Reagerer på «drittpakke»-kommentar om kunnskaps­ministerpost

1. oktober skrev Dagens Næringsliv at de erfarte at det er sannsynlig at Arbeiderparti-politiker Anniken Huitfeldt blir kunnskapsminister, selv om hun egentlig ønsker seg utenriksministerposten.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad skrev samme dag at «mange mener» at Jonas Gahr Støre bør tenke seg godt om før Anniken Huitfeldt blir utenriksminister. Kommentaren gjenga anonyme kilders beskrivelse av Huitfeldt.

I Dagbladet reagerer flere anonyme kilder i Arbeiderpartiet (Ap) på dette, og kaller lanseringen av Huitfeldt som kunnskapsminister for en «drittpakke».

Lanseringen ble tolket som et direkte angrep på Huitfeldt i en situasjon der hun selv umulig kan ta til motmæle.

«Det vi ser er utvilsomt en drittpakke mot Anniken», uttaler en Ap-kilde til Dagbladet.

Dagens statsråd på feltet, Venstres Guri Melby, mener derimot Kunnskapsminister-posten bør løftes som en av de gjeveste rollene i regjering.

— Det er en gavepakke å bli kunnskapsminister, sier hun til Dagens Næringsliv.

At det er en gavepakke heller enn en drittpakke er både Dag Rune Olsen, Sunniva Whittaker og Svein Stølen enige i. De er rektorer ved henholdsvis UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.

les også:

I Hurdal diskuteres det. Høyre vil bygge ut på Nesna

— Veldig merkelig

Khrono har spurt de tre rektorene hva de tenker hvis det stemmer at Arbeiderpartiet ser på kunnskapsministerposten på denne måten.

— Det håper jeg er feil. Jeg har stor tillit og tiltro til at Ap ser nytten og verdien av nettopp kunnskapsministerposten, som den viktigste i videreutviklingen av Norge. Jeg skjønner at Anniken Huitfeldt nok har større fortrinn mot utenriksfeltet, men det betyr ikke at denne posten ikke kan bekles av mange andre gode kandidater. Jeg håper at Ap og Sp prioriterer denne statsrådposten så høyt at de setter sine aller aller beste til denne posten, sier Dag Rune Olsen.

Også Sunniva Whittaker stusser over «drittpakke»-formuleringen.

— Dette synes jeg er et veldig underlig med tanke på at Norge er midt i en omstillingsprosess som vi kun kan lykkes med om vi utvikler ny kunnskap. Kunnskapsminister-posten er en av de aller viktigste postene i en regjering, sier Whittaker.

Svein Stølen sier han er opptatt av å få en god kunnskapsminister.

— Skulle Anniken Huitfeldt få kunnskapsminister-posten er det en av de viktigste jobbene i regjeringen. Det er en veldig sentral rolle. En kunnskapsminister kan virkelig gjøre en forskjell for Norge på lang sikt, sier han og fortsetter:

— Det er den posten jeg er mest opptatt av for sektoren. Jeg er opptatt av at ministeren styrer over de store linjene, og at vi får holde på med resten. Etter min mening bør vi vurdere å holde oss med én kunnskapsminister.

les også:

Valgforsker: «Ap putter på et sterkt navn hvis de tar kunnskap»

Uenig i om det trengs en eller to

Stølen tror mye av grunnen til at det har vært så mange stortingsmeldinger knyttet til forskning og høyere utdanning de siste årene handler om at det har vært en egen forsknings- og høyere utdanningsminister.

— Det har vært litt i overkant, sier han.

UiA-rektor Sunniva Whittaker er ikke enig med Stølen i at det bare bør være én minister på dette feltet.

— Utdanning og forskning er svært viktige felt. At én minister skal ha ansvar for alt fra barnehage til forskning virker veldig omfattende. Jeg har forståelse for Stølens synspunkt, men jeg tror mye kan løses med god dialog mellom de to statsrådene, sier hun.

Whittaker er opptatt av å få en minister som har forståelse for universitets- og høgskolesektoren og er villig til å lytte.

— Det er en veldig mangfoldig sektor, og det er viktig med forståelse for dette, sier hun.

Dag Rune Olsen mener begge løsninger kan ha sine fordeler.

— Det kan være en fordel med delt statsrådpost her, men da må ikke forskning og høyere utdanning bli en juniorstilling. Fordelen når dette er samlet er at det kan bli en tyngre statsrådpost. Ulempen da er at forskning og høyere utdanning kan bli mer oversett. Det er helt avgjørende hvilken tyngde som legges i den posten , sier han.