Medieforskere på høgskolen er på publiseringstoppen

(Saken er oppdatert med intervju med instituttleder Anne Fogt)

Senter for tverrfaglig medieforskning (STM) har regnet ut at deres 25 medlemmer i snitt produserte 2,2 publiseringspoeng i 2014.

HiOA hadde samme år som mål å ha et gjennomsnitt på 0,5 publikasjonspoeng per faglig ansatt.

På høgskoletoppen

Svært mange av STMs medlemmer er ansatt på Institutt for journalistikk og mediefag. De bidro dermed til at dette instituttet ruver suverent på publiseringstoppen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Les også: Jenssen serverer topptall

Nevnte institutt oppnådde 1,93 poeng per faglig ansatt. STM har beregnet sitt eget snitt til å ligge på 2,2 og viser i sin blogg fram at de er bedre enn høgskolens andre sentre for forskning.

• Senter for tverrfaglig medieforsking (STM) 2,19
• Senter for profesjonsstudier (SPS) 1,02
• Velferdsforskningsinstituttet (NOVA) 0,939
• Arbeidsforskningsinstituttet (AFI): 0,935

Krumsvik på topp

STM-leder Arne Krumsvik er også den av medlemmene i STM som har publisert flest tellende publikasjoner og også har flest poeng totalt sett.

På STMs 10 på topp-liste finner vi også tre eksterne medlemmer.

Her er lista med antall publikasjonspoeng. Tallet i parentes er antall tellende publikasjoner.

1. Arne H. Krumsvik, professor 10,6 (12)
2. Rune Ottosen, professor 9,4 (7)
3. Steen Steensen, professor 7,0 (3)
4. Elisabeth Eide, professor 4,9 (9)
5. Helle Sjøvaag, forsker (UiB) 4,7 (3)
6. Harald Hornmoen, professor 4,2 (4)
7. Eli Skogerbø, professor (UiO) 3,5 (3)
   Oscar T. Westlund, dosent (GU) 3,5 (7)
8. Kristin Skare Orgeret, professor 2,7 (3)
9. Roy Krøvel, professor 2,0 (4)
10. Jan Storø, førstelektor 2,0 (2)

Glad instituttleder

Anne Fogt (bildet under) er instituttleder på Institutt for journalistikk og mediefag der STM har sitt utspring og der lederen og toppmannen på publisering, Arne Krumsvik, er ansatt.

Fogt er glad og stolt over staben sin. Vi spør henne hvordan de får til slike resultater, og hun svarer:

— Jeg kan jo egentlig bare henvise til det som dekanen har sagt i intervjuet som ligger ute nå, nemlig:

• «Dette instituttet har blant annet årlige forskningsseminarer med tettpakket program, der de tilsatte legger fram sine prosjekter. Samtidig er instituttet veldig aktive også på annen form for formidling. Samtidig er de gode på det hele – undervisning og internasjonalisering i tillegg til publisering og formidling. Kort sagt: det er en entusiastisk gjeng av dyktige individualister som trekker sammen og evner å kombinere de ulike typene aktiviteter som akademia er, til inspirasjon for andre».

— Han har fått fram poengene, understreker Fogt, men legger til:

— Vi er privilegert med professorer som har en inkluderende og motiverende innstilling overfor hverandre og alle faglig tilsatte.   Vi er opptatt av å dra inn studenter i forskningen, ikke bare på masternivå, men også på bachelornivå.  Vi har ansatte som er vant til å formidle i ulike sjangrer og medier, sier instituttlederen.

Tid til undervisning?

— Har dine ansatte tid til å undervise sine studenter?

— Ja, undervisningen er vår primærvirksomhet. Studentene og undervisningen er utgangspunktet for at vi er her – uten studentene, ikke noe institutt. Instituttet ville neppe oppnådd de forsknings- og publiseringsresultater vi har uten en genuint engasjert fagstaben, både hva angår undervisning og forskning, sier hun.

— Når det er sagt: Vi har økt kompetansen, og har nå over 70 prosent ansatte med førstekompetanse. Dette innebærer at den ansatte i arbeidsplanen får mer tid til FoU, noe som i arbeidsplanen gir mindre tid til undervisning. Vi har ikke økt antall ansatte hvilket innebærer at mange opparbeider seg timer på tidskontoen sin i tillegg til at vi må bruke timelærere, forteller Fogt.