Politiet senker terskelen for drikkebøter i fadderuken

Og politiet vil være strengere i år enn under pandemien med å skrive ut bøter for drikking på offentlig sted.

Målet er å gjøre nattelivet så trygt som mulig for både lokalbefolkning og de mange tusen ferske studentene som neste uke skal starte studiene og delta på ulike fadderuke-arrangementer.

Det eksisterer ingen plan A, B, C og D i år. Studiestart blir som «i gamle dager», altså som før pandemien. Og det betyr tusenvis av ferske studenter på utdanningsinstitusjoner og i by- og bygdebildet.

Men hvordan tar man imot disse studentene, som kanskje fremfor noen er generasjon covid?

Politiet lover at de i hvert fall kommer til å være synlige.

— Vi gjør noen spesielle tiltak under fadderuken. Spesielt i forkant, der forebyggende avsnitt er ute og forteller om hvordan vi ønsker de nye studentene skal opptre, sier Lars Martin Lothe, politistasjonssjef i Bergen sentrum, og utdyper:

— Vi har god kontakt med både kommunen og utdanningsinstitusjonene og bruker enhver anledning til å fortelle dem om hva som er lurt og ikke lurt. For eksempel ikke drikke på offentlig sted, urinere på gaten, rope og skrike til politiet, unngå store parkfester, og i det hele ikke drikke seg overstadig beruset. Det er hovedbudskapet vårt, sier Lothe.

studiestart

Ringte alle studentene for å planlegge årets fadderuke

Minner om sosial kodeks

Politiet i Bergen har i dialog med utdanningsinstitusjonene allerede advart mot at de kommer til å være strengere i år enn under pandemien med å skrive ut bøter for offentlig alkoholbruk. Befolkningen i byen opplevde sin første store fellesfest etter pandemien 17.mai. Det var strålende vær, men 400 oppdrag for politiet og 13 personer i arresten, skrev Bergens Tidende 18.mai.

— Det er klart at det er noen kull etter åpningen som ikke helt har skjønt det sosiale spillet ute på byen enda. Det gjelder også den aldersgruppen som skal begynne på høyere utdanning nå. Der håper vi fadderne er sitt ansvar bevisst, sier Lothe.

— Ute på byen er det en sosial kodeks, så man bør være obs på å ikke provosere folk man ikke kjenner. Sier dørvakten at du er for full, bør du si takk og gå.

Politistasjonssjefen sier politiet også er bevisst at mange av de nye studentene gjerne er mer vant til koronarestriksjoner enn byturer og store sosiale sammenkomster.

— Har du et råd til studentene?

— Skal man kose seg, bør man ikke drikke for mye. Så må man være obs på hva man tar inn i kroppen. Vit hva du har i koppen din, ikke spis en ukjent pille. Ta vare på hverandre og oppfør deg ordentlig, da kommer du veldig langt.

les også:

Toppene gikk faddervakt: — Høflige studenter og lite fyll

Uniformert og sivilt politi i hovedstaden

Politiet i Oslo sier de vil ha dialog med arrangør av planlagte arrangementer i byen under fadderuken.

— Det gjøres en konkret vurdering på hvilke tiltak fra politiets side som anses nødvendig, forklarer Harald Nilssen, stabssjef i Oslo politidistrikt, i en e-post.

— Politiet har generelt en økt tilstedeværelse i forbindelse med større arrangementer. Vi har god tilstedeværelse i bybildet med både uniformert og sivilt politi. Politiet vil ved alle større arrangementer være bevæpnet, samt at det er nasjonal bevæpning av politiet for tiden, sier han videre.

— Politiet oppfordrer til lav terskel for å melde til politiet om man skulle observere noe mistenkelig eller har tips om uvanlig aktivitet.

— Ta vare på hverandre

Anita Hermandsen, stasjonssjef hos politiet i Tromsø, er optimist før fadderuken.

