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Ett tilfelle av mobbing er ett for mye, men jeg mener det er vanskelig å konkludere for sterkt basert på dette vedtaket (ved Universitetet i Agder, red. anm.) For å få et bedre grunnlag kan det være aktuelt at vi i den neste levekårsundersøkelsen for studenter også ser nærmere på omfanget av mobbing, sier han i en epost til Khrono.

Institusjonenes ansvar

Haugstad sier videre at det er viktig at universiteter og høgskoler er oppmerksomme på at mobbing kan forekomme.

— Alle institusjoner har ansvar for sitt læringsmiljø, og skal også ha et læringsmiljøutvalg. De skal delta i planleggingen av tiltak og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget, og arbeidet med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring, sier Haugstad.

— Regjeringen har jobbet aktivt med å utvikle gode tiltak mot mobbing, og det er helt klart at mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt, sier han.

Lite undersøkt

Haugstad viser til at det ikke finnes mange undersøkelser om mobbing i høyere utdanning på nasjonalt nivå. Studiebarometeret har spørsmål om det faglige og sosiale miljøet, men ikke direkte om mobbing, påpeker han, og viser også til en undersøkelse som ble gjennomført i 2006 som viste at mobbing forekom i meget liten grad overfor ansatte og medstudenter.

— I en tidsløpsstudie ved UiO i 2003-2005 svarte til sammenligning 0,5 prosent at de hadde opplevd mobbing ukentlig det siste året, mens 3,5% rapporterte at de av og til hadde opplevd dette i løpet av det siste året.

Glad for gjennomslag

Professor Ingrid Lund er svært fornøyd med at styret og rektor ved Universitetet i Agder tar forskningen hennes på alvor og reagerer.

— Jeg synes det er helt fantastisk at de tar tak i det, uten nøling. De signaliserer veldig tydelig at de vil sørge for at det blir gjort noe med dette, sier hun.

Lund forteller at hun har fått mange henvendelser etter at mobbeundersøkelsen ble lagt fram i april. 

— Jeg har jobbet med mobbing i mange år, men i det siste har jeg fått flere henvendelser enn jeg pleier, også fra studenter. Noen vil fortelle at de blir mobbet, noen at de ser at det skjer rundt dem, og andre fordi de vil gjøre noe med det. Det har også vært irritasjon, men uansett et stort engasjement, sier hun.

Mobbes av medstudenter og lærere

Ingrid Lund har utført individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse blant studenter ved tre universiteter og to høgskoler. Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet er med i undersøkelsen, men det er ikke kjent hvilke de tre andre er.

De fleste av dem som blir mobbet sier at det er medstudenter i felles grupper eller forelesninger, og lærere under forelesning, som står for mobbingen.

To tredjedeler sier at dette skjer i form av psykisk mobbing, blant annet at de blir oversett, snudd ryggen til, synliggjort og utestengt fra grupper og aktiviteter. 

Mange andre har svart at de blir utsatt for verbal mobbing, blant annet at andre studenter sier stygge ting til dem, skjeller dem ut eller kommer med negative kommentarer, mens noen har  krysset av for både psykisk og verbal mobbing.

Svært få svarer derimot at de opplever fysisk eller digital mobbing, som er vanligere i yngre årsklasser.

I undersøkelsen er mobbedefinisjonen til Dan Olweus og Erling Roland brukt, og den sier at mobbing er gjentatte negative handlinger over tid og er karakterisert ved et ujevnt maktforhold.

«Må ikke snu oss vekk»

Da mobbeundersøkelsen ble lagt fram på en konferanse på Universitetet i Agder 24. april tok Reichert fram et sitat fra Djupedalsutvalgets rapport om mobbing i skolen fra 2015.

— I innledningen står det om den voksne som har ansvar. Jeg endrer fra voksne til institusjoner, sa han og leste: «Et mønster er institusjonens unnfallenhet. Institusjoner som skulle tatt ansvar og som ikke gjør det. Institusjoner som skulle beskytte, som skulle hjulpet, skulle trøstet og reagert – snur seg bort, av feighet og manglende kunnskap».

— Vi må ikke snu oss vekk i feighet. Dette må vi ta tak i, sa Reichert.

Får studentombud

I sakspapirene til møtet i universitetsstyret onsdag viser direktør Seunn Smith-Tønnessen til at det allerede gjøres en del for å hindre mobbing ved UiA. Blant annet har styret vedtatt å opprette studentombud.

«Denne stillingen er under tilsetting, og vil kunne være et mulig kontaktpunkt i mobbesaker. Universitetet har nylig lansert Si-fra-system for ansatte, et digitalt system for avviksmeldinger og varslinger. Et tilsvarende system for studenter skal lanseres i mai, og i forbindelse med studiestart er det planlagt en bred markedsføring av systemet», skriver hun.