nybygg for hav
—Regjeringen har én byggstandard for Oslo og en annen for Bergen
Det nye hovedsetet for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen har fått redusert byggebudsjettet. — Regjeringen har én standard for hovedstadsområdet, og en annen for Bergen, sier Frp-politiker.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vestlandspolitikere reagerer kraftig på at Nærings- og fiskeridepartementet har kuttet i rammen for nybygget som skal huse Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Kostnadsrammen er i forslag til statsbudsjett redusert med 330 millioner kroner. Fra det planlagte 3,5 milliarder til under 3,2 milliarder kroner.
Ikke på greip
Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) fra Hordaland reagerer sterkt på det foreslåtte kuttet i byggeramme på 330 millioner kroner.
— Det er tydeligvis en standard som gjelder for landbruksmiljøet på Ås og regjeringskvartalet i hovedstaden. Der pøses pengene inn, mens når det skal bygges i den maritime hovestaden er det kutt som gjelder, sier Njåstad. Han har sammen med stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) ladet harpunen foran neste ukes spørretime. Det var i Bergens Tidende Njåstad først tok opp saken.
— Vi skal grille fiskeriministeren på dette. Vi skjønner ikke at det fins grunner for å kutte i rammen for bygget der Havforskningen og Fiskeridirektoratet skal inn. Man kunne fått to slike bygg for det samme kostnad som de har brukt på NMBU på Ås. Det henger ikke på greip, sier Helge Andé Njåstad.
— Departementet sier de har skrudd ned veksten i antall ansatte?
— Ja og det bekymrer oss veldig. Det finnes krefter som vil flytte deler av direktoratet til Tromsø. Noe som er helt meningsløst med tanke på forsknings- og forvaltningsmijøet som er bygget opp i Bergen, sier Njåstad.
Bør ikke kutte
Også havforskningsdirektør Sissel Rogne er overrasket over kuttforslaget. Hun kjempet en hard lokal kamp med Universitetet i Bergen om plasseringen av nybygget, der Havforskningsinstituttet til slutt fikk det som de ville, med en plassering på Dokken i Bergen. Hun reagerer også på at budsjettrammen er redusert.
— Først og fremst når det gjelder statsbudsjettet er vi glade for at vi har fått klarsignal til oppstart et forprosjekt for nybygget. Det betyr at vi er over i en helt ny fase for byggeprosjektet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.
Hun viser til at nybygget på Dokken i Bergen er tenkt dimensjonert med tanke på vekst for forskningsfeltet fremover.
— Med tanke på regjeringens og stortingets ambisjoner for bio- og havøkonomi hadde vi lagt inn en vekst på én prosent årlig fremover, når det gjelder plassbehov. Nettopp for at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal kunne levere på forventningene som følge av disse ambisjonene, sier Sissel Rogne.
Nå skal prosjektet kvalitetssikres for at rammene skal være i tråd med forventninger og ambisjoner.
— Etter mitt syn bør vi på dette stadiet ikke kutte rammene til et nytt bygg. Samtidig er det uklart hva som ligger i det kuttet som er foreslått, sier Sissel Rogne.
Havforskningssjefen viser også til andre, lignende prosjekter.
— Det er også viktig å ta lærdom av erfaringene med bygging av tilsvarende kompliserte bygg. I mange tilfeller ser vi at man får budsjettsprekk fordi det er alltid uforutsette utfordringer og komplikasjoner. Dette tilsier at man ikke bør krympe et budsjett på det stadiet vi er nå, sier Sissel Rogne.
Lavere vekst
I svaret på et direkte spørsmål fra Helge André Njåstad, peker fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen på at det i utviklingen av statlige byggeprosjekt skal utøves god kostnadskontroll. «Og at det om nødvendig vurderes endringer som holder kostnadene nede samtidig som formålet med bygget ivaretas», skriver Ingebrigtsen i sitt svar til Njåstad.