— Erfaringsmessig er det noen utfordringer, men i all hovedsak er dette veldig ordentlige unge voksne som sjelden eller aldri har vært i politiet sitt søkelys. De fleste oppfører seg pent og tar vare på hverandre. Denne uken skal være inkluderende, og de skal bli kjent med hverandre på en positiv måte før de tar til med forelesninger, arbeidskrav og eksamener, skriver hun i en e-post til Khrono.

Oppfordringen fra henne er klar: Ta vare på hverandre.

— Unngå at vennene dine gjør eller blir utsatt for noe som vil prege dem i mange år fremover. En venn bør tåle at du synes hen har drukket nok, bør stoppe eller dra hjem.

Også i Kristiansand blir det synlig politi.

— Vi har en tettere dialog med politiet i år enn vi har hatt før, og vi har også et samarbeid med Natteravnene i Kristiansand. At politiet er synlige, er en trygghet for oss, sier Gro Hodne Gundersen, faddervaktkoordinator ved Universitetet i Agder (UiA).

Vann, mat, og gjerne litt søvn

Legevaktsjef Nina Horpestad i Stavanger har også råd til studentene:

— Sørg for nok vann og mat gjennom døgnet. Helst ønsker vi også at man skal få en god natt søvn, men det er vel ikke akkurat det som står øverste på listen i fadderuken. Pass på hverandre, sørg for at ingen er alene, helst ønsker vi at alle er sammen med personer de stoler på, sier Horpestad.

Og blir du dårlig:

— Husk å alltid ringe legevakten først.

Horpestad forteller at fadderuken i varierende grad fører til økt pågang på legevakten i Stavanger.

— Vi vurderer bemanningen vår, enkelte vakter kan det være vi bemanner opp, men andre vakter anser vi at vi har nok med bemanningen som allerede er på plass.

les også:

— Veit de kor baren «Heidis» er?

Ekstra synlige faddervakter

Det er ikke bare politi og helsevesen som forbereder seg på å ta vare på festglade ungdommer. Flere steder i landet er det planlagt faddervaktordning på kveld og natt. Dette er en natteravn-aktig ordning, der ansatte og studenter patruljerer i sentrum, særlig i de store byene.

Universitetet i Agder har studenter i både Grimstad og Kristiansand. Det blir faddervakter i bybilder to kvelder i Grimstad og tre kvelder i Kristiansand.

— Vi har ansatte som står på stand. Der har vi også førstehjelpsutstyr tilgjengelig. I tillegg har vi studenter som vandrer rundt i byen og er innom utesteder, sier faddervaktkoordinator Gundersen.

— Vi har erfarne faddervakter på vakt og satser på å være ekstra synlige i år, legger Christina Kvernevik til, også hun ansatt i studiestartteamet.

Gundersen forteller at i år er det et obligatorisk kurs for alle ferske studenter som rett og slett handler om «hvordan være student».

— Vi må hjelpe dem inn, både sosialt og faglig, sier Gundersen.

Kvernevik forteller at UiA bruker sosiale media aktivt opp mot studiestart.

— Vi ønsker at studentene skal senke skuldrene, og at de skal kunne spørre om alt de lurer på.

les også:

Fem studenter hevder å ha blitt dopet ned i fadderuken

Går vakt hele uken

I Bergen skal faddervakter ut og gå hver kveld den første uken. Også her er det gjort endringer i organiseringen, sier Henrik Waage Tjore. Han er rådgiver hos Sammen Studentliv.

— Vi har felles fadderforum for alle fadderledere i Bergen, vi har felles fadderopplæring, og koordineringen av selve faddervaktordningen er lagt til oss i Sammen, sier han.

Samarbeid med politi, Røde Kors og totalt omlag 200 faddervakter i sving, skal være med på å gjøre studiestarten trygg.

— Vi har fått med mange, men har fremdeles plass til flere faddervakter. Både representater fra ledelsen ved utdanningsinstitusjonene og politikere pleier å gå, så jeg håper det blir slik i år også, sier Tjore.

