eierskap og bygg

Regjeringen vurderer å kreve husleie for bygg universitetene selv eier

Bygg og eiendom til de fem universitetene som selv står som eiere er igjen under lupen. Regjeringen utreder ulike modeller for betaling, byggherrekonsepter og eierskap.

Veterinærbygget stod sentralt da Solberg-regjeringen ønsket å overføre bygg og eiendom til universiteter og høgskoler til Statsbygg i 2019/2020. Idrettshøgskolen måtte gi slipp på sine bygg, men de andre fem selvforvaltende insitusjoner slapp unna. Nå er Støre-regjeringen i gang med en ny utredning.
Publisert Oppdatert

De fem universitetene som eier sine egne bygg, er igjen urolige for at regjeringen skal ta fra dem forvaltningen av byggene, alternativt påføre dem nye kostnader på eiendommene.

Khrono kan avdekke at uroen har oppstått etter at Kunnskapsdepartementet er i gang med en utredning der et av alternativene som vurderes er å opprette et selskap à la Sykehusbygg, som ble etablert i 2014 og er eid av helseforetakene for å planlegge og stå for byggeprosjekter i helsesektoren.

Fakta

Konsulentenes anbefalinger fra 2018

Capgemini Invent utarbeidet i 2018 på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartement en områdegjennomgang med tittelen: Bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.

Noen av anbefalingene som ble overlevert i desember 2018, men først gjort kjent i universitets- og høgskolesektoren i mars 2019:

  • Modellen med selvforvaltende lokaler avvikles og erstattes med helhetlig forvaltning av lokalene i statlig sivil sektor i statens husleieordning i Statsbygg.
  • Overføringen gjøres skrittvis over minimum to år.
  • Store pågående prosjekter slik som Campus Ås på NMBU og mindre porteføljer av selvforvaltende lokaler med begrenset antall ansatte anbefales overført først.
  • De store universitetene, UiO, NTNU og UiB, har en betydelig portefølje av selvforvaltende lokaler og egne ansatte, som det minimum vil ta et par år å overføre til Statsbygg.

Totalt sett mente konsulentselskapet at kostnadene knyttet til lokalbruk i statlig sivil sektor vil kunne reduseres med 7-10 prosent innen 2025 og med 12-18 prosent innen 2030.

Capgemini leverte rapporten 14. desember 2018.

Kilde: Områdegjennomgang. Bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, Capgemini Invent

Et annet alternativ som vurderes er at universitetene må betale en avkastning på kapitalen som staten har lagt i byggene, som en slags husleie, etter at de har overtatt byggene og står som eiere.

Har sendt notat til departementet

De fem selvforvaltende universitetene er NMBU, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. De har nå sendt et felles notat til Kunnskapsdepartementet, med innspill på prosessen som er i gang. Notatet er utformet av eiendomsdirektørene ved universitetene.

Direktør ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Fossland, sier at prosessen med å se på eiendoms- og forvaltningsvilkårene til de fem universitetene, også kalt U5, er initiert av departementet.

— Vi har hatt en dialog, der vi i møter og til dels skriftlig har gitt våre innspill, sier han.

Fossland påpeker at det som utredes nå, er noe ganske annet enn det som var tilfellet i 2019, da det var snakk om å overføre eierskapet og forvaltningen av eiendommene til Statsbygg.

— Men det som er felles er at det dreier seg om hvilke eiendoms- og forvaltningsvilkår de fem universitetene skal ha, sier han.

Kommer til Stortinget

I statsbudsjettet for 2023 står det at regjeringen utreder alternativer for kapitalbelastning ved de selvforvaltende institusjonene i universitets- og høgskolesektoren og vil «komme tilbake til saken overfor Stortinget på egnet måte».

Hensikten er å gi bedre insentiver i vurderingen og gjennomføringen av nye bygg ved disse institusjonene, heter det.

Dette bekrefter Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono, men vil ikke på det nåværende tidspunkt si mer om saken.

Videre vil regjeringen utrede og eventuelt teste ut alternativer til den nåværende modellen for byggeprosjekter i statlig sivil sektor, herunder prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, går det fram av statsbudsjettet.

