Førsteamanuensis Espen Andersen på <span class="caps">BI</span> mener at den omfattende rapporteringen som foregår på universiteter og høgskoler kan virke mot sin hensikt og gå utover studiekvaliteten.
Førsteamanuensis Espen Andersen på BI mener at den omfattende rapporteringen som foregår på universiteter og høgskoler kan virke mot sin hensikt og gå utover studiekvaliteten.

Refser for mye rapportering

Førsteamanuensis Espen Andersen på BI går hardt ut mot rapporteringsveldet på universiteter og høgskoler, som han mener hemmer god studiekvalitet.

Publisert   Sist oppdatert

Førsteamanuensis på BI, Espen Andersen, mener rapporteringsveldet i universitets- og høgskolesektoren ikke belønner god studiekvalitet. Selv er Andersen foreleser både på BI og på Harvard.

— Hvis du vil bli den foreleseren som forandrer studenters liv, så blir du det på tross av rapporteringsveldet, ikke på grunn av det. Vår evne til å formidle blir ikke belønnet gjennom disse systemene, sier han.

Fjollete rapporter

På et seminar som Research and Educational Network (REN) arrangerte på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig, tok Andersen til orde for å kutte ned på rapportering. Praksisen med å aggregere data i rapporter bør heller erstattes av beregninger, ifølge Andersen.

— Vi har noe fjollete som kalles årsregnskap, og noe som kalles selvangivelse og årsregnskap. Hvorfor skal man egentlig lagre årsrapporter i Brønnøysund når man når som helst kan gå inn og gjøre beregninger som viser hvordan situasjonen er på et gitt tidspunkt, spurte han.

Hvis du vil bli den foreleseren som forandrer studenters liv, så blir du det på tross av rapporterings-veldet, ikke på grunn av det.

Espen Andersen
Førsteamanuensis BI

Vi har noe fjollete som kalles årsregnskap, og noe som kalles selvangivelse og årsregnskap.

Espen Andersen
Førsteamanuensis BI

REN er et samarbeidsforum for kompetanseheving innen IT-basert læring, som er en del av Innovasjon Norge. Det består av aktører innen forskning, utdanning og næringsliv og HiOA er et av medlemmene. Andersen var en av flere foredragsholdere på seminaret, som handlet om ledelse og digital kompetanseutvikling.

— Demotiverende med rapportering

— Det er et veldig demotiverende arbeid å drive med rapportering. Alt som stjeler tid fra det du egentlig skal gjøre er en uting, sier Andersen til Khrono.

På Høgskolen i Oslo og Akershus skal kvalitetssikringssystemet opp til annengangs behandling i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 10. desember.

Det skjer etter at det først ble underkjent av NOKUT ifjor høst. Tirsdag 24. november forelå den nye innstillingen fra den sakkyndige komiteen, og denne gangen vender de tommelen opp for systemet på HiOA.

Les også: Anbefaler å godkjenne HiOAs kvalitetssystem

Systemet omfatter en stor rapporteringsmengde, blant annet med fakultetsrapporter som baserer seg på instituttrapporter, programrapporter og emnerapporter. I tillegg må høgskolen rapportere inn et stort antall data til Database for høgre utdanning (DBH), og den enkelte forsker må rapportere inn til forskningsdatabasen Cristin, for å nevne noe.

Varsler om stor rapportmengde

Nå har NOKUTs sakkyndige komité gått inn for å godkjenne kvalitetssystemet, men påpeker:

«Høyskolen bør vurdere om dagens opplegg for rapportering om utdanningskvalitet er for omfattende og dermed ikke bærekraftig. Det er meldt om for stort rapporteringstrykk ved høyskolen. HiOA må følge utviklingen tett og stadig vurdere om opplegget kan forenkles», står det i rapporten.

Espen Andersen oppfordrer til å spørre om rapporteringen egentlig bidrar til kvalitet.

— Spørsmålet er om det fører til kvalitet eller om det leder til dysfunksjonell aktivitet. I virkeligheten er poenget med kvalitetssikringssystemet å vise at man har et system. Det er ikke det formelle systemet som skaper kvalitet. Da bør man heller gi den enkelte tillit og midler og konkrete krav til hva det vil si å være vitenskapelig ansatt, i stedet for å måle og kontrollere hele tiden, sier han.

Vanskelig å se for seg

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) ved Høgskolen i Oslo og Akershus synes det er vanskelig å se for seg at sanntidsinformasjon kan erstatte rapporter, for eksempel når det gjelder dataene som høgskoler og universiteter må rapportere inn til Kunnskapsdepartementet.

— Espen Andersens innspill om sanntidsinformasjon er en besnærende tanke. Det er jo unektelig litt rart at på mange av indikatorene som det årlig rapporteres på til departementet burde kunne vært beregnet gjennom året. Men siden eksamen må avlegges før studiepoeng og grad blir oppnådd så er akkurat det litt vanskelig å se for seg, sier hun.

Hun erkjenner at det er en fare for at rapporteringsiveren kan ta overhånd.

— Det bør vi definitivt unngå - det er en balanse. Samtidig har vi et behov for å vite hvor skoen trykker, og hva som er problemet slik at vi kan forbedre oss. Og det er der evalueringene kommer inn. Studentenes tilbakemeldinger brukes både gjennom emneevalueringer og gjennom analyser av studentundersøkelser og av resultatene fra studiebarometeret, sier hun.

Et viktig verktøy

Brattland viser til at kvalitetssystemet nå brukes aktivt på hele HiOA, og at det er bred medvirkning.

— Resultatet er transparens i kvalitetsarbeidet som gir gode muligheter for læring på tvers i institusjonen. Et kvalitetssystem er et viktig verktøy, men uten at det tas i bruk og uten at informasjonen går videre i organisasjonen har systemet liten verdi. Vi opplever stor interesse for våre utredninger og analyser fra fakultetene fordi de bidrar til økt kunnskap om forhold innenfor utdanningene som har betydning for kvaliteten i studiene. Jeg opplever at fagmiljøene er opptatt av resultater fra undersøkelser og evalueringer nettopp fordi de ønsker å forbedre sin undervisning og sitt pedagogiske opplegg, sier hun.