Lars Gule, Anne Birgitta Nilsen og Geir Heierstad har søkt om å få jobben med å danne et senter for forskning på høyrekstremisme med forankring på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Lars Gule, Anne Birgitta Nilsen og Geir Heierstad har søkt om å få jobben med å danne et senter for forskning på høyrekstremisme med forankring på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tre har søkt om senter for høyreekstremisme

Tre forskergrupper har søkt om å bli senter for forskning på høyreekstremisme. Høgskolen i Oslo og Akershus, med Lars Gule i spissen i samarbeid med NIBR, er en av dem.

Publisert   Sist oppdatert

Konkurrentene til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og NIBR kommer henholdsvis fra Universitet i Oslo som samarbeider med Politihøgskolen og den tredje søkeren er Universitet i Bergen.

Dette er klart etter at søknadsfristen gikk ut 14. oktober. I desember skal Forskningsrådet avgjøre hvem som får prosjektet.

Har bevilget penger

I januar 2015 fikk Forskningsrådet i oppdrag å utrede et forskningssenter om høyreekstremisme. Regjeringa gjorde det klart at de ønsker en sterkere satsing på forskning om høyreekstremisme, og derfor vil opprette et nasjonalt forskningssenter. 

I det reviderte nasjonalbudsjettet satte de av fem millioner kroner til dette senteret i år, med lovnader om 10 millioner påfølgende år.

Vårt senter kan få et direkte og svært spennende samspill mellom forskning og studenter.

Lars Gule
Forsker, HiOA

Universitetet legger inn betydelige egenressurser, så de regner med å bli mellom 15-20 forskere i sen-terets kjernegruppe 
hvis UiO blir valgt.

Tore Bjørgo
Forsker, Politihøgskolen

— Vi er opptatte av å finne gode tiltak for å forebygge terrorisme og spredning av høyreekstremisme. Derfor vil vi styrke forskningen på dette området. Forskningen bør sees i sammenheng med annen relevant forskning på for eksempel ekstremisme, radikalisering, terrorisme og hatkriminalitet, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (KD), til Khrono før sommeren. 

Oppdaget større tyngde

Da nyheten om at et slikt senter skulle opprettes kom, var førsteamanuensis på HiOA Lars Gule litt usikker på om miljøet på høgskolen var stort og tungt nok. Nå er han ikke usikker lenger.

Vi treffer Gule sammen med Geir Heierstad som er forskningssjef på NIBR og førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA.

— Det gikk opp for oss at vi har kompetanse på dette feltet på mange ulike steder på høgskolen. NIBR sitter også med mye spennende kompetanse på feltet, og fra nyttår er jo også NIBR en del av høgskolen, sier Lars Gule.

Han forteller at de tre initiativtakerne først plantet ideen hos rektoratet der de fikk full støtte, og deretter har de hatt møter med høgskolens dekaner som også ga sin tilslutning.

— Og vi fikk mange spennende og relevante innspill fra dekanene til søknaden vår, understreker Anne Birgitta Nilsen.

Direkte samspill til førstelinje

Med det samarbeidet de nå har fått på plass, mener de tre at de har levert en svært god søknad til Forskningsrådet.

— Ett av våre fortrinn er de mange studentene vi utdanner direkte til såkalt førstelinjetjeneste i skolene, barnehagene og i helse- og sosialtjenesten. Vårt senter kan få et direkte og svært spennende samspill mellom forskning og studenter, der forskningsfunn raskt kan bli en del av undervisningen og bidra til å utgjøre en forskjell. Samtidig som et nært samarbeid med studentene vil ha viktige påvirkning tilbake på forskningen, understreker Gule.

Nedtonet av PST

Lars Gule bemerker også at selv om PST har nedtonet farene ved høyreekstrem utvikling, viser rapporter og bilder fra både Sverige og Tyskland i disse dager at temaet bokstavelig talt er brennaktuelt.

