Dypt inne i de telemarkske skoger beskyldes bachelorutdanningen i friluftsliv for strukturell rasisme. Studenter krever at instituttet anerkjenner rasismen og at pensum revurderes.

Black lives matter — i skogen

Rasisme i vinden

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bø i Telemark (Khrono): Studenter og ansatte ved friluftslivstudiet i Bø er vant til å ferdes i ulent terreng. Sammen klatrer de opp bratte fjellskrenter, rafter ned buldrende elvestryk og forserer sprekker i isbreene.

Sammen søker de ly for vinden.

Men landskapet den lille utdanningen med 40 studieplasser nå befinner seg i, er plutselig ukjent. En ny vind kom overraskende på, og kanskje spesielt for hardbarkede friluftsforelesere.

I sommer fikk nemlig instituttet et brev fra seks studenter. Der skriver studentene at de vil adressere «den latente strukturelle rasismen pensum ved friluftslivstudiet er med på å vedlikeholde».

De seks studentene ber om en konkret plan for følgende fire krav.

  • Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving må anerkjenne at strukturell rasisme er et problem ved institusjonen.
  • Undervisere må forholde seg kritisk til pensum og drøfte det nåværende verdenssyn som pensum representerer i klasserommet.
  • Pensum må revurderes og det må aktivt letes etter viktige og kvalifiserte tekster som kan sette det hvite, vestlige og nasjonalistiske perspektiv i dagens pensum i perspektiv.
  • Rasisme må også problematiseres ved instituttet forøvrig. Hvis det ikke er ansatt noen med bakgrunn fra utenfor vesten eller med annen hudfarge enn hvit, er det aldri tilfeldig.

Hva vil studentene egentlig?

Reprodusere rasisme gjennom stillhet

Khrono hadde mandag en avtale om å intervjue studentene bak brevet, men studentene trakk seg fra intervjuet av private årsaker.

I brevet skriver de imidlertid at pensum ved friluftslivstudiet i høy grad er skrevet av hvite menn fra Vesten. I definisjonen av folk fra «Vesten», ramser studentene opp at det gjelder mennesker fra Europa, Nord-Amerika, New Zealand, Australia og hvite europeere og amerikanere som er oppvokst i vestlige kolonier. Samer, grønlendere, innfødte fra New Zealand, Australia og Nord-Amerika er ikke medregnet, og det er heller ikke etniske og rasemessige minoriteter i vestlige land.

«Kvinner er marginalt representert, og folk utenfor vesten er stort sett fraværende. Hvilken litteratur som står på pensum i bestemte fag er ikke tilfeldig, og likeledes er fravalget av litteratur på pensum heller ikke tilfeldig», skriver de seks friluftsstudentene.

Er strukturene som sitter i veggene her ved Universitetet i Sørøst-Norge i Bø, rasistiske?

Institutt for idrett, kroppsøving og friluftsliv i ei bygd i Midt-Telemark kommune, er gjennom sin manglende representasjon fra andre enn hvite, vestlige tekster på pensum, med på å reprodusere rasisme gjennom fravær og stillhet, heter det.

«Vi synes at det utgjør en stor mangel i vår utdanning, at vi kun blir presentert for «hvit viten». «Hvit viten» er ikke universell viten. Det handler ikke om kvoter eller å avskrive «klassikere» eller litteratur av hvite menn, men om at vi forholder oss aktivt og kritisk til det læringsrom og det pensum vi arbeider med. Det handler om diskusjonen, gjennomsiktighet og å stille de nødvendige spørsmål», skriver studentene.

De legger også ved to forskningsartikler, som ser på hvordan hvithet preger fysisk undervisning: «A whitewashed curriculum? The construction of race in contemporary PE (physical education, journ.anm.) curriculum policy» fra 2015, av professor Fiona Dowling ved Norges idrettshøgskole og professor emeritus Anne Flintoff fra Leeds university, og «The wages of whiteness: confronting the nature of ivory tower racism and the implications for physical education» fra 2011, skrevet av de kanadiske forskerne Delia D. Douglas og Joannie M. Halas.

«Hold nu op!»

...var den første reaksjonen til instituttleder Annette Bischoff ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving.

Bichoffs danske uttrykk betød imidlertid ikke at studentene faktisk skulle slutte eller holde opp — det var et uttrykk for overraskelse.

Annette Bischoff, instituttleder ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving

— Jeg ble overrasket og tenkte at «oi, det var voldsomt» og at jeg måtte finne en klok måte å møte det på, sier Bischoff, som har vært tilknyttet studiestedet i Bø siden 1993.

Etter det Khrono forstår skal tematikken aldri ha blitt løftet opp gjennom studentdemokratiet eller andre kontaktpunkter mellom studenter og ledelse.

