LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskning og utvikling
Redd staten sløser penger på næringslivsprosjekter uten særlig forskning
Marianne Marthinsen er ny styreleder i Norce-konsernet. Nå er eks-politikeren bekymret for at staten bruker pengene på prosjekter næringslivet uansett ville realisert og som egentlig ikke handler om å fremme forskning.
Publisert
Marianne Marthinsen har ikke mindre enn fire perioder på Stortinget bak seg i en alder av 42 år. Hun har vært en sentral politiker for Arbeiderpartiet og partiets finanspolitiske talsperson. I dag er hun direktør for strategi, innsikt og analyse i bransjeorganisasjonen Finans Norge.
For fem måneder siden troppet hun på i vervet som styreleder i det turbulente forskningskonsernet Norce. Den forrige styrelederen, Tore Ulstein, hadde kastet kortene til fordel for konkurrenten Sintef, og styrets nestleder, Robert Bjerknes, har sittet som styrets leder i en mellomfase.
Klar for å gå av
— Vi er tross alt i akademia, da er obligatorisk å spørre om din formelle bakgrunn?
— Min høyeste fullførte utdanning er vel hva du spør om? Jeg har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Så jeg er oppdratt ved Økonomisk institutt der.
— Du har hatt en rekke nøkkelposisjoner som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hvordan oppleves det å gå av som sentral politiker?
— Jeg var klar for å gå av en god stund. Da dagen først kom, opplevdes det befriende. Men jeg var spent på om dragningen mot sirkuset og det å være i begivenhetenes sentrum ville dukke opp. Men den har jeg i liten grad hatt. Det er fint og givende å få bidra på andre arenaer.
Ikke helt uten sirkus
Marthinsen peker på verdien av å se problemstillinger fra et annet ståsted enn tidligere. Hun er i dag direktør for strategi, innsikt og analyse i bransjeorganisasjonen Finans Norge og sitter dermed på andre siden av bordet i forhold til å være politiker som utformer rammene i samfunnet. Det samme gjelder posisjonen som styreleder i Norges nest største forskningskonsern.
— Og rampelyset greier du deg altså godt uten?
— Ja, jeg har aldri vært drevet av noe slikt. Så på den måten er jeg nok ikke en fullblods sirkushest.
En fornemmelse av sirkus fikk nok Marthinsen da hun i oktober i fjor inntok styrelederposisjonen i forskningskonsernet Norce. Som lyn fra klar himmel valgte konsernsjef Kristin Wallevik å gå av, etter det hun kalte «dypt urimelig» medieomtale knyttet til Walleviks ektefelle og forretningsvirksomhet.
Dermed måtte den ferske styrelederen sørge for å få midlertidig konsernledelse på plass og er nå midt i rekrutteringen av en permanent toppsjef.
— I hvilken grad kjente du til Norce fra før?
— Ganske overfladisk, det skal jeg være ærlig på. Norce var litt i sideblikket. Noen av prosjektene kjente jeg til, i et forskningsinstitutt med forankring på Vestlandet. Det skal Norce fortsatt være. Men jeg ble veldig tiltalt av ambisjonene konsernet har om å ta en nasjonal posisjon.
Robust organisasjon
— Det har vært noen turbulente år med kutt, oppsigelser og sjefsavganger i Norce. Hvordan preger dette selskapet i dag?
— Jeg fikk veldig tidlig melding om at sittende konsernsjef igjen måtte gå. Med bakgrunn i historikken ble jeg urolig for at avgangen skulle gi energi til gamle konflikter og at bølgene skulle gå høyt igjen. Men det har ikke skjedd. Dette viser at organisasjonen kunne håndtere en slik avgang uten å miste fokus. Det tjener til Kristin Walleviks ære, at hun har fått til en robusthet i selskapet etter en så turbulent periode.
— Noen vil si at det er en lang veg fra finansbransjen til styreledervervet i Norce. Hva tenker du om dette selv?
