Mistenker mørketall på plagiat

— For studentene er hovedproblemet at det er teknisk veldig enkelt å plagiere, sier Bjørn Hvinden.

Han er professor og instituttdirektør for Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har ledet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) i snart sju år.

— Flere og flere tar utdanning, og flere og flere blir forskere. Det er knallhard konkurranse og man kan ikke forstå de grove tilfellene av brudd på god forskningsetikk vi har sett de siste årene uten å se på belønningssystemet til forskerne, sier han.

— På engelsk sier man «publish or perish». Når man ikke publiserer får man ikke fast jobb og ikke opprykk, sier han om det han anser som hovedgrunnen til at forskere fabrikkerer, bryter etiske normer eller plagierer.

Masterplagiat på NMBU

Denne uka skrev Khrono om en sak om plagiat på masteroppgave på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Sensuren avslørte ikke fusk, men tips førte til at en ferdig masterkandidat fra NMBU ble dømt for plagiat, fikk masteroppgaven annullert, vitnemålet inndratt og ble utestengt først flere måneder etter sensuren.

Klagenemnda ved NMBU i Ås annulerte masteroppgaven og vitnemålet til kandidaten, samt utestengte vedkommende i ett semester, etter at de hadde kommet fram til at vedkommende hadde plagiert en annen og eldre masteroppgave ved samme institutt ved universitet. De to partene i saken hadde også samme veileder.

Den plagierte oppgaven ble levert inn ved NMBU i 2011, og vedkommende som ble dømt for plagiat leverte inn sin i 2014. Underveis i behandlingen av saken i NMBUs klagenemnda kom det også fram at det er funnet tekstlikhet til ytterligere en masteroppgave fra en tredje person som ble levert inn ved samme institutt i 2012.

Les mer: Oppgave og vitnemål annullert

Har blitt mye enklere

Bjørn Hvinden tror det er betydelige mørketall, og det på grunn av en rekke forhold. 

— Først og fremst så har det blitt veldig mye lettere å kopiere inn andres arbeid. Tidligere måtte man faktisk skrive av andres arbeid - nå kan man bare kopiere det, sier han og viser til den enorme mengden publisert materiale på internett.

Hvinden mener en annen viktig faktor ligger i nye studenters bakgrunn fra den videregående skolen.

— De jeg snakker med i videregående skole, forteller at det blir gitt en type oppgaver som det er fristende å benytte andres innhold i. Noen ganger kan lærer se det ut i fra å kjenne elevens  øvrige skriftlige arbeider, men dette sjekkes neppe grundig nok, sier han og mistenker at Wikipedia nok har gitt innholdet til svært mange besvarelser i den videregående skolen.

Det startet med nasking

Han stiller spørsmål ved om skolen da får fram at plagiat både er uetisk og i strid med lovgivning.

— Det finnes dem som argumenterer med at «elevene lærer jo noe uansett», men det blir som å si at litt nasking ikke gjør noe når vi vet at det kan åpne en opp for å stjele mer senere, argumenterer han.

Bjørn Hvinden mener vi må stille spørsmål ved hva studentene som blir tatt opp i høyere utdanning har i ryggraden, som bringer ham til hans neste ledd i rekken:

— Klarer vi å formidle tydelig nok til studentene at de skal skrive oppgavene selv, uansett hvor profesjonelt eller presist andre har formulert det før dem, spør han og viser til at veiledning og tilbakemeldinger da vil utvikle studentenes evner.

Den kjedelige etikken

— Tar utdanningsinstitusjonene problematikken på alvor?

— Jeg tror det er en økende bevissthet, men mange synes nok det er litt masete.

Han stiller også spørsmål ved hvor flinke høgskoler og universiteter er til å benytte digitale plagiatsjekkere, som Ephorus. Hvinden forteller at han gjennom arbeidet i den nasjonale forskningsetiske komiteen har sett flere saker ned på bachelornivå hvor studentene gjør forskningsarbeid.

— Det hender at det går galt, og i slike saker kommer det fram at lærer og veileder har forsømt seg og ikke betont tilstrekkelig at også arbeider på dette nivået må følge alminnelige forskningsetiske normer.

Frykter at etikk føles som kjedelig pliktløp

Han frykter at etikken ofte oppfattes som kjedelig pliktløp både av forelesere og studenter, og dermed blir nedprioritert.

— Ingen skal kunne ta høyere utdanning uten å kjenne de etiske problemstillingene knyttet til sitering. Det er bedre at noen hører om det for ofte enn at noen aldri får høre om det.

Hvinden (bildet over) viser til at noen kolleger spør om det egentlig er så farlig.

— Liv går ikke tapt, men det er likevel alvorlig. Alle kan trå feil, men det er mennesker vi forsker på. Vi må  utvikle en kultur hvor både studenter og ansatte er bevisste på forskningsetikken.

Ny lov til høsten

Hvinden mener det er svært viktig at kandidatene som tar gradsstudier har klart for seg at siteringer skal merkes, at direkte sitater skal synliggjøres, og kilde oppgis. Og dersom sitater er svært lange, bør en innhente tillatelse fra forfatteren.

Etter at utkastet til en ny lov om forskningsetikk ble slaktet i vinter skal den vedtas først nå i høst.

— Utkastene til loven tilsier at institusjonene vil få et langt tydeligere hovedansvar for forebygging av uredelighet, sier han og avslutter:

— Høgskoler og universiteter kan bare først som sist venne seg til å forebygge og avdekke plagiat.

Les også: Masterplagiat på NMBU: Oppgave og vitnemål annullert

Fakta om plagiering (gjengitt med tillatelse)