Våren 2022 ble det sagt at det kunne komme endringer i statsbudsjettet for 2023. Deretter forventet man endringer fra 2024, men dette kan også bli forskjøvet etter det Khrono kjenner til.

— Uheldig med ny prosess

I etterkant av områdegjennomgangen i 2019 hadde NMBU en tøff prosess med tanke på at Veterinærbygget. Regjeringen ønsket at det skulle forbli Statsbyggs eiendom, men bygget ble til slutt overført til universitetet i Ås.

Universitetsdirektør Lars Atle Holm er ikke kjent med detaljene i det nye utredningsarbeidet som regjeringen har igangsatt, og sånn sett har han ingen kommentar til dette arbeidet.

— Når det er sagt, så mener jeg det vil være uheldig å starte en ny prosess rundt dette nå. «Støvet» etter forrige områdegjennomgang har så vidt lagt seg, sier Holm til Khrono.

— Den gangen viste områdegjennomgangen at NMBU på en utmerket måte kan ivareta sin egen bygningsmasse på en profesjonell og kosteffektiv måte. Koblingen til å bruke universitetsområdet til utdanning og forskning underbygger også viktigheten av å kunne ha lokal selvråderett over egne eiendommer. Det gir fleksibilitet, og mer og bedre forskning og utdanning for pengene, understreker Holm.

Faller på rangering

Det står allerede dårlig til med den økonomiske autonomien for norske universiteter, sammenlignet med universiteter i andre europeiske land. Det får fram av en fersk rapport fra European University Association (EUA).

Den nye utredningen kan medføre ytterligere fall i autonomi sett med denne europeiske undersøkelsens øyne.

På et av de fire områdene — den økonomiske autonomien — kommer altså Norge dårlig ut i rapporten. Norge faller dessuten sammenlignet med forrige rapport.

Fallet forklares med at muligheten til å «stenge eller selge eiendommer er blitt ytterligere begrenset». Det vises også til at norske universiteter siden 2019 er forpliktet til å søke råd fra Statsbygg i eiendomsspørsmål.

Bakteppet er blant annet et krav som trådte i kraft i mars 2020, for statlige virksomheter, om å bruke Statsbygg som rådgiver når de skal inngå leieavtaler med en samlet verdi på over 30 millioner kroner. Dette er med andre ord nytt siden forrige EUA-rapport om universitetsautonomien.

Også urolige i 2019

De selvforvaltende universitetene var også svært urolige i 2019, etter at Finansdepartementet og Kommunaldepartementet hadde fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.

Der var konklusjonen at eierskapet for all eiendom i universitets- og høgskolesektoren burde overføres til Statsbygg og forvaltes derfra.

Saken var til politisk behandling i Stortinget våren 2020, og Fremskrittspartiet støttet ikke Solberg-regjeringens ønske om å overføre eierskapet for all eiendom i universitets- og høgskolesektoren til Statsbygg.

Dermed ble forslaget lagt bort, bortsett fra for Norges idrettshøgskole, som i likhet med de fem universitetene hadde vært selvforvaltende og selv utviklet sin campus.

Mange utspill mot dyre bygg

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har gjentatte ganger gått ut mot «svindyre» byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler og snakket om at festen er over.

Til Aftenposten sa han i januar 2022 at et utbyggerselskap kunne være et alternativ. Han varslet at Kunnskapsdepartementet skulle sette seg ned med Statsbygg og andre aktører for å se på forhold mellom pris og kvalitet, kontraktsmodeller og andre sider av byggingen.

— Staten har tenkt annerledes før. I sykehussektoren lagde man et eget selskap, Sykehusbygg, som bygger byggene. På veisiden lagde man Nye Veier. Jeg opplever at det var et ganske vellykket grep, sa han.

Nye Veier er et heleid statlig aksjeselskap ble etablert i 2016 som en spesialisert byggherreorganisasjon med oppdrag å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde hovedveier.

Endringslogg 15.03.2023, kl. 07.45: Kommentar fra Kunnskapsdepartementet lagt inn.

Powered by Labrador CMS