Universitet i Oslo med rektor Ole Petter Ottersen i spissen har gått foran sammen med studentorganisasjoner for å etablere studieordning for forfulgte studenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Universitet i Oslo med rektor Ole Petter Ottersen i spissen har gått foran sammen med studentorganisasjoner for å etablere studieordning for forfulgte studenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

15 åpner dørene for forfulgte studenter

Rundt 15 norske læresteder har sagt ja til å ta i mot politisk forfulgte studenter. De første «Students at risk» i Norge vil starte sine studier høsten 2015.

Publisert Oppdatert

I våres gikk Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) ut med en oppfordring til alle norske lærersteder innen høyere utdanning om å melde inn om og eventuelt hvor mange politisk forfulgte studenter de kunne ta i mot.

Gro Tjore i SIU forteller at de fikk mange gode tilbakemeldinger, og at mellom 13-15 læresteder har sagt ja, blant dem er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitetet i Oslo har gått foran for å få etablert «Students at risk», etter inspirasjon fra ordningen «Scholars at risk» for forfulgte akademikere.

Fratatt studieretten

SIU har fått 23,5 millioner kroner fra Utenriksdepartementet for å organisere det hele, og i våres sendte de ut brev til samtlige høyere læresteder i landet. Alle ble bedt om å melde tilbake hvor mange plasser de kan tilby studenter som er fratatt studieretten på grunn av sitt politiske engasjement. 

Fortsatt er det sånn at studenter over hele verden risikerer sin egen fremtid ved å kjempe for sine og andres
rettigheter.

Anja Bakken Riise

Bak det som foreløpig er en toårig pilotordning står norske studentorganisasjoner og Utenriksdepartementet. SIU ser for seg at 30-40 studenter kan få mulighet til å videreføre utdanningen sin i Norge de neste to årene. HiOA har foreløpig åpnet for å ta i mot to «Students at risk».

Kontakten er i gang

— Etter mange gode tilbakemeldinger fra lærestedene er vi nå i oppstartsfasen med rekrutteringsarbeidet. Vi har tatt kontakt med ambassader i land som kan være aktuelle og studentorganisasjonene har jo sine kontaktflater, forteller Tjore.

Alle søknader vil bli evaluert grundig av en ekstern rådgivningsgruppe, og studiestart for de første «Students at risk» i Norge vil være høsten 2015.

Les også: Jobber i skjul på høgskolen

Sårbar gruppe

— Vi jobber tett sammen nå, blant annet om hvordan vi skal kjentgjøre ordningen. Vi snakker ikke om en verdensomspennende kampanje for å rekruttere studenter, dette er noe helt annet, sier Gro Tjore.

Da «Students at risk» ble lansert i fjor, sa leder av SAIH Anja Bakken Riise at en av de enkleste måtene autoritære regimer kan redusere demokratiske studentbevegelser på, er ved å utvise studentene fra lærestedet sitt.

Se YouTube- video fra Students at risk-lanseringen:

— Fortsatt er det sånn at studenter over hele verden risikerer sin egen fremtid ved å kjempe for sine og andres rettigheter, sa Riise, som understreket akademias ansvar for å ta del i denne kampen.

— Ikke av veldedighet, men fordi vi til sjuende og sist har interesse av det samme: At reelt demokrati og forsvar av menneskerettighetene skal være spillereglene verden styres etter, sa hun.

Politisk trussel

I følge retningslinjene for «Students at risk» skal ordningen gjelde studentaktivister som kommer fra land som kan registreres som mottakere av offisiell utviklingsbistand (ODA).

Potensielle kandidater ses ikke på som asylsøkere, det vil si at de ikke er i akutt fare eller utsatt for forfølgelse. I målgruppen er studenter som av myndighetene sees på som en politisk trussel, og som følge av det blir fratatt studieretten.

Det forventes at studentene reiser til hjemlandet etter fullføring av studiene.

— Universitetet i Oslo støtter helhjertet opp om denne type ordninger, og vi er veldig stolte over å være en del av det nye initiativet for studenter. Dessverre er det et stort behov for slike initiativ i vår verden i dag, har UiOs rektor Ole Petter Ottersen uttalt.

I følge Tjore jobber er dette er ordning som skiller seg ut fra SIUs vanlige ordninger. Mye er nytt terreng, mange detaljer skal på plass, men hun er godt fornøyd med samarbeidet med studentorganisasjonene.

Vurdert på faglig grunnlag

Nå jobber SIU med å få på plass en ekstern rådgivende gruppe. Alle søknader går via SIU, som forbereder dem for gruppen. Den skal så vurdere dem i forhold til aktivistgrunnlag og menneskerettigheter, samt utarbeide kandidatlisten.

Videre blir søkere henvist til læresteder som har stilt studieplasser til rådighet. Kandidaten må også vise til at han eller hun har begynt på studiene i hjemlandet, og må dokumentere sin politiske aktivisme. Vedkommende må også ha tilstrekkelige engelskkunnskaper og kvalifisere til studieprogram ved læresteder i Norge.

SIU har også bedt lærestedene om at søknadene behandles med smidighet, siden det er stor sannsynlighet for at de første søknadene vil sendes inn senere enn ordinære søknader fra internasjonale studenter.

23, 5 millioner

De 23,5 millionene fra UD skal dekke studentaktivistenes levekostnader i Norge, reisekostnader tur/retur, visum, og verifisering av nødvendige dokumenter. Søkerne må også ta en såkalt TOEFL-test. Den måler ikke-engelskspråklige studenters evne til å bruke og forstå det engelske språket som det er hørt, snakket, lest og skrevet i et engelskspråklig klasserom på universitetsnivå.

Det legges også til grunn at «Students at risk»-studentene vil motta stipend 12 måneder i året. Norske læresteder tildeles 5000 kroner per student for å dekke administrasjonskostnader.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!