I svaret nevnes det ikke noe om at ambisjonene er justert ned for det prestisjefylte prosjektet, men at det er lagt til grunn en lavere vekst i antall ansatte enn det som er planen.
«En av endringene som er gjort i prosessen fra revidert OFP til forslag om forprosjekt, er at bygget dimensjoneres for en lavere vekst i antall ansatte frem mot 2040 enn det som var lagt til grunn i konseptvalget», skriver fiskeri- og sjømatministeren.
Kutt må skje tidlig
Seniorforsker Morten Welde i forskingsprogrammet Concept ved NTNU har forsket på hva som har gått galt i store, statlige byggeprosjekter. Han kjenner ikke nybyggingsprosjektet til Havforskningen og Fiskeridirektoratet i detalj, men understreker at kutt i tidlig fase kan være viktig.
— Det er i en tidlig fase av et prosjekt det kan kuttes slik at det faktisk skjer noe med kostnadene. Da er mulighetene for å endre størst. Når byggingen er i gang vil det som regel være for sent, sier Welde.
Han understreker likevel at et kostnadskutt må ha en klar begrunnelse.
— Et kutt uten at det har en skikkelig begrunnelse vil som regel ikke føre til noen effektivisering, sier Welde.
Han ønsker ikke å si noe om et kutt i rammen på nybygget til Havforskningsinstiuttet og Fiskeridirektoratet er fornuftig eller ikke.
— Ofte øker kostnader i forprosjektfasen fordi det er brukerne som styrer og ikke pengene. Og det er jo også slik at brukerne her ikke skal betale regningen. Hadde det vært egne penger ville nok løsningene som velges ofte være billigere når det gjelder statlige byggeprosjekter, sier Welde.
Men det er ikke alltid at kostnadsøkninger er av det negative slaget.
—Det må understrekes at kostnader bare er et virkemiddel for å oppnå en effekt for samfunnet. Det kan godt være slik at det er fornuftig å øke kostnadene, så lenge samfunnsnytten av tiltakene vil være enda større, sier Morten Welde.
NMBU sprekk på 6 mrd
Welde mener flyttingen av Veterinærhøgskolen til NMBU på Ås er et grotesk eksempel på hvordan kostnadene kan øke.
Da prosjektet med å flytte Veterinærhøgskolen ble etablert i 2008, var ikke prosjekteringen gjennomført, og prislappen ble anslått til 2,3 milliarder.
Men da prosjektet ble vedtatt av Stortinget, var kostnadsrammen økt til 6,3 milliarder kroner. Denne høsten skal nybygget tas i bruk. I årets statsbudsjett har Statsbygg bedt om 350 millioner kroner mer, 200 av dem er direkte relatert til koronakonsekvenser. Dermed er samlet pris så langt oppe i 8,35 milliarder, 6 milliarder mer enn det første anslaget og 2 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok.
Virker underlig
Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) fra Hordaland mener det er grunn til å stille spørsmål ved kuttet i kostnadsrammen for det nye bygget til Havforskningen og Fiskeridirektoratet.
— Jeg er enig i at det virker underlig å kutte i rammen på det tidspunktet prosjektet er i nå. Slik jeg har oppfattet saken er det ingen endringer i ambisjonene for prosjektet eller for institusjonene som skal flytte inn der, sier Trellevik.
Han legger til at han ikke kjenner bakgrunnen reduksjonen byggebudsjettet.
— Det er klart det vil være noe å hente på å samlokalisere Havforskningsinstituttet, tidligere NIFES og Fiskeridirektoratet. Men jeg har ikke hørt at det er endringer i ambisjoner eller oppgaver som skulle tilsi at byggeprosjektet skulle ha en annen ramme, sier Trellevik.
Etter å ha lest svaret fra fiskeri- og sjømatiministeren, legger Trellevik til:
— Jeg forstår ikke grunnlaget for å nedjustere arealbehovet slik det vises til i svaret, skriver Trellevik i en epost til Khrono.
