Sprik i synet på praksistilbud
Det er sprik i hva høgskolestudentene mener om kvaliteten på sin praksis. Studenter på journalistikk og mensendieck er blant de mest fornøyde.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Khrono har avdekket svakheter i tallmaterialet fra Studiebarometeret til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) på praksis-spørsmålet. NOKUT har nå kvalitetssikret tallene og saken er oppdatert i henhold til dette. red. anm)
På en skala fra 1-5 (der 1 er dårligst og 5 er best) spriker svarene blant studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på hvor fornøyde de er med praksisbiten av utdanningen sin.
De mest fornøyde studentene finner vi på journalistikk og bioingeniør som gir praksisen sin karakter 4,6. Gjennomsnittet ved høgskolen er på 4,1 og er godt over landsgjennomsnittet som er på 3,5.
På landsbasis svarer nesten hver fjerde student (23 prosent) av de som har praksis i studiene sine at de ikke er fornøyde, mens det tilsvarende tallet ved HiOA er 14 prosent.
Mandag presenterte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) sitt nye studiebarometer. 56.000 studenter i henholdsvis tredje semester (bachelor) og femte semester (master) er spurt om sin studietilfredshet på mange ulike områder.
Praksis er en viktig del av mange høgskoleutdanninger, og når Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kommer på tilsynsbesøk til HiOA i midten av denne måneden er praksisdelen noe de skal se spesielt på.
Fornøyde mensendieck-studenter
Mensendieck er en av to bachelorstudier på Institutt for fysioterapi. Studietilbudet scorer høyt på studentenes vurdering av praksisperioden.
— Vi er et forholdsvis lite kull og har tett kontakt med veilederne våre, som er flinke til å legge til rette for individuelle behov. De som ønsker mye oppfølging får det, men man har også muligheten til å stå på egne ben. Jeg har inntrykk av at de aller fleste er fornøyd med arbeidsplassen de blir tildelt i praksisperioden, sier Magnus Duus Dahl som studerer mensendieck på tredje året.
Han trekker også fram praksisperioden på mensendieckutdanningens egen poliklinikk som en mulig årsak til det gode resultatet.
— Alle studentene får muligheten til å ha en av sine praksisperioder på poliklinikken her på skolen. Her møter vi en sammensatt pasientgruppe med ulike behandlingsbehov, og man har bedre tid til å følge opp pasientene sine enn når man arbeider på større institusjoner, sier Duus Dahl.
— Avhengig av god øvingslærer
I kantina i Pilestredet 52 sitter studentene Pia Nygård (27) og Guri Kringstad (34) fredag ettermiddag med en pensumbok og en kaffekopp. De går barnehagelærerstudiet på deltid. Studentene på dette studiet er blant de som er minst fornøyd med praksisdelen av utdanningen på HiOA.
I fjor hadde begge studentene utenlandspraksis i Sør-Afrika, og de har tidligere også vært i praksis her i Norge. De virker ikke overraska over tallene, og etterlyser begge at teori og praksis skal knyttes tettere sammen for at studentene skal være mer klare for å gjennomføre praksisen.
— Innimellom står man der på praksisstedet og føler at man ikke kan noe som helst, at man begynner med blanke ark, forklarer Nygård.
Også i praksisperiodene er oppfølging viktig, og barnehagelærerstudentene er tydelige på at god oppfølging er viktig for å bli fornøyd med praksisperioden sin.
— Hva slags oppfølging du får i praksis avhenger veldig av den øvingslæreren du har. En gang hadde jeg en skikkelig dårlig øvingslærer, som gjorde at jeg fikk veldig lite ut av praksisen min, forteller Nygård.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!