Reagerer på overbooking: —Dette vil føre til dårligere kvalitet på studiene

Fredag formiddag ble tallene fra Samordna opptak lagt fram, som viser at rekordmange har fått tilbud om studieplass.

Samtidig har cirka 20 prosent, eller 28.000 kvalifiserte søkere, ikke fått et studietilbud så langt.

Direktør i Unit, Terje Mørland, presenterte tallene, og trakk fram at utdanningsinstitusjonene har sendt ut studietilbud til langt flere enn det man har plass til, som en del av en planlagt overbooking. Hvert år faller en del studenter fra i løpet av studieåret og man har historisk sett truffet godt med å gi tilbud til flere studenter enn det er studieplasser.

Tallene han viser til betyr at det høsten 2020 møtte 6,6 prosent flere studenter enn det man hadde plass til. Dette er en økning fra 3,3 prosent i 2019.

Samordna opptak

Nytt honours-tilbud rett inn på opptakstoppen

— Må sitte på gulvet

Leder av NITO Studentene, Linn Robin Andersen, reagerer på overbooking på IKT-studier. Det er 105 prosent overbooking på IKT-studier, mot 92 prosent i fjor. Det betyr at i snitt er det tildelt to tilbud om studieplass per planlagte studieplass.

— Dette vil føre til dårligere kvalitet på studiene. Det blir ikke ressurser til å følge opp alle, og kapasiteten i forelesningssaler, leseplasser og seminarundervisning er ikke tilstrekkelig. Det er allerede vanlig at studenter må sitte i ganger og på gulvet i første semester, sier Andersen i en pressemelding.

Les også: Her finner du alle hovedfakta om opptaket

Andersen mener universiteter og høyskoler spekulerer i hvor mange studenter de kommer til å miste på førsteåret for å sikre at de er fullbooket gjennom de senere studieårene. Samtidig skaper dette kvalitetsproblemer som fører til at flere faller fra, mener hun.

— Dette er en ond sirkel der studiestedene tar opp flere for å fylle siden mange faller fra, men det fører også til at folk faller fra nettopp på grunn av dårlig kvalitet på grunn av overbooking.

— Stort udekket behov

 Studentleder i Tekna Erlend Hermansen gleder seg det økende antallet unge som ønsker å studere IKT-fag.

— Unge vil være med på digitaliseringen av samfunnet. Da er det viktig og riktig at også antallet studieplasser økes.

Han viser til at antallet kvalifiserte førstevalgsøkere som ønsker seg til IKT-studier har økt med 1,6 prosent sammenlignet med i fjor. Antallet som har fått tilbud om studieplass økte med 14,9 prosent, til 2634 plasser.

— Det er et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og kompetansebehovet vil være økende de kommende årene. Da må ikke kvalifiserte studenter møte stengte dører når de søker seg til IKT-fagene, sier Hermansen.

Mener det er for få studieplasser

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, trekker fram antallet søkere som ikke har fått studieplass.

— Det er urovekkende at rekordmange unge, 27.875, i dag får beskjed om at de ikke får studieplass og må sette livet på vent. For de mange unge, som var klare for å ta fatt på studietida i august, er dette dramatisk og noe vi kunne unngått om regjeringen hadde støttet Arbeiderpartiets forslag om flere studieplasser, sier Solberg i en pressemelding.

Han mener høyreregjeringen har vært passive i møte med den stadig økende interessen for å studere og de mange som står utenfor arbeidslivet.

— Konsekvensene av dette faller på de mange unge voksne som nå må sette livet på vent og finne noe annet å gjøre til høsten. Det blir ikke lett.

Solberg er klar på at man må ta grep for få ned avslagstallene og gi flere mulighet til å ta utdanning. Arbeiderpartiet har derfor tatt til orde for å opprette minst 3000 flere studieplasser i året enn høyreregjeringen.

— Dette er tall som betyr noe. Med vår politikk for utdanning over hele landet, ville langt flere som denne uka har blitt skuffa av avslag fått mulighet til å starte studietida si i august.

Bekymret for lærerutdanningene

Solberg peker på nedgangen i antall søkere til lærerutdanningene som urovekkende.

— Lærermangelen er allerede stor, og det er rekordmange ukvalifiserte som underviser i norske klasserom. Vi trenger også langt flere sykepleiere og mer IKT-kompetanse, derfor har vi ikke råd til at unge som ønsker seg til disse fagene får et avslag i mailboksen, sier Solberg.

Ved UiT Norges arktiske universitet ser de med bekymring på søkertallene til grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Stort sett alle kvalifiserte søkere får plass på programmene som tilbys både i Tromsø og Alta.

— Dette er en utvikling vi har sett over tid. Behovet for lærere er stort og vi må fortsette arbeidet med å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv – samtidig som yrket må få høyere status i samfunnet, skriver prorektor Wenche Jakobsen i en pressemelding.

Fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler, tror nedgangen kan henge sammen med det høye presset på læreryrket under pandemien, og etterlyser en felles dugnad for å heve engasjementet for en sårt tiltrengt yrkesgruppe.

— Nå er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og praksisfeltet går sammen om å finne ut hvordan vi hever vilkår, status og interesse for læreryrket, skriver hun i en pressemelding.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Rekordhøy kvinneandel

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) viser årets Samordna opptak-tall at det er stadig flere kvinner som mottar tilbud om studieplass. Av de som har mottatt et studietilbud fra NHH er 43,7 prosent kvinner, mot 42,9 prosent i fjor.

— NHH jobber hardt og systematisk for at våre engasjerte og dyktige studenter skal speile mangfoldet i samfunnet rundt oss. En god kjønnsbalanse er en av flere målsetninger på dette området, og jeg er derfor meget godt fornøyd med en kvinneandel som nærmer seg 45 prosent, sier NHH-rektor Øystein Thøgersen.

Ved Nord universitetet er det stor etterspørsel etter nye helse- og sosialfaglige utdanninger. Nord universitet tilbyr flere nye bachelorutdanninger på ulike studiesteder. Sosialt arbeid, som i tillegg til Bodø og Mo i Rana, nå også tilbys i Levanger, har godt over seks søkere per plass.

— Det er gledelig å se at søker- og tilbudstallene til Nord universitet øker også i år. Kandidatene våre er etterspurte og viktige for utviklingen av Norge, og en stor andel av våre kandidater jobber i Nordland og Trøndelag, skriver prorektor for utdanning Levi Gårseth-Nesbakk i en pressemelding.

samordna OPPTAK

Bare 18 prosent menn på helse- og sosialfagene

Deltidsstudier på topp

Ved VID vitenskapelige høgskole tror de at de har truffet en nerve med de nye deltidsstudiene i helsefag. Årets tall viser nemlig at de nye deltidsstudiene i vernepleie og sykepleie har de høyeste opptakskravene.

Nedre poenggrense for ordinært opptak til deltidsstudiet i vernepleie i Sandvika var på hele 58,3 poeng. Tilsvarende tall for sykepleie på samme studiested var 56,8, og det høyeste for sykepleie siden VID ble etablert i 2016.

— VID er veldig godt fornøyd med både antall søkere og at våre studier tiltrekker seg studenter som har et svært godt grunnlag for å gjennomføre studiene. Det er ekstra gledelig i år at dette særlig har slått til for våre nye satsninger på Helgeland og i Sandvika, skriver rektor Bård Mæland i en pressemelding.

Ved Høgskolen i Østfold er det svært godt fornøyd med opptakstallene til språkstudier.

Årsstudium i spansk er studiet det er vanskeligst å komme inn på ved høgskolen, hvor poenggrensen ble 57,1 på ordinær kvote.