Redaktøren takker for kritisk refleksjon om Khrono

Takk til professor Jon Arild Johannessen ved Høyskolen Kristiania for både ros og en kritisk refleksjon om Khrono. Debatt om og interesse for hva Khrono holder på med, setter jeg pris på. 

Slik jeg leser Johannessen så synes han det er for lite stoff om undervisning, forskning og formidling og for mye administrasjon og ledelse i avisen. Han viser at det finnes hederlige — men for sjeldne — unntak. Med litt mer velvillig lesning over tid, tror jeg Johannessen ville sett at det han kaller «unntakene» nok er ganske hyppige. Khrono er ikke noe «organ for» landets universiteter og høgskoler i den forstand. Vi er en redaksjonelt uavhengig nyhetsavis 

Debatt ● jon-arild Johannessen

Khrono — En kritisk refleksjon

Men for å slå det fast med en gang: Det er eksplisitt uttalt og bestemt at Khrono ikke skal drive med forskningsformidling. Den delen har våre «eiere» overlatt til forskning.no og det oppdraget utfører vår søsterpublikasjon på en utmerket måte. 

De elleve høyere utdanningsinstitusjonene som finansierer Khrono bidrar også i finansieringen av forskning.no. Så de to mediene utfyller hverandre, og konkurrerer kun på enkelte nyheter. Forskning.no er Nordens største nettbaserte kanal for forskningsformidling. Khrono er en nyhetsavis for kunnskapssektoren og skriver også om forskning, men da mer om rammebetingelsene for forskning, organisering, tildelinger, forskningsetikk og forskerhverdagen som sådan. 

Les også fra 2018:

OsloMet-styret sa ja: Khrono tredobler og åpner Brussel-kontor

Publisering av forskningsfunn — dersom de ikke handler om akademia og høyere utdanning — er i utgangspunktet ikke Khronos bord. 

Akademia og landets universiteter og høgskoler både var, og er fortsatt, et underdekket stoffområde i norske medier, som det er i en rekke andre land. Khrono har de siste årene utviklet seg fra 2012 til å være en lokalavis ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus og til ambisjonen om å bli hele landets kunnskapsavis. 

Elleve høyere utdanningsinstitusjoner står bak Khrono og gjør jobben vår mulig. Fra nyttår er vi fristilt på en måte som gjør at enda flere kan komme inn som medlemmer i Foreningen kunnskapsavisen Khrono, som gir spennende utviklingsmuligheter for et enda bredere medlemskap.

Les også: Khronos plattform, redaksjon og verdigrunnlag

Det siste året har Khronos nisjeområde vært høyt på agendaen i det nasjonale nyhetsbildet, blant annet med NTNU-rektor Anne Borgs avgang og flere statsråders avgang etter enten aksjekjøp eller fusk med masteroppgaver. Dette har selvfølgelig også preget Khronos nyhetsdekning, og fusk og straff for fusk har vært tema i Khrono i lang tid før Sandra Borch og Ingvild Kjerkol gjorde tema enda mer aktuelt.

At regjeringen sier klart «at festen er over» for universiteter og høgskoler og at stillingskutt vil være normalen framover, er en ny virkelighet for de mange som jobber i akademia — og vil også få konsekvenser for både forskning og undervisning. Det dekker vi grundig. De politisk prioriteringene av høyere utdanning og forskning og rammene for akademia framover, er en viktig debatt å ta. Den debatten hører naturlig hjemme i Khrono, og jeg er glad for stort engasjement i Khronos spalter. 

Les også fra 2016: 

Aviseier Rice vs avisredaktør Lie

I tillegg har vi de siste årene bygd opp en utenriksdekning på nisjen vår også, med en korrespondent plassert i Brussel. Å heve blikket utover landets grenser er også noe mange av leserne våre setter pris på. Men vi har også hatt omfattende dekning av studentenes psykiske helse og konsekvenser for undervisning og universiteter, opptakstall, fusk, bruk av kunstig intelligens, vitenskapelig publisering og møte med enkeltmennesker i akademia. 

Og Khrono kan bli bedre, både når det gjelder valg av saker og vinklinger og bredde og nisje. Selvfølgelig. Dette jobber vi med kontinuerlig. Og ris og ros hjelper videre på veien. Khrono har vokst i antall lesere og sidevisninger hvert eneste år siden start. I 2023 bikket vi 16 millioner sidevisninger, og også i år ligger vi an til vekst.

Vi er fortsatt bare i startgropen på et aldri så lite medieeventyr som er unikt, og som jeg vet at mange — også i våre naboland misunner Norge. Og avisen har også bidratt til en større kunnskap om og synlighet av høyere utdanning og universitetenes og høgskolenes samfunnsbidrag og roller i Norge. Det er også en viktig del av samfunnsoppdraget til Khrono, selv om Johannessen synes det er for snevert.

Jeg siterer en refleksjon fra medieprofessor og tidligere styreleder ved OsloMet, Trine Syvertsen:
«Jeg er jo medieviter og kan bruke litt store ord. Det er mediene på mange måter som skaper nasjoner og fellesskap. Medier skaper sektorer også. Før Khrono hadde ikke jeg noen følelse av å være med i en sektor», sa hun i et intervju. 

Den refleksjonen har vi også med oss videre. 

LES OGSÅ:

Khrono vant årets Fagpressepris 2014