— En lang veg er det for så vidt. Men jeg føler meg privilegert som får ha en fot flere steder. Det å få ha overblikket over instituttsektorens samfunnsrolle og finansbransjens posisjon er veldig givende.
For lite forskning
— Hvilket inntrykk har du av forskningssektoren?
— Vi har et solid forskningsmiljø i Norge og noen som ligger helt i front i verden. Som tidligere politiker vil jeg si at det — i alle fall delvis — er et resultat av forskningspolitikken som har vært ført. Men vi har noen større strukturelle problemer som bekymrer meg. Målet om at næringslivets FoU-innsats skal opp på to prosent av bruttonasjonalproduktet har vi hatt i snart 20 år, men det har stått nesten stille. Siden 2001 har innsatsen økt fra 1 prosent til 1,1 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Norce-styrelederen mener at virkemidlene påvirker utviklingen på dette feltet. Blant annet handler disse om Skattefunn-ordningen, der næringslivet får gunstige skattefradrag for penger som brukes til godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter. Men statistikken viser at det i stor grad er utviklingsprosjekter ordningen benyttes til, og ikke prosjekter der forskningsmiljøene er involverte.
— Jeg er bekymret for at en stor del av statens midler til næringslivet brukes i prosjekter som uansett ville blitt gjennomført og har en for liten forskningskomponent i seg, sier Marianne Marthinsen.
Skeptisk til «makeover»
Den tidligere politikeren er ikke sikker på om forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes totale «makeover» er det som skal til for at næringslivet skal ta mer forskning i bruk. Hun tror mye kan gjøres på andre måter.
— Jeg er usikker på om det er en radikal overhaling som trengs. Mye kan oppnås ved å skru litt på bryterne som er tilgjengelige. Men staten må være risikoavlaster i prosjekter hvor det faktisk foregår forskning. Dersom ikke kaster vi bort mye penger. En slik bevisstgjøring og virkemidler som følger med, tror jeg vil ha effekt, sier Marianne Marthinsen.
Bygger ned instituttsektoren
Som styreleder i Norce kan hun ikke unngå å fremheve instituttsektorens rolle for å anvende forskning i samfunnet. Her vil Marthinsen ha virkemidler både gjennom Forskningsrådet og ordninger rundt de såkalte næringsrettede forskningsmidlene som styres av blant andre Næringsdepartementet. Disse midlene ble utsatt for betydelige kutt i årets statsbudsjett.
— Jeg lurer på om næringsministeren forstår at ved kutt i de næringsrettede forskningsmidlene bidrar han til nedbygging av instituttsektoren.
— Forsknings- og høyere utdanningsministeren har sagt at dette ikke er en villet utvikling?
— Jo, men det er ikke noe som bare har skjedd. Det er en sammenheng mellom hvordan virkemidlene utformes og hvordan næringslivet tar disse i bruk. Når det gjennom Skattefunn-ordningen kan hentes ut midler til et IKT-prosjekt og man kan få gunstige skattefradrag, så gjør næringslivet det. Jeg synes det er betimelig å spørre om det er en god bruk av statlige midler, sier Marthinsen.
Skiller viskes ut
Det er naturlig å spørre en relativt ny styreleder i et av landets største forskningskonsern om hvordan hun ser på skillet mellom universiteter og høgskoler på den ene siden, og instituttsektoren på den andre. Og de faglige debattene som ofte følger de samme skillene med grunnforskning på den ene siden og det anvendte på den andre.
Marthinsen tenker seg om, og ber om å få slå fast som premiss at grunnforskning er helt avgjørende for et samfunn. Og at noen av de viktigste vitenskapelige gjennombruddene er kommet som følge av grunnforskning, funn som neppe ville kommet gjennom anvendte forskningsløp.
— Jeg har med interesse fulgt diskusjonen i kjølvannet av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, der regjeringen har sluttet seg til tankene om at arbeidsdelingen mellom UH-sektoren og instituttsektoren er gått litt ut på dato. Nå drives det stadig mer anvendt forskning ved universiteter og høgskoler. Og i Norce drives det også forskning som ligger tett på grunnforskning, der forskerne jobber nesten som de var ansatt på et universitet.