I Oslo skal det være synlige faddervakter helgen i fadderuken. Det blir satt opp to stands der det skal deles ut vann og litt enkel mat. Både Oslo-ordfører Marianne Borgen og rektorene Trine Johansen Meza, Svein Stølen og Christen Krogh har allerede meldt seg, men SiO informerer om at det trengs flere faddervakter.

— Ordningen kom i gang etter en oppfordring fra kommunen og Oslo legevakt. Det viste seg at ukene rundt studiestart toppet legevaktens statistikk over rusforgiftning blant unge, sier Trond Morten Trondsen, leder for SiO Helse.

Trondsen sier at det ikke er fokus på rus som skal være det viktigste for faddervaktene.

— Vi vil ønske studentene velkommen til Oslo, og samtidig vise at vi er her for dem, sier han.

Trondsen håper på en studiestart som er som før pandemien.

— Vi håper på mange studenter i byen. Det er mange positive gevinster av å være sammen og å lære sammen. I år har vi enda større trøkk på arrangementene våre enn vi pleier, og er også opptatt av at også de to siste studentkullene, som har hatt mye digital undervisning, skal kunne begynne litt på nytt.

Første gang på flere år i Trondheim

Også ved Norges største universitet, NTNU, gjøres tiltak for at de ferske studentene skal føle seg trygge. To stands i sentrum skal sørge for både en matbit og vann, men ikke minst informasjon og omsorg.

— Vi skal være en trygg havn. Vi er bevisst på at de som blir studenter nå er en generasjon som har mistet mye av det sosiale.

Det sier Ferdinand Tomek Marnburg, nestleder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, og nå ansvarlig for faddervaktordning i Trondheim.

I 2019 skrev mange av linjeforeningene ved NTNU under på en intensjonsavtale om å stille opp som faddervakter. Marnburg forteller at det i år er første gang siden pandemien at det blir en slik ordning i trønderhovedstaden.

— Både linjeforeningene, studentersamfunnet, studentdemokratiet og ansatte fra både utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnaden har meldt seg som faddervakter, sier Marnburg.

les også:

Patruljering hver natt og styrket vakthold

Flere har vakt i mindre skala

Flere andre steder i landet er det også en form for faddervakter i år, om ikke i samme skala som i de største byene.

Universitetet i Sørøst-Norge opplyser at det blir ekstra vakthold ved noen av campusene, særleg der det er arrangement på kveldstid. I Stavanger har fadderne blitt sendt på kurs for å trene seg i menneskelige scenarioer som kan være vanskelige å løse på stående fot.

— Vi har et helt eget team i styret som følger opp fadderne og fadderlederne. I tillegg har vi et splitter nytt team i styret, Team Trygghet & Inkludering, som fadderbarna kan kontakte direkte ved behov. Dette blant annet gjennom et helt eget telefonnummer, et eget teltområde og et nytt varslingssystem, sier faddersjef Alva Eide.

Ved Nord universitet er studentorganisasjonene klare til å ta et ekstra tak.

— Det er mindre forhold hos oss enn i de store byene, så vi har ikke en egen faddervaktordning. Men vi har vannvogner ved de store arrangementene, og fadderstyrer og studentorganisasjoner som kommer til å følge ekstra nøye med, sier Chanice Sørlie Johansen, leder for Studentorganisasjonen Nor.

Også lengst i nord blir det en form for vakthold, men ikke faddervakter slik som i de største byene. I Tromsø har det i flere år vært ansatte fra både studentsamskipnaden og universitetet stått på stand med vannvogn i sentrum, strategisk plassert slik at faddergruppene kommer innom. Slik blir det også i år.

— Vi er med på arrangementet som kalles Lysløypa, der studentene går fra bar til bar, og vi er også med på rebusløpet Amazing Race. Vi ønsker å være både synlig og tilgjengelig, sier Camilla Torneus i Norges arktiske studentsamskipnad.