Debatt ● morgan alangeh
Regjeringens halvering av reisestipendet, gir oss kraftig bismak
Om de unge studentene som ønsker å reise ut i verden for å lære skal bli enda mer gjeldstyngete, er det feil lommebok som betaler, skriver ANSA-president Morgan Alangeh.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Studentene trenger internasjonale impulser» skriver Kunnskapsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett. Allikevel kutter de reisestipendet.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bruke 363 millioner kroner på utdanningsprogrammet Erasmus+. Målet til regjeringen er at 50 prosent av studentene skal på utveksling innen 2030. Dette er et budsjett med en tydelig internasjonal profil, som oppfordrer til internasjonal utvikling og studentmobilitet, og som viderefører Erasmus+ og Panorama-strategien som verktøy for dette.
- Les også: ANSA etterlyser mer informasjon om utveksling
- Les også: Universitetene bør ikke få ta letteste utvei
Statsbudsjettet bekrefter at når Norge satser internasjonalt, så skal studentene med, og det er en erkjennelse ANSA er veldig fornøyde med. Da gir det oss en kraftig bismak at regjeringen i samme budsjett halverer reisestipendet til utenlandsstudentene.
At regjeringen topper et så internasjonalt rettet budsjett med et slikt kutt gir i beste fall en veldig tvetydig signaleffekt om hva en ønsker av internasjonaliseringen. I verste fall er det et frempek på hvem som skal ta regningen for internasjonaliseringen fremover. Om de unge studentene som ønsker å reise ut i verden for å lære skal bli enda mer gjeldstyngete, er det feil lommebok som betaler. Dette bidrar til samlet 16,5 millioner mer i gjeld bare i det kommende budsjettåret.
Om dette er et varsel på den konkrete politikken som skal følge regjeringens store visjoner, er ANSA bekymret for hva det vil ha å si for internasjonal mobilitet og med det også Norges fremtidige kompetanse og konkurransekraft. Internasjonal mobilitet er til stor samfunnsmessig og økonomiske nytte.
Gjennom studentutveksling får norske studenter internasjonale nettverk, nye tankeimpulser og en sterkere forståelse av andre kulturer og levesett. Det er jo nettopp derfor myndigheter og utdanningsinstitusjonene i Norge og i mottakerlandene har valgt å legge godt til rette for utveksling, og tilbyr en rekke økonomiske støtteordninger for dette. Så ikke kutt i stipendordningene, vi vet at de lønner seg.





Nylige artikler
Hva er vårt forsvarsverk for akademisk frihet?
Når data ikke er nok
Kristina måtte laga regel for seg sjølv: Ikkje jobba etter midnatt
Overvåkningskamera ved NTNU lå åpent tilgjengelig i over seks år
En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet
Mest leste artikler
Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum
Studenten hadde kun én eksamen igjen da han ble tatt for fusk
«Forskningsdetektiv» får 26 millioner etter å ha avslørt fusk
Nobelprisvinner ut mot amerikansk akademia: — De har seg selv å takke
— Det er ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider