Debatt ● morgan alangeh
Regjeringens halvering av reisestipendet, gir oss kraftig bismak
Om de unge studentene som ønsker å reise ut i verden for å lære skal bli enda mer gjeldstyngete, er det feil lommebok som betaler, skriver ANSA-president Morgan Alangeh.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Studentene trenger internasjonale impulser» skriver Kunnskapsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett. Allikevel kutter de reisestipendet.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bruke 363 millioner kroner på utdanningsprogrammet Erasmus+. Målet til regjeringen er at 50 prosent av studentene skal på utveksling innen 2030. Dette er et budsjett med en tydelig internasjonal profil, som oppfordrer til internasjonal utvikling og studentmobilitet, og som viderefører Erasmus+ og Panorama-strategien som verktøy for dette.
- Les også: ANSA etterlyser mer informasjon om utveksling
- Les også: Universitetene bør ikke få ta letteste utvei
Statsbudsjettet bekrefter at når Norge satser internasjonalt, så skal studentene med, og det er en erkjennelse ANSA er veldig fornøyde med. Da gir det oss en kraftig bismak at regjeringen i samme budsjett halverer reisestipendet til utenlandsstudentene.
At regjeringen topper et så internasjonalt rettet budsjett med et slikt kutt gir i beste fall en veldig tvetydig signaleffekt om hva en ønsker av internasjonaliseringen. I verste fall er det et frempek på hvem som skal ta regningen for internasjonaliseringen fremover. Om de unge studentene som ønsker å reise ut i verden for å lære skal bli enda mer gjeldstyngete, er det feil lommebok som betaler. Dette bidrar til samlet 16,5 millioner mer i gjeld bare i det kommende budsjettåret.
Om dette er et varsel på den konkrete politikken som skal følge regjeringens store visjoner, er ANSA bekymret for hva det vil ha å si for internasjonal mobilitet og med det også Norges fremtidige kompetanse og konkurransekraft. Internasjonal mobilitet er til stor samfunnsmessig og økonomiske nytte.
Gjennom studentutveksling får norske studenter internasjonale nettverk, nye tankeimpulser og en sterkere forståelse av andre kulturer og levesett. Det er jo nettopp derfor myndigheter og utdanningsinstitusjonene i Norge og i mottakerlandene har valgt å legge godt til rette for utveksling, og tilbyr en rekke økonomiske støtteordninger for dette. Så ikke kutt i stipendordningene, vi vet at de lønner seg.
Nylige artikler
Akademisk frihet er vår tids viktigste styreproblem
Ny regjeringsplan: Vil bruke universiteter for å få 30.000 unge i jobb
Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov
Dei er i gang med andre runde i arbeidslivet: — Kan ikkje berre gå heime
To studentar vart drepne i masseskyting under eksamen
Mest leste artikler
Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
Ouriginal fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
Svarer «langsom professor»: — Ikke mulig å drive toppforskning med norsk arbeidsmoral
Hardt ut mot stempel som ekstrem. — Orwellsk nytale
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel