kan miste godkjenning
Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav
Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. Nå står de attpåtil foran nedbemanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken ble oppdatert kl. 13.45 med kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet)
Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk.
Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier.
Det fremgår også at dette vil kunne bli Politihøgskolens akilleshæl også de neste årene.
Kravet: 20 prosent av de ansatte tilknyttet bacheloren skal ha førstestillingkompetanse.
Politihøgskolens tall: 18,8 prosent.
Blant PHS' bacheloravdelings 105,9 årsverk, har bare 20 ansatte førstestillingkompetanse i inneværende studieår.
— Vi oppfyller ikke kravet i dag, konstaterer rektor Nina Skarpenes overfor Khrono.
Og nå skal antall ansatte dramatisk ned ved høgskolens største fagmiljø.
Skal kutte 28 — kan bare miste tre i førstestillinger
Mange ansatte ved Politihøgskolen har vært bekymret for høgskoleakkrediteringen, etter at Stortinget vedtok å kutte 150 studieplasser i Oslo og utelukkende ramme det sterkeste fagmiljøet ved PHS før august 2020.
Bachelorutdanningen skal de neste to årene ned med rundt 28 årsverk. Men PHS kan ikke nedbemanne mer enn tre årsverk med førstestillingskompetanse de neste to årene, uten å komme under det kritiske minstekravet.
I utredningen konkluderer assisterende rektor Tor Tanke Holm slik om nedbemanningen:
«Det vil være umulig å garantere at den bemanningsplanen som det nå legges opp til, vil ivareta kravene til fagmiljø som vi finner i studietilsynsforskriften».
— Dette må vi jobbe med og det er noe vi har jobbet med i flere år, slik at vi kan bygge opp et solid og tungt fagmiljø, sier rektor Nina Skarpenes.
FAKTA
Kutt ved Politihøgskolen
- Våren 2019 fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.
- Styret ved PHS ville derfor legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.
- Justis- og beredskapsdepartementet påla PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo — og brøt dermed også en rekke faglige råd fra rektor Nina Skarpenes.
- Mange ansatte og forskere har ropt varsko om høgskolens autonomi og mulig tap av høgskoleakkreditering.
- Beslutningen om kutt står fast. 150 studenter færre starter i august 2020, sammenlignet med året før. PHS i Oslo går fra å være det største til det minste studiestedet og mister 36 årsverk.
Kan få Nokut-tilsyn — og miste akkreditering
Hege Brodahl er tilsynssjef i Nokut, som fører tilsyn med akkrediterte studieprogrammer og institusjoner. Hun opplyser at Nokut kan føre tilsyn med institusjoner og studietilbud hvis det er indikasjoner på at kravene ikke er oppfylt.
En slik indikasjon har altså Politihøgskolen selv dokumentert gjennom sin utredning.
— Hva er konsekvensen hvis et slikt tilsyn viser at fagmiljøet ikke oppfyller minstekravet til førstestillingkompetanse?
— I ytterste konsekvens kan Nokut trekke tilbake akkrediteringen for et studium dersom fagmiljøet ikke oppfyller minstekravet til førstestillingskompetanse. Dette skjer først etter en revidering, der sakkyndige gjør en faglig vurdering. Nokut vil deretter gi institusjonen en frist for å rette opp mangelfulle forhold, så det er ikke slik at en revidering automatisk fører til tilbaketrekking av studiet, skriver Brodahl i en e-post til Khrono.
Nokut har aldri ført tilsyn med Politihøgskolen og høgskolens utdanning, annet enn en periodisk evaluering av «kvalitetssikringssystemene» i 2012.
En gang i løpet av det kommende året, skal imidlertid Nokut ha tilsyn med Politihøgskolens kvalitetsarbeid. Da vil de se på om PHS har kontroll på at de oppfyller kravene som skal til for fagmiljø, opplyser Brodahl.
Justis- og beredskapsdepartementet: —Politihøgskolen er en etatshøgskole
Khrono har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om de har vurdert konsekvensen kuttet i antall ansatte vil kunne ha for fagmiljøet ved PHS. I en e-post starter departementet med å slå fast følgende:
— PHS er en etatsskole.
I e-posten fra kommuniasjonsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet heter det at kompetansen må tilpasses etatens behov og at Justis- og beredskapsminister Monica Mæland legger opp til å vurdere studentopptaket jevnlig.
— I forbindelse med nedtrekket av antall studenter, ble PHS bedt om å redegjøre for fordeler og ulemper ved ulike fordelinger av studieplassene ved de tre lokasjonene Oslo, Stavern og Bodø. Politidirektoratet ble også bedt om å gi en konsekvensvurdering av at nedtrekket i sin helhet gjennomføres ved lokasjon Oslo og ved denne vurderingen ble PHS konsultert. Konklusjonen av vurderingene var at den faglige kvaliteten på undervisningen vil kunne bli forsvarlig, også om opptaket reduseres i Oslo, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.
Departementet skriver videre at de ikke er kjent med den nye konsekvensutredningen fra ledelsen ved PHS og ikke vil kommentere den nærmere.
— Justis- og beredskapsministeren forutsetter at Politihøgskolen beholder sin høgskoleakkreditering, skriver departementet.
Må lete etter tiltak
En tenkt mulighet for PHS i den kommende nedbemanningen kunne vært å beholde alle med førstestillingskompetanse. Men Politihøgskolen møter samtidig krav til å bemanne hele studiets bredde av emner og fag og kan ikke utelukkende omplassere eller kvitte seg med de som ikke har førstestillingskompetanse.
— Vi kan ikke sette som et kriterium i nedbemanningen at man ikke skal nedbemanne noen med førstestillingkompetanse, men i kartleggingsskjemaene vi bruker og fyller ut, så gir en doktorgrad eller det å være på førstestillingsnivå ekstra poeng, forklarer rektor Nina Skarpenes.
I PHS-ledelsens utredning heter det at de vil kunne benytte seg av andre tiltak for å kunne ha et sterkt nok fagmiljø.
«Et avhjelpende tiltak vil være å legge enda sterkere til rette for at aktuelle ansatte gis mulighet til å kvalifisere seg gjennom ulike førstekompetanseløp. Et annet tiltak vil være å sørge for at det ved eventuelle nyansettelse i årene fremover skal fokuseres på behovet for førstekompetanse eller potensiale for dette», heter det i konsekvensutredningen.
