Raja: «Jeg er dessverre ikke overrasket over nedslående tall fra akademia»

Brussel (Khrono): — Dette er ikke godt nok. Vi vet at mangfold blant ledere er en utfordring i de fleste sektorer, og jeg er dessverre ikke overrasket over nedslående tall fra akademia.

Ordene tilhører kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V). De er et svar på Khronos gransking av toppene i akademia, som viste at 22 av 273 ledere ved 26 norske universiteter og høgskoler har bakgrunn fra andre land, flertallet av dem fra Sverige eller Danmark.

Bare 2 av de 273 har bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.

les også

Khrono gransker toppene i akademia: Han er unntaket

På spørsmål om han synes det er godt nok og hva han tror det skyldes, svarer Raja dette i en mail til Khrono:

— Norge er mangfoldig, og det er på høy tid at dette også gjenspeiles i ledersjiktet. Lederposisjoner handler om tilgang til makt og innflytelse, og da er det klart at dette er posisjoner hvor vi bør ha mer mangfold. Som Kultur- og likestillingsminister vil jeg understreke at alle arbeidsgivere, også utdanningsinstitusjoner, har plikt til å jobbe aktivt med likestilling og å hindre diskriminering på sin arbeidsplass, det gjelder også med tanke på etnisitet.

Han fortsetter:

— Vi må også huske at for barn og unge med minoritetsbakgrunn er det viktig med rollemodeller og ledere som går foran og viser at det er mulig å lykkes, dette gjelder i alle deler av arbeidslivet, også i akademia.

— Et relativt nytt fenomen

Raja er ikke den eneste som ikke er overrasket over tallene fra Khronos gjennomgang, det er heller ikke førsteamanuensis Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Så hvordan forklarer han det?

Midtbøen viser til samfunnsvitenskapen, som han selv kommer fra.

— Der er internasjonalisering et relativt nytt fenomen, mens andre fagområder har hatt en internasjonal arbeidsstokk i lengre tid. Å komme i posisjon til å kunne innta topplederverv tar tid i en hvilket som helst sektor, så det er et tidsaspekt som er viktig her.

Norge er mangfoldig, og det er på høy tid at dette også gjenspeiles i ledersjiktet.

Abid Q. Raja, kultur- og likestillingsminister

Han er heller ikke overrasket over at de som har bakgrunn fra andre land i hovedsak er europeiske, og spesielt nordiske, eller nordamerikanske.

— En overveldende andel av internasjonale forskere i Norge har bakgrunn fra Europa og Nord-Amerika, ikke land utenfor. Det er relativt få med bakgrunn fra Afrika og Asia generelt sett, og de fleste er på postdok- eller stipendiatnivå, ikke i fast jobb.

Forskjeller mellom institusjonene

Midtbøen viser til at det er flere ting som kan forklare hvorfor ledelsen ved institusjonene ser ut som den gjør.

— Så er det selvfølgelig også et spørsmål om det også reflekterer manglende tenkning, satsing eller ønske om å rekruttere bredere til lederposisjoner. Mitt inntrykk er at tenkningen rundt mangfold i akademia, som handler om annet enn kjønn, er av relativ ny dato. Det gjelder på alle nivåer, fra rekruttering inn i studier og til rekruttering til lederstillinger.

Han understreker at det er forskjeller, noen institusjoner har kommet lenger, mens andre henger etter og tenker lite på det.

— Det blir spennende å se hva som skjer på sikt, sier han og spør om det vil føre til en bredere rekruttering om det vokser fram en større bevissthet om at universitetene bør reflektere mangfoldet i befolkning.

Vil de møte et glasstak?

Men hva vinner egentlig universitetene på større mangfold i ledelsen? Midtbøen drar på det.

— Man kan tenke seg at en mer mangfoldig ledelse vil bidra til nytenkning og flere perspektiver, men det vet vi nokså lite om. På et symbolsk plan kan det uansett være viktig for å signalisere for omverdenen og samfunnet at universitets- og høgskolesektoren er et sted der det er rom for alle, som symbol på at her er alle velkomne.

Det som virkelig er spennende på sikt er om de internasjonale forskerne som bosetter seg permanent i Norge og lærer språket, etter hvert vil innta lederposisjoner eller om de vil møte et glasstak.

Arnfinn H. Midtbøen, førsteamanuensis ved UiO

Det er ikke gjort i en håndvending, legger han til.

— Det som virkelig er spennende på sikt er om de internasjonale forskerne som bosetter seg permanent i Norge og lærer språket, etter hvert vil innta lederposisjoner eller om de vil møte et glasstak. Selv om Norge har opplevd massiv internasjonalisering av akademia de senere årene har mange kommet på korte opphold, gjerne på lavere nivåer og i midlertidige stillinger, og har ikke hatt tid til å lære språket godt nok for slike verv, sier Midtbøen og legger til:

— Så har man norskfødte med innvandrerbakgrunn som får fast jobb i akademia. Dem er det få av foreløpig, men det blir spennende å se om de vil rekrutteres inn og bidra til en mangfoldiggjøring av ledelsen på sikt.

