Rådet som skulle sikre «helhetlig prioritering» ble for byråkratisk. Nå er det lagt ned

Unit, direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, eksisterer for å blant annet effektivisere og samle innkjøp av tjenester til universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner.

Gjennom det såkalte «Digitaliseringsstyret», bestående av 12 direktører og toppledere fra en rekke universiteter og høgskoler, skal Unit få til en nasjonal samordning og forvaltning av IKT-systemene.

Men hvordan kan disse 12 topplederne vite hva som skal prioriteres?

Svaret ble presentert 30. januar i fjor: Unit opprettet et såkalt «Råd for helhetlig prioritering».

Et arbeidsutvalg bestående av fire underdirektører fra universitetene anbefalte at åtte andre direktører gjennom Råd for helheltig prioritering skulle komme med anbefalinger til de 12 toppdirektørene og -lederne om hva som burde prioriteres innen ulike fagfelt.

Synes du det høres ut som mange kokker?

Det gjorde Unit og de mange rådene og styrene også.

Legges ned etter et år: Ble for komplekst

I et møte i Digitaliseringsstyret 29. april i år ble Råd for helhetlig prioritering lagt ned etter bare et år.

Årsak? Det hele ble for byråkratisk.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I sakspapirene heter det at styringsmodellen i Unit er «kompleks og byråkratisk, og samtidig er erfaringen at oppgavene og ansvaret til råd for helhetlig prioritering overlapper med Digitaliseringsstyrets mandat».

Råd for helhetlig prioritering fant aldri sin plass, heter det. Snarere tvert imot.

«Samtidig har nivået med rådet bidratt til å øke kompleksiteten (...) Tilbakemeldinger viser at rådet, gjennom sine vurderinger, kan bidra til å svekke fagutvalgenes vurderinger og innstillinger, noe som oppleves som uheldig».

I 2021 mener Unit at topplederne i Digitaliseringsstyret selv klarer å prioritere helhetlig.

Råd for helhetlig prioritering rakk å avholde seks møter mellom 18. april 2020 og fram til nedleggelsen 29. april 2021.

Unit: — Ikke alle ideer bør videreføres

— Dette er resultat av en kontinuerlig evaluering av samstyringsmodellen, som vi gjør for å sørge for at digitaliseringsarbeidet i sektoren fungerer effektivt, sier assisterende direktør og avdelingsdirektør i Unit, Sigurd Eriksson til Khrono, på spørsmål om hvorfor man legger ned Råd for helhetlig prioritering.

— Det er et ønske om å forenkle antall nivåer, for å unngå for mye kompleksitet. Tanken med rådet var å gi råd til Digitaliseringsstyret på helheltlige spørsmålsstillinger, og det kom som et ønske i forbindelse med at Nasjonal handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning ble lansert i 2019, forklarer Eriksson.

Han sier at man i tillegg til Råd for helhetlig prioritering innførte fem ulike såkalte tjenesteråd. Da ble det for mye.

— Da fikk vi fire nivåer, og mange har sagt at det ble for komplekst. Basert på det, samt et ønske fra Digitaliseringsstyret om å selv være mer «på» i den overordna styringen, så er konklusjonen at vi legger Råd for helhetlig prioritering.

Unit har hatt et digitaliseringsstyre i to år. I forbindelse med en evaluering reduserte man antall medlemmer fra 18 til 12, og slik ble Digitaliseringsstyret mer spisset og overlappende med Råd for helhetlig prioritering.

— Sett i ettertid, var det å opprette Råd for helhetlig prioritering en unødvendighet?

— Det kom opp som et ønske. Så har man forsøkt det, og evaluert det. Det er hensiktsmessig å prøve ut ideer, og så er det ikke alle ideer som bør videreføres. Det er et tegn på at man er i stand til å justere seg. Dette er noe alle stiller seg bak.