— De fremmedfiendtlige angrepene i våre naboland setter høyreekstremisme høyt på dagsorden. Vi ser i dag at ekstremismen tar nye former. Vi ser i dag i større grad hatprat og aktivitet på nettet. Ofte handler det om ensomme ulver når det kommer til handlinger, men de kommer gjerne fra en flokk på internett, forklarer Gule.

Mangfoldig høgskole

Gule, Nilsen og Heierstad synes det er svært spennende at de med denne søknaden har foregrepet begivenhetenes gang med tanke på at NIBR blir en del av høgskolen etter jul, og at man allerede ser verdifulle muligheter for samspill mellom gamle og nye fagmiljøer på høgskolen.

— Samtidig vet vi jo at NOVA med sitt ungdataprosjekt allerede er i gang med å kartlegge vesentlige spørsmål som kobler seg rett på viktige elementer for et slikt senter. På journalistikk er det mange som har arbeidet med ekstremisme-relaterte temaer, blant annet Bjørn Westlie som har skrevet mye om nazismen over flere år, trekker Gule fram.

— Vi er svært spente på hvem Forskningsrådet velger i desember og håper det blir oss, avslutter forskningssjef på NIBR, Geir Heierstad.

Sterk søknad

Den andre søkergruppen, der Universitetet i Oslo (UiO) står som avsender, er et samarbeid med Politihøgskolen, NUPI, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), PRIO og HL-senteret. Tore Bjørgo er utpekt som eventuell leder av et slikt senter hvis UiO får prosjektet.

—  Jeg var egentlig i gang med en egen søknad sammen med NUPI og FFI da jeg ble kontaktet av UiO og spurt om jeg eventuelt kunne være leder for et senter der de sto som søker, forklarer Bjørgo, og legger til:

— Vi bestemte oss for å slå våre to søknadsplaner sammen til én langt sterkere søkergruppe.

Han forteller at en foreløpig plassering av senteret trolig vil bli i det som heter SV-bygget på Blindern, men etter hvert må det mer romslige lokaler til, mest sannsynlig i Forskningsparken.

— Universitetet legger inn betydelige egenressurser, så de regner med å bli mellom 15-20 forskere i senterets kjernegruppe hvis UiO blir valgt. De fleste av disse vil helt eller delvis ha sin fysiske arbeidsplass ved senteret, forteller Bjørgo

Siden slutten av 80-tallet

Bjørgo selv har doktorgrad på rasistisk og høyreekstrem vold i Skandinavia, og han har forsket på tematikken siden slutten av 1980-tallet. Sammen med seg har han flere andre profilerte forskernavn på fagområdet.

— Dessverre ser vi jo at høyreekstremisme i nye former er sterkt aktualisert de siste måneder og uker, med hatkriminalitet gjennom skolemassakre og branner både i Sverige og Tyskland. Det er forsket ganske lite på de nye former og veier høyreekstremisme beveger seg på. Vi ser det som svært spennende å kunne jobbe videre med våre prosjekter gjennom et slikt senter, sier Bjørgo.

(Lars Gule og forsker Tore Bjørgo (t.h.) står i spissen for hver sine søknader om et senter for forskning på høyreekstremisme. Foto: Skjalg Bøhmer Vold).

Bjørgo forteller også at han og hans forskerteam har knyttet sterke relasjoner med tilsvarende sentre ved andre universiteter i Europa og at man gjennom dette vil samarbeide om forskningsprosjekter og felles EU-søknader.

50 millioner

Den tredje og siste søkeren er Universitet i Bergen. 

Der er førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten prosjektleder. De har kalt deres senter «The Centre for Research on Right-wing Extremism.» Ivarsflaten sier i en kort kommentar at de er veldig spente på om de får prosjektet, men de vil ellers ikke kommentere søknaden mer på det nåværende tidspunkt.

Det er Forskningsrådets program for samfunnsikkerhet (Samrisk II) som har utlyst midlene til senter for høyreekstremisme.

Det er utlyst midler for en fem års periode med en totalramme på 50 millioner korner, men mulighet til fem års forlengelse etter at den første perioden er over.

Det er ventet en avgjørelse på hvem som får senteret innen utgangen av november.