Einar Belck-Olsen har diagnosen <span class="caps">ADHD</span>. Han var tidligere klinisk depressiv, men har kommet seg ut av depresjonen. 10. oktober arrangeres fagdag om psykisk helse, som han har tatt initiativ til. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Einar Belck-Olsen har diagnosen ADHD. Han var tidligere klinisk depressiv, men har kommet seg ut av depresjonen. 10. oktober arrangeres fagdag om psykisk helse, som han har tatt initiativ til. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Ikke farlig å være åpen om at man sliter

Etter mange år med psykiske lidelser er Einar Belck-Olsen godt igang med studier. Nå vil han vise andre at det ikke er så farlig å være åpen om at man sliter.

Publisert   Sist oppdatert

Etter år med avbrutte studier og en NAV-karusell av mislykkede tiltak satt Einar Belck-Olsen (snart 31) igjen med diagnosene ADHD og klinisk depresjon, og en overbevisning om at han ikke hadde noen plass hverken i arbeidslivet eller som student.

Nå sitter han i sofaen hjemme i leiligheten som ligger et steinkast fra høgskolen, der han er i gang med andre år av bachelorutdanningen i anvendt datateknologi. Fra å være sikker på at fremtiden ville innebære varig uførhet, har han etterhvert fått troen på at han faktisk kan klare å skaffe seg en utdanning og en jobb. Etter første året har han til og med tre A´er.

— Jeg har funnet en utdanning som passer for meg og har fått mye hjelp til å klare å gjennomføre den, sier datastudenten, som har diagnosen ADHD og dessuten har slitt med alvorlig depresjon gjennom mye av livet.

Velger å være åpen

10. oktober, på Verdensdagen for psykisk helse, skal han stå på podiet under en fagdag på HiOA som han selv har tatt initiativ til. Der skal han fortelle sin egen historie om hvordan det er å være student med en psykisk lidelse. Også Studentparlamentets leder, Tord Øverland, skal bidra med sin personlige historie om om hvordan han opplevde å gå på en psykisk smell for et års tid siden.

Les også: Superhelt møtte veggen i studentenes tjeneste

— Jeg håper at vi kan bidra til at det blir litt mindre farlig å si at man har det vanskelig. Psykisk helse er jo ikke skummelt - alle har det og alle kommer ut for psykiske vanskeligheter en eller annen gang. Det er fortsatt mye tabu rundt psykisk helse, og det hadde vært fint om vi kunne snu litt på den trenden, sier Einar Belck-Olsen.

Nådde nullpunktet

Han fikk diagnosen ADHD som sjuåring mens han fortsatt bodde i Peru med sin misjonærfamilie. Han ble medisinert, flyttet etterhvert til Norge og ble fulgt opp gjennom grunnskolen. Der fikk han tilleggstimer, mulighet til å sitte på et eget rom og fikk bruke pc. Dessuten hadde han ressurssterke foreldre som hjalp ham. På videregående gikk det dårligere. Han hadde sluttet med medisiner, noe av uroen i kroppen var borte, men han slet med konsentrasjonsvansker. Allerede som ti-åring hadde han utviklet depresjoner, så nå hadde han to diagnoser, både ADHD og klinisk depresjon.

— Jeg drev med selvskading og tenkte mye på å ta livet av meg. Det siste året på videregående gjorde jeg et alvorlig selvmordsforsøk med en overdose smertestillende tabletter, ble fraktet i ambulanse til sykehuset og ble liggende i koma en stund. Det var det absolutte nullpunktet for meg. Etter det begynte en lang helningsprosess, forteller han.

Klarte ikke studiene

Den besto i første omgang av kraftig medisinering, så mange samtaler med en god psykolog og noen forkynnere i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Etterpå tok han et år i Bolivia, der foreldrene jobbet på det tidspunktet, og da han kom hjem begynte han på NLMs bibelskole Fjellhaug i Oslo. Han bestemte seg for å gå videre med teologistudier samme sted.

— Men jeg var fortsatt veldig sjuk og det funka ikke for meg på teologistudiet i det hele tatt. Jeg fikk ikke den tilretteleggingen jeg trengte, de skjønte ikke helt hva som skulle til. For eksempel skulle jeg gjerne hatt foreleserens notater på forhånd, sånn at jeg hadde klart å henge med på forelesningene. Eller fått delt opp en større oppgave i deloppgaver, og få bruke pc på eksamen, sier han.

I NAV-karusellen

Han droppet ut av teologistudiet, og så begynte det han kaller en runddans i NAV-karusellen, der han ble plassert på tiltak etter tiltak i fem års tid.

— Alt jeg satt igjen med var en rapport om at jeg ikke kunne noen ting og alt tydet på at jeg ikke hadde noen plass i yrkeslivet. Jeg forberedte meg på å bli varig ufør, for det var det alle tilbakemeldingene sa meg.

På dette tidspunktet fikk han vite om Fontenehuset, som er et arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske utfordringer. Han var skeptisk til å begynne med.

— Jeg så for meg et typisk dagsenter med vafler og bridge, men så viste det seg at det var noe helt annet. Det var en arbeidsplass, og jeg fikk jobbe med vaktmesteroppgaver og it, og var der 40 timer per uke. Jeg hadde flere forskjellige jobber der, ble valgt inn i styret og fikk være med på en internasjonal konferanse i Sveits, forteller han.