Vanskelig å endre universitetene
Marthinsen mener likevel det er noen forskjeller som det er hensiktsmessig å ta vare på. Selv om det gjennomføres en total overhaling, slik statsråd Ola Borten Moe har varslet.
— På universitetene er forskningsmiljøene typisk bygget opp rundt en professor som har sine stipendiater og jobber rundt grunnleggende problemstillinger. Mens forskningsmiljøene i instituttsektoren er organisert rundt operative prosjekter og så tas den anvendte kunnskapen med inn i neste prosjekt. Dette er en vesensforskjell. I tillegg er eksempelvis Norce spredt langs kysten og har følgelig en sterkere geografisk nærhet til problemstillingene og lokal forståelse for næringslivet vi skal løse problemer for. Dette er det viktig å ta vare på, sier Marthinsen.
— Så her bør instituttene få råde grunnen?
— Jeg tror iallfall det blir vanskelig å få universiteter og høgskoler til fylle en slik rolle. Jeg tror heller ikke det er hensiktsmessig og kan i verste fall påvirke grunnforskningen ved institusjonene negativt.
Leter etter synlig toppsjef
Ved siden av de aller største spørsmålene på systemnivå, jobber styrelederen i disse dager med å finne hvem som skal styre Norce-skuten videre på permanent basis. Søknadsfristen til den ledige konsernsjef-jobben gikk ut 3. februar. Marthinsen er opptatt av å rekruttere en kandidat som setter Norce enda mer på kartet.
— Denne prosessen er ikke så langt unna ferdig. Og går det som vi håper vil vi presentere ny konsernsjef i god tid før sommeren, sier Marthinsen.
— Hva vil være det viktigste for Norce-konsernet fremover?
— Det er fortsatt viktig å jobbe med den interne kulturen. Jeg oppfatter ikke at det er problemer slik som tidligere. Men å få tatt i bruk det store tverrfaglige potensialet som ligger i organisasjonen er vesentlig. Det har gått mye tid og mange krefter til interne prosesser siden opprettelsen. Men nå kan vi ta et skritt videre, sier Marthinsen og legger til at disse oppgavene blir helt sentrale for den nye konsernsjefen.
— I tillegg mener jeg Norce skal ta større plass eksternt. At vi i større grad skal synes i diskusjonene om instituttsektoren og rammevilkårene for denne sektoren.
Utfordrer Sintef
— Sintef trenger en utfordrer?
— Hehe, jeg synes iallfall det er veldig sunt for forskningssektoren at det kommer en ordentlig utfordrer til Sintef. Det har jeg veldig sansen for, sier Marthinsen, og understreker at det å synes i offentligheten blir en viktig oppgave for den nye topplederen i Norce.
Her mener Marthinsen at ikke bare Norce, men forskningssektoren generelt også har noe å gå på.
— Å være hakket mer synlig hadde ikke skadet. Det handler om å delta i samfunnsdebatten. Ikke bare om sektorens vilkår, men bidra med resultater som forskes frem. Selv om jeg vet at dette er et dilemma i forhold til energi brukt på publikasjonspoeng og så videre. Der er instituttsektoren etter mitt syn bedre posisjonert enn resten av forskningssektoren. Det må vi ta vare på.
Fisk til kjøkkenet
— Ok, da lar vi fag være fag. Hva er ditt beste gjøremål for å koble av?
— Fiske! Mannen min og jeg har fisket mye i Oslofjorden, men den er mer eller mindre død. Han er imidlertid fra Vestlandet og vi har skaffet oss et nedlagt fiskebruk på Bømlo. Så nå blir det fisk.
— Da blir det Bømlo i påsken?
— Ja, nytt kjøkken skal på plass, det er hovedprosjektet nå. Så håper jeg det blir litt tid til å dra på fjorden innimellom.