— Jeg sa til at studentene, som jeg synes er tøffe, at vi måtte ha et møte fordi dette ikke kunne ligge sommeren over. Jeg ønsket å hjelpe dem inn i en form der vi sammen kunne finne ut av det.

Det har resultert i at instituttet i slutten av januar skal holde det de kaller en «fagkritisk dag». Studentene er selv satt i førersetet for dagen, da friluftslivfaget skal sees på med et kritisk blikk.

Instituttlederen sier hun tror en fagkritisk dag kommer godt med, og at hun håper studentene bruker den fagkritiske dagen til å belyse det som er deres kritikk av pensum. Samtidig understreker hun at faget friluftsliv som studentene har rettet søkelyset mot, er et ungt fag og forskningsområde med et relativt begrenset tilfang av pensumlitteratur.

— Friluftsliv er en nordisk tradisjon, og derfor er det mange hvite menn og noen få kvinner på pensum. Men innen friluftsliv finnes det også perspektiver som drøfter bruken av friluftsliv i arbeidet med for eksempel inkludering, sier Bischoff.

— Er det strukturell rasisme ved friluftslivsstudiet i Bø?

— Nei, jeg vil si at det er det ikke. Men alle strukturer i vår kultur kan fjerne- eller forsterke de ulikhetene som er mellom mennesker. Det kan vi diskutere, og det gjør vi hele tiden. For eksempel diskuterer man om karaktersystemer tar høyde for ulikhet eller ikke, om idrett og friluftsliv er inkluderende eller ekskluderende aktiviteter og så videre.

Andre Horgen er dosent ved friluftslivsstudiene i Bø. Han er åpen for innspill fra studentene, men samtidig stiller han spørsmål han håper de skal svare på.

Et forpliktende brev

«Med ett befant både friluftslivet og friluftsstudiene seg "woke-landskapet"», skrev dosent ved friluftslivsstudiet, Andre Horgen, i Khrono tidligere i år.

Det er første og siste gang brevet fra de seks studentene er omtalt, inntil nå. Horgen skriver at dialog er måten å møte initiativ som dette på. Det får han støtte i fra instituttleder Bischoff.

— Her snakker vi sammen. Dialog, dialog, dialog, messer Bischoff.

Horgen skriver i sitt innlegg at det han kaller «woke-bevegelsens» perspektiver kan bidra til årvåkenhet rundt spørsmål som angår sosial rettferdighet, identitet og etnisitet knyttet til friluftsliv som fenomen og fagområde.

Samtidig advarer han mot et overdrevent fokus på rase og hudfarge, og at man kan ende med å se rasisme der ingen andre ser rasisme.

Han legger ikke skjul på at han er kritisk til sider av det studentene hevder, og sier til Khrono at han ville omtale brevet fordi det fortjener debatt.

— Jeg tok utgangspunkt i Frank Rossaviks tekst om rasisme fra i sommer. Problematikken fortjener offentlighetens lys på godt og vondt. Både problemet strukturell rasisme og direkte rasisme, og også formen på debatten, må diskuteres offentlig, sier Horgen.

Jeg mener jo et sånt brev og et sånt initiativ forplikter, ikke minst ved en akademisk institusjon.

Andre Horgen

Han oppfordrer studentene til å svare ham.

— Jeg legger ikke skjul på at jeg er kritisk til sider ved det de har kommet med, og jeg ville uttrykke meg i tekst fordi man da får tid til å i ro og mak veie ord og argumenter. Det gjelder også studenter, så jeg vil egentlig oppfordre til et motsvar der studentene prøver sine argumenter offentlig. Jeg mener jo et sånt brev og et sånt initiativ forplikter, ikke minst ved en akademisk institusjon.

Ønsker seg svar: Andre Horgen, dosent ved USN, vil gjerne lese mer om hva studentene tenker.

— Du tenker det er «lite akademisk» hvis man skulle skrive et brev og deretter stenge seg inne og ikke diskutere?

— Ja, og det er en viktig debatt å løfte opp og ut, i tillegg til å ta den på campus. Ser du til Kunsthøgskolen er debatten nesten for stor for campus.

— Debatten er nesten for stor for campus, men ser du til Kunsthøgskolen er vel også noe av frustrasjonen blant ansatte kanskje at debatten er for overordnet og lite konkret?

— Jeg håper at man kan peke på noe konkret på den fagkritiske dagen. Man peker i brevet for eksempel på at man har bare hvite ansatte, men her er vi ti personer og det er vanskelig for oss å representere et mangfold. Vi er ikke på listen over foretrukne yrker blant etniske minoriteter, så det er rett og slett en praktisk utfordring med tanke på rekruttering. Jeg tenker det er andre spørsmål som kan ha mer å si for deltakelse i friluftsliv, som for eksempel klassespørsmål. Nå er det en fagkritisk dag på gang og der er jeg og vi åpne for innspill. Jeg håper studentene vil konkretisere og komme med innspill til hvordan vurdere pensum og faglige perspektiver, og jeg er spent på innholdet, sier Horgen.

