Kommentar

Redaktøren takker for kritisk refleksjon om Khrono

Khrono skal ikke drive med forskningsformidling og er ikke et «organ for» landets universiteter og høgskoler. Men nyhetsdekningen vår av kunnskapssektoren kan helt sikkert bli enda bedre og bredere, skriver redaktør Tove Lie.

Her er deler av Khronos redaksjon i april 2013.
Tove Lie
Kommentar:
Publisert Sist oppdatert

Takk til professor Jon Arild Johannessen ved Høyskolen Kristiania for både ros og en kritisk refleksjon om Khrono. Debatt om og interesse for hva Khrono holder på med, setter jeg pris på. 

Slik jeg leser Johannessen så synes han det er for lite stoff om undervisning, forskning og formidling og for mye administrasjon og ledelse i avisen. Han viser at det finnes hederlige — men for sjeldne — unntak. Med litt mer velvillig lesning over tid, tror jeg Johannessen ville sett at det han kaller «unntakene» nok er ganske hyppige. Khrono er ikke noe «organ for» landets universiteter og høgskoler i den forstand. Vi er en redaksjonelt uavhengig nyhetsavis 

Men for å slå det fast med en gang: Det er eksplisitt uttalt og bestemt at Khrono ikke skal drive med forskningsformidling. Den delen har våre «eiere» overlatt til forskning.no og det oppdraget utfører vår søsterpublikasjon på en utmerket måte. 

De elleve høyere utdanningsinstitusjonene som finansierer Khrono bidrar også i finansieringen av forskning.no. Så de to mediene utfyller hverandre, og konkurrerer kun på enkelte nyheter. Forskning.no er Nordens største nettbaserte kanal for forskningsformidling. Khrono er en nyhetsavis for kunnskapssektoren og skriver også om forskning, men da mer om rammebetingelsene for forskning, organisering, tildelinger, forskningsetikk og forskerhverdagen som sådan. 

Publisering av forskningsfunn — dersom de ikke handler om akademia og høyere utdanning — er i utgangspunktet ikke Khronos bord. 

Akademia og landets universiteter og høgskoler både var, og er fortsatt, et underdekket stoffområde i norske medier, som det er i en rekke andre land. Khrono har de siste årene utviklet seg fra 2012 til å være en lokalavis ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus og til ambisjonen om å bli hele landets kunnskapsavis. 

Elleve høyere utdanningsinstitusjoner står bak Khrono og gjør jobben vår mulig. Fra nyttår er vi fristilt på en måte som gjør at enda flere kan komme inn som medlemmer i Foreningen kunnskapsavisen Khrono, som gir spennende utviklingsmuligheter for et enda bredere medlemskap.

Les også: Khronos plattform, redaksjon og verdigrunnlag

Det siste året har Khronos nisjeområde vært høyt på agendaen i det nasjonale nyhetsbildet, blant annet med NTNU-rektor Anne Borgs avgang og flere statsråders avgang etter enten aksjekjøp eller fusk med masteroppgaver. Dette har selvfølgelig også preget Khronos nyhetsdekning, og fusk og straff for fusk har vært tema i Khrono i lang tid før Sandra Borch og Ingvild Kjerkol gjorde tema enda mer aktuelt.

At regjeringen sier klart «at festen er over» for universiteter og høgskoler og at stillingskutt vil være normalen framover, er en ny virkelighet for de mange som jobber i akademia — og vil også få konsekvenser for både forskning og undervisning. Det dekker vi grundig. De politisk prioriteringene av høyere utdanning og forskning og rammene for akademia framover, er en viktig debatt å ta. Den debatten hører naturlig hjemme i Khrono, og jeg er glad for stort engasjement i Khronos spalter. 

I tillegg har vi de siste årene bygd opp en utenriksdekning på nisjen vår også, med en korrespondent plassert i Brussel. Å heve blikket utover landets grenser er også noe mange av leserne våre setter pris på. Men vi har også hatt omfattende dekning av studentenes psykiske helse og konsekvenser for undervisning og universiteter, opptakstall, fusk, bruk av kunstig intelligens, vitenskapelig publisering og møte med enkeltmennesker i akademia. 

Og Khrono kan bli bedre, både når det gjelder valg av saker og vinklinger og bredde og nisje. Selvfølgelig. Dette jobber vi med kontinuerlig. Og ris og ros hjelper videre på veien. Khrono har vokst i antall lesere og sidevisninger hvert eneste år siden start. I 2023 bikket vi 16 millioner sidevisninger, og også i år ligger vi an til vekst.

Vi er fortsatt bare i startgropen på et aldri så lite medieeventyr som er unikt, og som jeg vet at mange — også i våre naboland misunner Norge. Og avisen har også bidratt til en større kunnskap om og synlighet av høyere utdanning og universitetenes og høgskolenes samfunnsbidrag og roller i Norge. Det er også en viktig del av samfunnsoppdraget til Khrono, selv om Johannessen synes det er for snevert.

Jeg siterer en refleksjon fra medieprofessor og tidligere styreleder ved OsloMet, Trine Syvertsen:
«Jeg er jo medieviter og kan bruke litt store ord. Det er mediene på mange måter som skaper nasjoner og fellesskap. Medier skaper sektorer også. Før Khrono hadde ikke jeg noen følelse av å være med i en sektor», sa hun i et intervju. 

Den refleksjonen har vi også med oss videre. 

tove lie nisjeavis jon arild johannessen kritikk kommentar nyheter khrono
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS