Skylder på hverandre for boligkø

Totalt 14.000 personer står på venteliste for studentboliger akkurat nå, viser nye tall fra studentsamskipnadene.

Men forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mener samskipnadene selv må ta mye av skylden.

– ­Samskipnadene tjener godt, og de har 5 milliarder i egenkapital. De kunne ha bygd mange flere boliger hvis de hadde ønsket, men det har de ikke gjort, sier han til NRK.

Les mer: 14.000 studenter venter på studentbolig

– Ansvarsfraskrivelse

Denne beskrivelsen er samskipnadene helt uenige i.

– Jeg synes utspillet vitner om en viss ansvarsfraskrivelse. Statsråden kunne med et enkelt grep sørget for at det ble bygget flere studentboliger, uten å belaste statsbudsjettet med en krone, sier Hans Erik Stormoen.

Han er styreleder i Samskipnadsrådet, som er et samarbeidsorgan for landets 14 studentsamskipnader.

Han viser til finansieringsmodellen for bygging av studentboliger. Staten gir nemlig bare økonomisk støtte til boligprosjekter der hver enhet koster mindre enn drøye én million kroner. Samskipnadene får da dekket rundt en tredjedel av utgiftene. Men tomtepriser og økte byggekostnader kan gjøre det vanskelig å holde seg innenfor dette. Derfor vil Stormoen at Borten Moe skal heve denne grensen.

Får ikke statsstøtte

Kostnadsrammen fører noen ganger til at samskipnadene velger å bygge studentboliger uten statsstøtte. Men også at prosjekter blir droppe eller utsatt.

Det skjedde for eksempel med et prosjekt i Gjøvik.

– Hadde statsråden sagt at «ja dere kan bygge for dét det koster å bygge», hadde det prosjektet vært i full gang, sier Stormoen.

Dessuten mener han at det er feil av statsråden å se alle samskipnadene under ett. Samskipnadene i Oslo har kanskje mye penger på bok, men det gjelder ikke alle.

Borten Moe har også varslet at han vil se nærmere på hva samskipnadene faktisk bruker penger på.

– Vi ønsker å hente inn disse tallene, og se mer på det. Det er god økonomi i samskipnadene, så her har vi klare forventninger om at man får opp tempoet, sier han til VG.

– For dyrt for studentene

Direktør Andreas B. Eskelund i Samskipnaden i Oslo (SiO) ønsker også at staten tar et større ansvar.

– Jeg mener at staten bør strekke seg lenger for å legge til rette for at vi får tomter med mulighet for å bygge, sier han.

Som eksempel nevner han tomten til den gamle Veterinærhøgskolen i Oslo. Der ønsket SiO studentboliger, men nådde ikke opp i budrunden.

– Det ville blitt så dyrt å leie for studentene at det ikke ville vært aktuelt. Dette er et eksempel på at hvis staten kommer oss i møte tidligere, enten ved et rettet salg eller en gunstig festeavtale, så ville vi fått til bygging av studentboliger innenfor rammene våre, sier Eskelund.

Også han ønsker at grensen på en million kroner for statsstøtte skal heves.

Han forteller at de den siste tiden i enkelte tilfeller har måttet bygge boliger som er for dyre til å utløse statsstøtte, på grunn av høye byggekostnader. Det gjelder for eksempel et prosjekt i Lillestrøm som ferdigstilles nå.

– Da blir det dyrere studentboliger for studentene. Det er en problemstilling vi ønsker at departementet tar tak i. For vi bygger, og vi vil gjerne bygge mer. Men det blir dyrt for studentene, og de har allerede en presset økonomi.

Mye penger på bok

Som Khrono har skrevet tidligere, har samskipnadene god økonomi. Fra 2011 til 2019 vokste bankinnskuddene til samskipnadene fra 800 millioner til 1,81 milliarder.

I regjeringens tillegg til statsbudsjettet går det frem at samskipnadene har opparbeidet seg betydelig egenkapital de senere årene. Den har økt fra 2,1 milliarder kroner i 2011 til 4,6 i 2020, står det.

SiO-direktør Eskelund opplyser at de har en egenkapitalandel på drøyt 20 prosent. Han mener det er et riktig nivå.

– Vi hadde i 2020 ca. 800 millioner og i 2021 ca. 600 millioner i årlige boliginvesteringer. Da er vi avhengig av å ha tilstrekkelig egenkapital for å få lån og for å kunne vedlikeholde og investere i videre boligutvikling. Det er ikke sånn at vi har frie midler vi bare kan ødsle ut på andre områder, sier han.

Slik svarer statssekretæren

I et skriftlig svar til Khrono vil ikke Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet si om det kan være aktuelt å heve grensen for statsstøtte til studentboliger.

– Jeg er klar over at byggekostnadene har økt for hele byggesektoren etter Russlands invasjon av Ukraina i februar i år, og at det er mye usikkerhet og forsinkelser knyttet til leveranse av byggevarer. Jeg kan imidlertid ikke kommentere hva som kommer i statsbudsjettet for 2023 når det gjelder tilskudd eller kostnadsramme for studentboliger, sier han.

Statssekretæren sier at det gjennom flere år har vært en utfordring at samskipnadene ikke søker om penger til å bygge flere studentboliger, eller leverer tilbake ubrukte tilskudd.

– Dette fører til at penger som Stortinget har bevilget til studentboliger ikke blir brukt, selv om tilskuddet fra staten har økt, sier han.

(Oppdatert 03.08.2022 kl 12.10 med sitater fra statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.)

Les også: Mangler over 15.000 studentboliger