«Politivold-saken»: Kan en student nektes praksis på grunn av siktelse for vold mot offentlig tjenesteperson?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den såkalte politivold-saken på Kongsberg har reist mange spørsmål. Blant annet har en polititjenesteperson vedtatt forelegg for å ha slettet opptak fra en privatpersons mobiltelefon. Her skal jeg konsentrere meg om et rettslig spørsmål: Hva skal til for at en student kan nektes å gjennomføre praksis i studiet?

I Khrono 7. juni forteller en student at han ikke ville få praksisplass ved barnehagelærerutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Bakgrunnen skal ha vært at han ble siktet for vold mot offentlig tjenesteperson etter hendelsen på Kongsberg i oktober i fjor.

utestengelse

Politivold-saken på Kongsberg: — Jeg mistet skoleplassen

Universitetet verken bekrefter eller avkrefter studentens fremstilling, men artikkelen løfter fram et viktig spørsmål: Hva skal til for at en student utelukkes fra praksisstudier på grunn av en siktelse for en straffbar handling?

Jeg kjenner denne saken bare fra mediene, men spørsmålet har generell interesse også for andre studenter og utdanningsinstitusjoner. Som Khrono skriver, reguleres spørsmålet av universitets- og høyskoleloven § 4-9. Etter bestemmelsens første ledd kan institusjonen kreve fremlagt politiattest «som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd». (I tillegg kan institusjonen kreve fremlagt politiattest som gjelder for det yrket praksisen gjelder. Det får ikke betydning her, siden barnehageloven § 30 krever den samme typen politiattest – en såkalt barneomsorgsattest.)

Etter § 4-9 tredje ledd kan institusjonen midlertidig utelukke en student fra praksisstudier når studenten er «siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i politiattester i medhold av første ledd» (uthevet her).

Det kan virke strengt at allerede en siktelse kan gi grunnlag for en slik midlertidig utelukkelse fra praksisstudier. Det må ses i sammenheng med at det bare er bestemt angitte, alvorlige lovbrudd som kan gi grunnlag for utelukking. Bestemmelsen gir hjemmel til å frata en student en viktig rettighet, og det følger av Grunnloven § 113 at en slik nekting må ha hjemmel i lov.

Spørsmålet er derfor: Hvilke lovbrudd er det som anmerkes på en barneomsorgsattest, og som dermed kan føre til utelukkelse fra praksisstudier? Det er narkotikaovertredelser, ran, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, en rekke seksuallovbrudd og de mest alvorlige voldslovbruddene – grov kroppsskade og drap. Derimot skal kroppskrenkelse og kroppsskade ikke anmerkes.

Viktigst her: Vold mot offentlig tjenesteperson (straffeloven § 155) skal heller ikke anmerkes på en politiattest etter politiregisterloven § 39. Om så studenten var blitt dømt for brudd på straffeloven § 155, ville ikke dommen fremkommet på en politiattest – verken til bruk på USN eller ved senere søknader om arbeid som barnehagelærer. Hvordan og på hvilket grunnlag USN har fått vite om siktelsen, skal jeg ikke spekulere i.

Noen vil kanskje mene at vold mot offentlig tjenesteperson er så alvorlig at man burde kunne nekte en student praksisplass ved (siktelse for) et slikt lovbrudd. Men Stortinget har nettopp vedtatt en utvidelse av politiattestreglene i ny opplæringslov, og heller ikke der er straffeloven § 155 tatt med. Uansett må USN følge den loven våre folkevalgte på Stortinget har gitt.

Det er altså bare straffebud regnet opp i politiregisterloven § 39 som kan gi grunnlag for å nekte studenten å gjennomføre praksis i et tilfelle som dette. Retten til like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner er grunnlovfestet. Det kan skape betydelige problemer for en student å få avbrutt studiet. I den konkrete saken har studenten opplyst at han ikke kunne studere i dette året fordi han ikke fikk praksisplass.

Vårt øverste folkevalgte organ, Stortinget, har truffet et valg om hva slags straffbare forhold som skal gi utdanningsinstitusjonene adgang til å nekte studenter å gjennomføre praksis. Institusjonen må derfor slå opp i politiregisterloven § 39 før man treffer vedtak etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 tredje ledd. Hadde USN lest bestemmelsen og sammenholdt med opplysninger om en siktelse etter straffeloven § 155, ville man lett sett at man var utenfor området for lovhjemmelen.

Dersom USN har nektet studenten å gjennomføre praksis i barnehagelærerstudiet utelukkende på grunnlag av en siktelse for vold mot offentlig tjenesteperson, har USN gått utenfor den myndighet for inngripende vedtak som er gitt av Stortinget. I så fall er vedtaket ugyldig.