— Var det overraskende at denne debatten skulle havne også her inne i skogen?

— Det er vanskelig å tenke seg noe mer privilegert enn en friluftslivsstudent. Vi er ekstremt privilegerte som kan forske og studere det som egentlig er et overskuddsfenomen. Vi har et studium hvor vi tidvis lever og bor med studenter på tur, vi får tette relasjoner. Men det kom som lyn fra klar himmel. Vi har møter med tillitsvalgte jevnlig og akademia er full av faglig diskusjon og rom for innspill. Men disse innspillene har aldri kommet før.

Jo Grønlund, universitetslektor ved idrett, og Andre Horgen, dosent ved friluftslivutdanningen utenfor campus i Bø.

Ukjent om flere støtter studentene

— Man vil jo ikke ende opp med steile fronter.

Det er Jo Grønlund, universitetslektor og leder for faggruppen ved idrettsfag i Bø, som har fått ansvaret for å koordinere arbeidet med studentenes fagkritiske dag.

— Det vi fra instituttets side har gjort er å ønske et kritisk blikk på hva vi gjør på friluftsliv velkommen. Vi har full tillit til at studentene kan gjøre et godt arbeid. Derfor vil vi ha en fagkritisk dag der vi kan se på hvordan vi driver frilufts- og idrettsfag. Det er studentene som står for dagen, forteller Grønlund.

Han ser til andre steder, der resultatet har vært en polarisert debatt, og sier det er noe det lille studiestedet vil unngå.

— Vi vil unngå en polarisert debatt, og heller gi rom for diskusjon om strukturell ulikhet. Jeg tenker det kan være fint å lage fagkritisk dag hvert år, der vi kan sette faget under kritikk innen flere temaer, sier Grønlund.

Jo Grønlund koordinerer studentenes arbeid og kontakt med instituttet i forbindelse med den fagkritiske dagen.

— Har du noe inntrykk av om dette har oppslutning blant andre studenter enn de som har skrevet under?

— Disse studentene studerer friluftsliv, og vi har gitt dem mulighet til å snakke med andre som studerer idrett også. Men jeg har ikke målt temperaturen på det på noen måte. Jeg vet ikke om disse seks studentene representerer et omforent syn, men jeg setter pris på at de aktivt viser sitt syn på saken.

— Hvis man skal ta inn andre tekster på bakgrunn av andre kriterier enn før, så vil det jo fortrenge annet pensum. Er det allerede begrenset plass i pensum?

— Jeg vil si at fagplaner, studieplaner, emneplaner er alltid åpne for revisjon. Det er en vanskelig tematikk å angripe rent faglig på friluftsliv, og det vil kreve noen faglige vurderinger av pensum. Men vi er åpne for å se på det og belyse det. Når det blir en fagkritisk dag, vil det bli diskusjon i faggruppen ved studiet. Når de løfter det, skaper det diskusjon, forteller Grønlund, som legger til at også studentene har vært åpne for instituttets innspill.

Jeg har ikke behov for en helt generell debatt om globale perspektiver på strukturell rasisme.

Annette Bischoff

Program: «To be announced»

Men så var det dét da. Klarer man påvise rasisme ved instituttet i Bø?

Khrono har ikke fått stilt studentene det spørsmålet. Men både Bischoff, Grønlund og Horgen håper på konkretiseringer.

— Jeg mener vi på våre studier ikke har behov for en helt generell debatt om overordnete perspektiver på strukturell rasisme, sier instituttleder Bischoff.

Studentene opplyser til Khrono at de har vært i kontakt med flere som kan tenke seg å hjelpe dem, men at de ennå ikke har spikret noe program og at de lærer mye underveis.

Finnes det strukturkritikere som, satt på spissen, har fjellsko på beina og padleårer i hendene?

— Det blir spennende å se hva studentene finner ut av og belyser på fagkritisk dag. Klarer studentene å belyse faget fra sine perspektiver, så er det fint, sier Grønlund.

Instituttleder Bischoff sier at hun etter foreløpige utkast til program vil utfordre studentene på å være mer fagspesifikke.

— Jeg har sett programmet og ser at det ligger an til å bli et mer generelt program om strukturelt rasisme. Men jeg mener man må holde det til våre fag. Vi kan ikke ta hele det globale perspektiv inn på friluftslivsstudiet i Bø. Men det er flott med studenter som vil noe og som ønsker å forbedre verden.

— Det er viktig å gjøre det konkret?

— Det er viktig å knytte dette til våre fag. Vi kan snakke om black lives matter, ulikhet, kvinner og menn og så videre, men det viktige er at vi fokuserer debatten på vår egen del av verden, mener instituttleder Bischoff.

LES OGSÅ

Powered by Labrador CMS