studentboliger
Rapport viser hvordan bygging av studentboliger kan gå raskere
Det er uproblematisk å definere studentboliger som eget arealformål i plan- og bygningsloven, ifølge ny rapport. — Positivt signal, sier leder av Samskipnadsrådet som håper på raskere byggeprosesser.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Oslo Economics i samarbeid med NIBR vurdert om studentboliger bør defineres som et eget arealformål i plan- og bygningsloven.
Kommer studentboliger inn i plan-og bygningsloven, kan byggeprosessen for studentboliger gå raskere.
«Det er etter vår vurdering ikke prinsipielt sett problematisk å definere studentboliger som eget arealformål» slår rapporten fast.
Raskere byggeprosess
I dag gir ikke plan- og bygningsloven hjemmel for å regulere arealbruk etter eieform eller type beboere, som for eksempel eldreboliger, flyktningeboliger og studentboliger.
Kommunene ønsker å endre dette og å få studentboliger som eget arealformål i loven. Det samme har blant annet Norsk studentorganisasjon og Samskipnadsrådet ønsket i mange år.
— Fordelen med å få det inn i plan- og bygningsloven, er at selve byggeprosessen kan gå fortere. Den kommunale prosessen vil gjennomføres mye raskere enn om vi skal gjennom den vanlige kverna vi har i dag, forklarer leder i Samskipnadsrådet, Hans Erik Stormoen.
Han peker på at de for eksempel kan få et veikryss som et rekkefølgekrav fra en kommune når det skal bygges studentboliger, noe som igjen fører til at byggeprosessen tar lengre tid enn ønsket.
— Og det er ikke noe som er så gjeldende for studentboliger. Man kan sørge for at studentboliger får fritak fra slike rekkefølgekrav, påpeker han.
— Nå slår denne rapporten fast at det ikke er problematisk. Hva tenker du om det?
— Dette syns jeg er et positivt signal. Så håper jeg politisk ledelse tar det med videre i arbeidet med tanke på å endre loven.
Behov for grundigere kartlegging
Rapporten viser til at en endring i plan- og bygningsloven er relevant for kommunenes behov for å sørge for etablering av studentboliger ved campusområder eller i andre utpekte områder. Men den tar ikke stilling til om de skal anbefale eller ikke anbefale å endre loven.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, uttalte tidligere i sommer til Bergens Tidende at regjeringen vurderer om plan- og bygningsloven bør endres for å sørge for at flere studentboliger blir bygget.
«For å gi en anbefaling av om forslaget bør eller ikke bør innføres, er det behov for en bredere utredning av forslaget i tråd med utredningsinstruksens krav enn det som har vært mulig innenfor rammene av dette notatet. Det er blant annet behov for en grundigere kartlegging og vurdering av hvilke virkninger forslaget vil ha for ulike sentrale interessenter som studenter, utbyggere og studentsamskipnader.» heter det i rapporten.
Tøffe budrunder
Oslo Economics og NIBR har undersøkt hvilke utfordringer flere byer har med oppføring av studentboliger.
I Trondheim påpekes de at studentsamskipnaden har problemer med å nå opp i budrunder om tomtene.
«Siden samskipnaden konkurrerer med alle andre utviklere om arealer nær campus, er Trondheim kommune opptatt av at dersom det hadde vært mulig å markere et område for studentboliger i kommuneplanen vil dette forbeholdt arealene til studentformål og påvirket prisforventningene hos grunneier tilsvarende. De mener at en slik ordning ville løst noe av kostnadsproblemet, og vært et skritt i riktig retning.» heter det i rapporten.
Regjeringen vurderer lovendringer
— I Hurdalsplattformen er det slått fast at vi skal bygge 3 000 nye studentboliger årlig i regjeringsperioden. Endringer i plan- og bygningsloven er et av kravene som vi vurderer. I tillegg vil regjeringen vurdere endringer i kostnadsrammen som gjør det enklere for studentsamskipnaden å bygge nye studentboliger, svarer statssekretær Kjersti Bjørnstad i Kommunal- og distriktsdepartementet på e-post til Khrono om rapportens funn.
Hun registrerer at rapporten slår fast at det ikke er uproblematisk å la studentboliger defineres som eget arealformål.
— Men de skriver også at det er behov for en grundigere kartlegging av virkemidlene som et slikt forslag vil ha for sentrale aktører, som for eksempel studenter, utbyggere og studentsamskipnadene, for å kunne gi en anbefaling.
— Regjeringen er i gang med en ny stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Her vil utleiemarkedet være et viktig tema. Alle som leier bolig i kortere eller lengre perioder, skal ha trygge og gode boforhold, avslutter statssekretæren..