Høgskolene spiser innpå i publisering

Fasiten er klar, og tallene som ligger i Database for statistikk om høgre utdanning viser at norske forskere  produserte 15.282,5 publikasjonspoeng i fjor, 2,2 prosent mer enn året før.

Universitets-Norge fordeling 2014

Selv om universitetene publiserer overlegent mest, viser tallene en nedgang på 0,1 prosent. Forskere fra de statlige høgskolene står for en stadig større andel av den vitenskapelige publiseringen, og sørget for en økning på vel 19 prosent.

De statlige vitenskapelige høgskolene hadde en nedgang på nær 14 prosent, mens de private vitenskapelige høgskolene økte med 31,3 prosent, skriver Universitetsavisa.

Les også: Jenssen serverer topptall

Publiseringspoeng er uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og benyttes  i finansieringssystemet for UH-sektoren.

Høgskolene publikasjons-poeng 2014

Og slik ser det ut for de statlige høgskolene, som totalt produserte 2238 p-poeng i 2014:

Færre på prestisjenivå 2

Nær 8 av 10 publikasjonspoeng i det norske forskningssystemet produseres i universitetssektoren.

Andelen som publiserer på nivå 2, altså i kanaler med særlig høy prestisje, har gått ned det siste året fra 20,4 prosent i 2013 til 19,8 prosent i 2014.  Blant universitetene har Universitetet i Bergen 24,5 prosent på nivå 2, mens Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim har henholdsvis 23,9 og 22,5 prosent.

Statistikken forteller også at kvinnelige forskere stod for vel 34 prosent av de samlede publikasjonspoengene i fjor - opp ett drøyt prosentpoeng fra året før. I universitetssektoren står kvinnene for 32,7 prosent av poengproduksjonen, mens andelen ved de statlige høgskolene er 43,3 prosent.

Stolpediagrammet under viser hvordan utviklingen ved universitetene har vært de tre siste årene. Før musepekeren over søylene for å se tallene for de ulike årene:  

Universitetene p-poeng 2014-2013

Ved NTNU har Institutt for energi- og prosessteknikk erobret publikasjonspoengtoppen, etter å ha vært henvist til andreplassen bak Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) i 2012 og 2013.

— Vi har økt jevnt og trutt og 2014 er all time high for oss. Av statistikken ser vi at andre vi sammenligner oss med har variert mer, sier instituttleder Olav Bolland.

P-poeng per UFF-årsverk 

H-indeks må telle med

Men publikasjonspoengene er bare en side av saken når aktivitet og kvalitet på forskning skal vurderes. H-indeks er et mål på en persons publiserings- og forskningsaktivitet benyttes av andre. Bokstaven H skriver seg fra etternavnet til han som utviklet den, fysikeren Jorge E. Hirsch, som i 2005 utviklet den for sitt fagfelt.

— H-indeksen forteller noe om betydningen av forskningen vår, sier instituttleder Olav Bolland.

Toppforskerne ved hans institutt ligger opp mot 27 i H-indeks ut fra Scopus, som er en av flere slike baser der man kan søke opp enkeltforskeres produksjon.

— Men vi har relativt mange over 20, understreker han.

De aller beste forskerne ved NTNU, som biologiprofessor Bernt-Erik Sæther og Nobelprisparet Moser, ligger mellom 47 og 53.

Vil synke med stor-NTNU

— Hvilke bevegelser tror du vi vil se i disse statistikkene når NTNU blir stor-NTNU?

— Fusjonspartnerne våre har nok lite å bidra med når det gjelder publikasjonspoeng, det er gjennomgående lite forskning der ute. Det betyr at antall poeng per faste vitenskapelig ansatt vil synke litt.

— Det blir spennende å se hvilken politikk nye NTNU vil føre når det gjelder forskning, og hvor de vil sette kravene. Slik jeg ser det, er det urealistisk å stille de samme kravene til de som utdanner på doktorgrads- og masternivå, som på bachelor. De som underviser på bachelornivået bør ha lavere krav til forskningsproduksjon. Jeg er spent på hvordan dette skal håndteres, sier Bolland.

Universitets-Norge og fordeling 2014