Topplederbarometer for akademia?

Abid Q. Raja var forrige uke på plass under lanseringen av COREs topplederbarometer for 2020, der de kartlegger kjønnsfordelingen i styrer og topp­ledergrupper i de 200 største selskapene i norsk nærings­liv.

Khronos gjennomgang i akademia avdekte ikke bare at det er langt mellom festtaler om mangfold til realiteten i toppen av akademia, det er er også begrenset med kunnskap om hvordan det står til.

Så hva tenker kultur- og likestillingsminister Raja? Trengs det en større kartlegging? Hva med et barometer for mangfold i ledelsen av akademia tilsvarende toppbarometeret fra CORE?

— Kunnskap gjennom forskning og konkrete tall er alltid bra. COREs barometer gir oss god informasjon om hvordan det står til når det gjelder kjønn i toppen av det norske arbeidslivet. Jeg synes tanken om å kartlegge minoritetsrepresentasjon på samme måte er en spennende ide som vi kan se på, sier Raja.

— Lurt å begynne på toppen

At det trengs mer fakta er Mari Teigen, som leder Senter for likestillingsforskning/CORE ved Institutt for samfunnsforskning, enig i.

— Nå har jo dere gjort en opptelling, ære være dere for det, for dette er et av problemene, tallmaterialet er dårlig, sier Teigen til Khrono og legger til:

— Vi vet at det har vært stor økning i norsk akademia når det gjeld folk med ikke-norsk bakgrunn i vitenskapelige stillinger, det varierer mellom institusjoner og fag. For å snakke om årsaker må vi vite mer om hva som er rekrutteringsgrunnlaget, mange som sitter i toppstillinger har for eksempel bakgrunn som professor.

— Burde man lage et lignende barometer for ledelsen i akademia som toppbarometeret for næringslivet?

— Ja, man burde ha bedre tall også for kjønn. Utvikling av god politikk for å skape endring begynner med at man vet hvordan ting faktisk ser ut.

— Bør det bare være på ledernivå, eller hele akademia?

Utvikling av god politikk for å skape endring begynner med at man vet hvordan ting faktisk ser ut.

Mari Teigen, Senter for likestillingsforskning

— Vi som har holdt på med toppbarometre skulle gjerne hatt gode tall nedover i organisasjonene vi studerer, fordi det gjør det lettere å forstå, da kan du si noe om karriereløp og hvordan ting henger sammen med kjønn og etnisk bakgrunn, eller landbakgrunn. Man må begynne et sted, da er det lurt å begynne på toppen, i stedet for å si at rekrutteringsgrunnlaget er bra så det vil bedre seg på sikt, så kan man først se hvordan det ser ut på toppen og så jobbe seg nedover i organisasjonen.

— Dette er ikke bare enkelt

Så hva vet vi egentlig om hvordan det står til, ikke bare på ledernivå, men også nedover i organisasjonene?

Arnfinn H. Midtbøen sier at NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har samlet og publisert en del statistikk om mangfold i akademia de senere årene, men at det tidligere har vært et veldig begrenset tallmateriale.

— En av grunnene til det er at institusjonene selv ikke fører statistikk basert på etnisitet eller fødeland. Men gjennom samarbeid med Statistisk sentralbyrå har altså NIFU publisert en del, noe som er veldig bra, sier Midtbøen.

— Trengs det en større kartlegging?

— Dersom man er opptatt av å følge utviklingen over tid, og ikke minst undersøke om innføringen av tiltak for å øke mangfoldet i sektoren faktisk fungerer etter hensikten, så er man helt avhengig av solide tall. Aller helst burde disse tallene være så detaljerte som mulig, slik at institusjonene selv kan følge utviklingen på alle nivåer. Men det er noen dilemmaer ved dette. Mens det er nokså uproblematisk å lage aggregert statistikk over antallet utenlandsfødte forskere i Norge, kan mer detaljerte registre på institusjonsnivå bidra til å forsterke forskjeller man egentlig ikke ønsker. Dette er ikke bare enkelt.

Så hva tenker Midtbøen om noe tilsvarende topplederbarometeret for næringslivet, som CORE la fram forrige uke, for mangfold i universitets- og høgskulesektoren?

— Hehe, ja, som gammel ISF’er og forsker tilknyttet CORE-miljøet kan jeg jo ikke si noe annet enn at det ville være flott. Å følge utviklingen over et lengre tidsrom kan gi indikasjoner på om dette er en utvikling som går seg til etter hvert eller om internasjonale forskere og personer med etnisk minoritetsbakgrunn møter noen barrierer på veien mot toppen, som det er viktig å ta tak i.