samordna OPPTAK

Bare 18 prosent menn på helse- og sosialfagene

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, er tross kjønnskiller i studievalg, glad for årets opptakstall.

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.
Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.
Publisert

Totalt 17.186 søkere har fått tilbud om en studieplass ved NTNU. Dette er 451 flere enn i fjor. 1882 av de tilbudte studieplassene er i Gjøvik, og 1366 er i Ålesund.

Fakta

Disse 10 studiene har høyest opptakskrav i årets opptak ved NTNU

  1. Medisin
    Ordinær kvote: 68,6
    Førstegangskvote: 62
  2. Medisinsk og biologisk kjemi
    Ordinær kvote: 67,6
    Førstegangskvote: 60,2
  3. Industriell økonomi og teknologiledelse
    Ordinær kvote: 65,9
    Førstegangskvote: 61,6
  4. Psykologi, profesjonsstudiet
    Ordinær kvote: 65,7
    Førstegangskvote: 57,7
  5. Nanoteknologi
    Ordinær kvote: 63,2
    Førstegangskvote: 61
  6. Datateknologi
    Ordinær kvote: 63,1
    Førstegangskvote: 60
  7. Økonomi og administrasjon, årsstudium
    Ordinær kvote: 62,6
    Førstegangskvote: 53,3
  8. Kybernetikk og robotikk
    Ordinær kvote: 62,5
    Førstegangskvote: 60,3
  9. Industriell design
    Ordinær kvote: 61,6
    Førstegangskvote: 57,5
  10. Arkitekt
    Ordinær kvote: 60,6
    Førstegangskvote: 55,7

Kilde: NTNU

— Mange av våre studier er svært attraktive, og vi tiltrekker oss godt kvalifiserte søkere til bredden av våre programmer. Studietilbudet ivaretar samfunnets behov for ny kompetanse, noe vi blant annet ser gjennom god søkning til våre nyopprettede programmer, og til koronarelaterte studieplasser tildelt våren 2020 som har blitt videreført, sier prorektor for utdanning Marit Reitan i en pressemelding fra NTNU.

Flere menn på psykologi

Andelen med menn på psykologistudiet ved NTNU har gått opp fra 21 prosent i fjor til 27 prosent i år. Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, sier at dette kan være en effekt av kjønnspoeng.

— Samtidig er det flere faktorer som påvirker kjønnsfordeling på et studium. Jeg ønsker ikke å trekke noen konklusjon på om kjønnspoeng har effekt eller ikke på dette studiet før vi har gjort grundigere analyser, sier Reitan.

Kjønnsfordelingen for mottakerne av tilbud om studieplass ved NTNU er 44,9 prosent menn og 55,1 prosent kvinner. Innenfor helse- og sosialfagene er kvinneandelen 82 prosent, på sivilingeniørstudiene 40 prosent og på lærerutdanningen er den 71 prosent.

— Jeg må vel si at vi ikke ser noen effekt av de rekrutteringstiltakene vi gjør, men at vi selvfølgelig vil fortsette å prioritere dette. Endring av kjønnsbaserte valg til utdanning er tunge prosesser, sier Reitan.

— Hvorfor er det så store forskjeller?

— Det er nok mange faktorer som forklarer utdanningsvalg. Det handler kanskje både om samfunnsmessige forventninger, status og kjønnsrollemønstre, trekker Reitan fram.

Økte opptakskrav

Flere studier innenfor helse- og sosialfagene, lærerutdanningene og samfunnsfagene har fått økte opptakskrav. Samtidig har teknologistudiene blitt enda vanskeligere å komme inn på.

— Har «koronakullet» påvirket opptakskravene?

— Dette er noe vi ikke kan si noe sikkert om, men som vi ønsker å undersøke og diskutere nærmere. Vi mener at det må gjennomføres nasjonale analyser i regi av Samordna Opptak for å se nærmere på mulige effekter av manglende slutteksamen for elever fra videregående skole de to siste årene, svarer Reitan.

Glad for å tiltrekke seg gode teknologistudenter

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Magefølelsen er veldig god etter første opptak. Det er særlig gledelig ut fra NTNUs nasjonale rolle som teknologiuniversitet at vi har så mange svært godt kvalifiserte søkere til de femårige masterprogrammene i teknologi sier Reitan til Khrono. Samtidig understreker hun betydningen av å ha godt kvalifiserte søkere innenfor viktige samfunnsområder som lærerutdanning og helse- og sosialfag, sier Reitan

— Er ikke de store økningene skremmende for søkerne? Kan det virke umulig å komme inn på drømmestudiet for noen?

— Det er ikke noe som tyder på at det skremmer vekk søkere, tvert imot så har vi lange ventelister. Samtidig kan det være behov for å se hvordan søkere vurderes og rangeres. KD har nettopp satt ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning der jeg deltar. Jeg ser fram til å gå nærmere inn i diskusjonene om disse spørsmålene, sier Reitan.

Powered by Labrador CMS