Kom i jobb

Fontenehuset driver også med overgangsarbeid, og etter en stund var Einar Belck-Olsen skrankevakt i trykkeriet på Stortinget et halvt år, og hadde jobb som barne-og ungdomsarbeider etter det. Han fikk gode tilbakemeldinger, og fikk bevist for NAV at han kunne jobbe. Selvtilliten steg og han begynte å tenke på utdanning.

— Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha utdanning, og jeg hadde noen venner som gikk på anvendt datateknologi på Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg fikk godkjent utdanning som tiltak hos NAV, og søkte om opptak på høgskolen på særskilte vilkår fordi karakterene mine fra videregående var dårlige. Nå har jeg gått der i over et år, sier han og forteller at han fik tre A, én C og én D etter førsteåret.

— Hva er du som gjør at du får til å studere nå?

— Det er en utdanning som passer meg, for det er ikke så mye lesing, men mye lab-tid og prosjekter. Dessuten har jeg fått veldig mye hjelp og tilrettelegging , sier han.

(Bildet over: Einar Belck-Olsen har skrevet sangteksten til «Min hatt den har tre kanter» i programmeringsspråket PHP på tavla hjemme i leiligheten)

Har mentor 

Et viktig del av tilretteleggingen er at han har en mentor, pensjonert høgskolelektor Liv Koppang, som han møter en gang per uke. Hun hjelper ham med å strukturere og planlegge studiene, og også med studieteknikken.

— Det er sånne ting som er vanskelige for meg fortsatt. Jeg sliter med å greie frister, for eksempel rakk jeg ikke fristen for å søke om bruk av pc på eksamen. Å få gjort ting når det skal gjøres, er vanskelig.

Han har også tilgang til et stille studierom i Pilestredet 35, og kan ellers lett stikke innom Fontenehuset, som ligger rett ved høgskolen.

— Det går greit med studiene, selv om jeg er litt bakpå nå fordi jeg fikk blindtarmbetennelse ved studiestart, sier han.

Tungsinn bak gardin

Selv om det går greit, og han ligger an til å klare å gjennomføre utdanningen, er ikke alt bare lyst. Han er friskmeldt fra diagnosen «klinisk depresjon», men ADHD blir han ikke kvitt. Det betyr at oppmerksomheten hans stadig blir brutt av ytre stimuli, som for eksempel en lyd eller en lukt. På den annen side har han evnen til hyperkonsentrasjon, hvis han holder på med en lystbetont oppgave. Da kan han få til mye.

Og tungsinnet ligger alltid på lur.

— Det er der, bak gardina. Men nå er det mest minnet om hvordan det var å være deprimert som dukker opp. At jeg husker hvordan det var å ha selvmordstanker. Jeg tror at jeg alltid vil ha det med meg, det kommer når jeg er sliten, men nå er det jeg som har kontrollen, sier han.

Nå håper han å få i gang samtaler og åpenhet om studenters psykiske helse.

— Jeg tror at erfaringene mine har gjort at jeg har en egen evne til å se hvordan andre har det. Jeg har sett mange som sliter på studiet. Vi var for eksempel 80 da vi startet første året, og på våren var det igjen 50. Mange av de som sluttet kan ikke ha hatt det helt bra. Fadderuka er jo for eksempel et mareritt for folk med sosial angst, og vi har heller ikke noe godt, sosialt klassemiljø. Det er mange som ikke blir kjent med noen, sier han og spør:

— Hvorfor er det så farlig å si at man ikke får til ting? Det vil jeg gjerne at vi får i gang samtaler om.

Programmet klart

Fontenehuset pleier å markere Verdensdagen for psykisk helse, og i år foreslo Einar Belck-Olsen at i stedet for en stand på Karl Johan, kunne årets markering skje på høgskolen i form av en fagdag om studenters psykiske helse. Han fikk med seg ergoterapiutdanningen, som Fontenehuset lenge har hatt samarbeid med, og studentparlamentets leder Tord Øverland synes også at det var en god idé. Nå er programmet klart. Einar Belck-Olsen og Tord Øverland skal dele sine personlige erfaringer med psykisk helse og studentliv, og flere fagpersoner skal snakke om arbeidsliv og psykisk helse.

— Vi har fått til et spennende program, og jeg håper at vi kan gjøre det igjen neste år. Temaet er jo veldig aktuelt. SHOT-undersøkelsen viste for eksempel at hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske plager, og det er dobbelt så høy andel som i befolkningen i samme aldersgruppe ellers.

Vil være medstudent

Han ønsker også å etablere en ny studentforening som han vil kalle Medstudenten.

— Det finnes jo en del studentforeninger, men de fleste handler om sport og spill og hobbyer. Jeg vil ha en forening der studenter som sliter kan komme sammen med sånne meg som har erfaring og kompetanse på psykiske lidelser. Vi kan for eksempel hjelpe til med å finne hjelp og arrangere temakvelder, sier han.

Han er ikke i tvil om at det finnes mange studenter som sliter i det stille på HiOA, både med ADHD og andre problemer. Han oppfordrer dem til å tørre å snakke om det.

— Jeg har erfart at det ikke er så farlig å snakke om det, og prisen ved å tie er uansett større, sier han.