Reagerer på at «alle» får stats­støtte, men ikke de

— Skal økonomien gå rundt, så er det studentene som må betalte alt. De er eneste inntektskilde. Skal det være slik i en høgskolesektor? spør styreleder Svein Harsten. 

— Stemoderlig behandling

NSKI tilbyr fire bachelorprogrammer i regi, manus, skuespillerfag og musikkteater. Om lag 170 studenter må betale en årlig avgift på vel 100.000 for å studere ved høgskolen. Tidligere het skolen Norsk skuespillerinstitutt. 

Samtidig har høgskolens ledelse sett at det årlig settes av penger i statsbudsjettet til å finansiere en rekke andre private høgskoler. I fjor ble det bevilget 2.2 milliarder kroner til dette formålet. De siste seks årene har NSKI argumentert for at de også bør ha glede av denne potten, men uten å lykkes. 

— Det undrer meg at vi får den litt stemoderlige behandlingen av en utdanningsinstitusjon som er etterspurt av en hel bransje, der studentene får jobb etterpå og vinner priser. Dette er forskjellsbehandling, sier Harsten. 

studiepoeng

Har gyldig bachelor, men OsloMet vil ikke godta den

54.000 for ett semester

Studentrådsleder Kristoffer Strømme merker det på lommeboka at studentene selv må betale det bachelorutdanningen koster. Han går andreåret på skuespillerlinja. 

— Det er urimelig og gir liten mening av NSKI Høyskole ikke får statsstøtte. Det fører til at studieavgifta vår blir høy. 

Strømme skryter av at både høgskolen og lærerne er helt fantastiske. NSKI er den eneste høgskolen i Skandinavia som baserer seg på Method Acting. Dette er en teknikk, enkelt forklart, som handler om at skuespillernes gjennom sine egne erfaringer kan skape karakterer, roller og situasjoner. 

Strømme betalte 54.000 kroner i semesteravgift i høst. Han sier det absolutt er et tema blant studentene hvorfor de må betale så mye. 

— Vi lurer fælt på hvorfor det må være slik.

Krav om akkreditering

Bachelorprogrammene ved høgskolen er godkjent av Nokut, men det følger ikke automatisk med statsstøtte av en slik godkjenning. 

Det som har forkludret saken for NSKI Høyskole, er at Stortinget i 2019 innførte et krav om at private høgskoler må ha institusjonsakkreditering, altså selv mulighet til å opprette utdanningstilbud, for å motta statsstøtte. Samtidig gir ikke slik akkreditering rett til statstilskudd. 

De private høgskolene har fått en frist til 2030 for å få slik akkreditering. Samtidig ble det innført et unntak fra dette kravet dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov.

Selv om NSKI har fått akkreditert sine bachelorprogram, har de ikke anledning til selv å opprette studier uten å gå via Nokut. For å få statsstøtte, må de falle inn under unntaksbestemmelsen. Det er unntaket de har brukt når de har søkt om statsstøtte. 

Det samme gjelder musikkhøgskolen Limpi. 

statsstøtten ryker

Kan bli kroken på døra for flere private høgskoler

Politikere taler NSKIs sak

Representanter fra Ap, Sp og SV på Stortinget har engasjert seg i saken. I forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet i fjor levert de inn en merknad hvor det står:

«Dette flertallet merker seg at NSKI Høyskole og LIMPI ikke har fått innvilget søknader om støtte. Dette flertallet understreker videre at det unike tilbudet som gis ved NSKI Høyskole og LIMPI supplerer hva andre høgskoler tilbyr, er og viktige studietilbud for sine felt.»

Grete Wold i SV fulgte opp saken i et skriftlig spørsmål til statsråd Sandra Borch, der hun spurte om statsråden vil jobbe med NSKI Høyskole og LIMPIs situasjon og følge opp flertallet intensjon fra Stortinget. 

Vil at potten fordeles på flere

Før Khronos intervju med Harsten og rektor Øyvind Frøysland i forrige uke, hadde de et møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch. Der fikk de ingen lovnader. Samtidig ble det antydet at hvis stortingsflertallet ønsker at departementet foretar seg noe, må det få beskjed om hvilket beløp det er snakk om. 

— Det neste vi må gjøre, er å fortelle politikerne i Utdannings- og forskningskomiteen som heier oss fram, at de må be om at det blir bevilget 15 millioner over statsbudsjettet, sier rektor Øyvind Frøyland. 

Både rektor og styreleder ser for seg at dette bør løse seg enkelt ved at NSKI Høyskole får 15 millioner av potten på 2,2 milliarder. 

I dag er de 2.2 milliardene fordelt på 15 private høgskoler. For eksempel fikk Høyskolen for dansekunst bevilget vel 2 millioner i 2023. 

— Går på personlige relasjoner

At en del private høgskoler får statsstøtte mens NSKI ikke får det, mener de skyldes tilfeldigheter og god lobbyisme. 

— NSKI har ikke helt skjønt det politiske spillet og ikke jobbet for å få sterke bånd til politikere på Stortinget. Har du det, så får du statsstøtte, er min opplevelse av situasjonen. Det går bare på personlige relasjoner og handler om å mase og mase, så nå kommer jeg til å bombardere dem med e-poster framover, advarer styreleder Harsten. 

studiebarometeret

Her er studentene mest og minst fornøyd

Unntak skal tolkes strengt

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier til Khrono at hjemmelen for å gi unntak fra kravet om institusjonsakkreditering for å få statsstøtte, skal tolkes strengt. Det særlige samfunnsmessige behovet må være stort. De private høgskolene har fått en frist til å bli institusjonsakkreditert fram til 2030. 

Først var fristen 2025, så ble den utvidet til 2030.   

Rektor Øyvind Frøyland reagerer på at Kunnskapsdepartementet tolker unntaket fra kravet om slik akkreditering så strengt og at de peker på bestemte samfunnsmessige behov. Slike behov er kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og nødvendig for å ha gode velferdstjenester. 

— Hvordan forsvarer de denne tolkningen opp mot de kunstfagskoler som allerede har statsstøtte uten å ha institusjonsakkreditering? Disse skolene har nå fått 5 nye år på å få slik akkreditering. Det hele virker meget uryddig og tilfeldig. 

Selv ønsker NSKI Høyskole på sikt også å bli institusjonsakkreditert. Men de sier at den økonomiske situasjonen er så prekær at en slik søknad kommer i annen rekke. 

Om NSKI får statsstøtte eller ikke, er noe Sandra Borch ikke vil gå inn på nå. 

— Regjeringas budsjettforslag blir lagt fram 6. oktober, og jeg kan ikke kommentere det konkrete innholdet før det.