lederlønninger

Regjeringen setter tak på rektorlønn. Skal ikke tjene mer enn 1,6 millioner

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen må gå ned i lønn hvis hun gjenvelges for en ny periode i 2025.

Den neste rektoren ved Universitetet i Bergen blir omfattet av de nye reglene som sier at rektors godtgjørelse skal være på maks 1,6 millioner kroner. Her er dagens rektor Margareth Hagen (t.h) og Oddrun Samdal, som var motkandidat i rektorvalget, på en rektordebatt i 2021.
Publisert Oppdatert

Kunnskapsdepartementet har bestemt ny lønn for valgte rektorer. Ni høgskoler og universiteter har i dag rektorer som er valgt, og nylig sendte Kunnskapsdepartementet brev til disse om at det har endret lønnsreglene for rektorene.

Departementet har satt et tak på hvor stor godtgjørelsen til rektor kan være, avhengig av størrelsen på utdanningsinstitusjonen:

  • Liten institusjon: Maks 1,2 millioner kroner i lønn.
  • Mellomstor institusjon: Maks 1,4 millioner kroner.
  • Stor institusjon: Maks 1,6 millioner kroner.

Seks av de ni institusjonene havner i kategorien «liten», mens Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) er de eneste som har lov til å gi rektorene opptil 1,6 millioner i lønn (se faktaboks).

Tjener mer enn maksgrensa

Fakta

Godtgjørelse til valgte rektorer

Stor institusjon: Maks 1,6 millioner i året. Gjelder Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Mellomstor institusjon: Maks 1,4 millioner. Gjelder Universitetet i Agder.

Liten institusjon: Maks 1,2 millioner. Gjelder Kunsthøgskolen i Oslo*, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og Samisk høgskole.

*Har vedtatt å gå over til ansatt rektor fra 1. aug 2023

I dag har de fleste rektorene lønn rett oppunder de nye grensene. Men noen har en høyere lønn enn det som ville vært tillatt under det nye regimet.

Svein Stølen ved Universitetet i Oslo hadde ifølge universitetets årsmelding for i fjor 1,73 millioner i lønn.

Rektorene ved universitetene i Bergen og Agder, Margareth Hagen og Sunniva Whittaker, tjente ifølge årsmeldingene også litt over de nye grensene. De hadde henholdsvis 1,64 og 1,46 millioner i lønn i fjor, ifølge universitetenes årsmeldinger.

De nye reglene gjelder for rektorer som blir valgt etter 1. august i år. De får ikke tilbakevirkende kraft, så ingen går ned i lønn som følge av dette.

Må ned i lønn

Men departementet presiserer overfor Khrono at dagens regler kun gjelder ut inneværende valgperiode. Dersom en sittende rektor blir gjenvalgt, så vil nytt regelverk gjelde.

Det har da ikke tilbakevirkende kraft, og man kjenner vilkårene før man stiller til gjenvalg, skriver departementet til Khrono.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen vil dermed måtte gå ned 40.000 kroner i lønn hvis hun tar gjenvalg og blir valgt når inneværende valgperiode går ut i 2025.

Hun ønsker ikke å kommentere saken.

— Dette er et vedtak gjort av departementet. Jeg har ikke en rolle i denne prosessen og derfor synes jeg ikke det er naturlig at jeg kommenterer på det, skriver hun i en sms til Khrono.

— Tar hensyn til signaler om moderasjon

Departementet skriver at det har vurdert ulike modeller.

«Departementet har i sine vurderinger lagt vekt på at modellen skal være enkel og forutsigbar, samt at den tar hensyn til de tydelige signalene regjeringen har gitt om moderasjon i statlige topplederlønninger», står det.

Departementet mener den gamle avtalen var utdatert. Den hadde et mer intrikat system. Rektor fikk her et kronetillegg som tilsvarer differansen mellom lønn personen ville fått i sin ordinære stilling og en sammenfallende stillingskategori i statens lederlønnssystem, med et påslag på 10 prosent.

Kronetillegget skulle utgjøre minst 200.000 kroner for de minste institusjonene og minst 400.000 for de største. Denne avtalen ble sagt opp i fjor sommer.

Rektor skal ikke bestemme egen lønn

Ved utdanningsinstitusjoner med valgt rektor, er rektor også styreleder. Dette er grunnen til det er egne lønnsregler for valgte rektorer. Uten slike retningslinjer ville rektor vært med å bestemme sin egen lønn.

Ved universiteter og høgskoler der rektor er ansatt, er det også en ekstern styreleder.

Kunnskapsdepartementet skriver at de hvert år vil justere godtgjørelsen for sittende rektorer i tråd med lønnsoppgjøret for ledere i staten.

Stølen: En sak for styret

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo ligger i dag 130.000 kroner over det nye taket i lønn. Han ønsker ikke å uttale seg om taket som departementet har satt og som vil gjelde hans etterfølger.

— Det skal nok ikke en rektor ha så mye meninger om, det vil være en sak for universitetsstyret, sier Stølen, som likevel legger til:

— Jeg synes 1,6 mill er en bra lønn, jeg.

I dag ligger også universitetsdirektør Arne Benjaminsen over taket. Dermed kan man komme i en situasjon der direktøren tjener mer enn den valgte rektoren.

Bør det være slik i framtiden at universitetsdirektøren kan tjene mer enn rektor?

— Det er også noe universitetsstyret eventuelt må se på, sier Stølen.

Powered by Labrador CMS