UiS fikk nei til nasjonal gransking av plagiat

Det nasjonale Granskingsutvalget ville ikke granske plagiatsaken fra Universitet i Stavanger. UiS-direktør John B. Møst sier at universitet da vil lage sin egen eksterne gransking.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I midten av september behandlet det nasjonale Granskingsutvalget (GU) en anmodning fra Universitet i Stavanger (UiS). I anmodningen ba UiS Granskingsutvalget behandle en aktuell sak om plagiering i en doktorgradsavhandling, og spesielt se på veileders rolle og eventuelle reaksjoner mot vedkommende.

Granskingsutvalget har hatt anmodningen oppe og kom fram til at de ikke vil åpne nasjonal gransking av denne saken.

Les også: Nasjonal behandling av plagiat i doktoravhandling i Stavanger

Dermed er saken tilbake på bordet til universitetsdirektør John B. Møst. Til Khrono svarer han kort på beslutningen fra utvalget:

— Vi vil ha en ekstern gransking, men vi vil drøfte med Forskingsetisk utvalg hva slags mandat granskerne skal ha. Det tar nok litt tid, vi får passe på å gjøre det ordentlig nå, sier Møst (bildet under).

Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren.

Kjell Ivar Øvergård

18 tilfeller av plagiat

Det var de eksterne representantene i bedømmelseskomiteen på en doktoravhandling ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på det Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS) som oppdaget uregelmessigheter i en avhandling de hadde fått oversendt. 

Avhandlingen besto av fem tidligere publiserte arbeider, pluss en sammenbindende tekst.

Eksamenskommisjon sendte avhandlingen tilbake til UiS med melding om at de hadde funnet 18 tilfeller av plagiat og derfor ikke ville vurdere den.

De anbefalte Universitetet i Stavanger å gå grundig gjennom materialet, helst med en ekstern kommisjon.

Professoren som avslørte plagiatet

Stavanger-saken har vandret mellom bordene til den aktuelle dekanen, universitetsdirektøren, den forskningsetisk komite i Stavanger og det nasjonale Granskingsutvalget. Det var etter at dekanen ba om ekstern gransking at universitetsdirektør Møst  igjen sendte saken til det nasjonale Granskingsutvalget. Første gang den var hos utvalget var den bare oversendt som en orienteringssak. Denne gangen ba UiS om utvalget skulle behandle saken. 

(Foto: Jan-Henrik Kulberg)

Det var professor Kjell Ivar Øvergård (bildet over) på høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) som oppdaget en rekke tilfeller av plagiat i en doktorgradsavhandling ved universitet i Stavanger. Øvergård ledet bedømmelseskomiteen for doktorranden. 

Bedømmelseskomiteen gikk gjennom to artikler og fant 18 tilfeller av plagiering, og på det grunnlaget sendte de saken tilbake til UiS. Øvergård konkluderte med at avhandlingen ikke kunne framstilles og at hele avhandling og veileders rolle måtte granskes.

— Vi trenger klarere rutiner for håndtering av plagiat-saker på doktorgradsnivå ved norske universiteter og høyskoler, mener professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette uttaler han til høgskolens egne nettsider.

I artikkelen på usn.no sier Øvergård at det finnes gode rutiner på bachelor- og masternivå, men at han opplever at det er mye usikkerhet rundt håndtering av plagiat på doktorgradsnivå. 

— Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren, men det skjer jo så sjelden at man finner plagiat på doktorgradsnivå.  Det betyr ikke at det ikke kommer til å skje igjen, sier Øvergård. 

Veileders rolle

Den forskningsetiske komiteen på Universitet i Stavanger fant også at det var plagiat i doktoravhandlingen, men de konkluderte med at det ikke var vitenskapelig uredelig.

Veileder til doktorgradsstudenten stod som medforfatter på flere av artiklene der det ble funnet plagiat, og UiS ba i særlig grad Granskingsutvalget vurderer betydningen av veileders rolle og medansvar for plagiering, og eventuelle reaksjoner mot vedkommende.

Når Granskingsutvalget nå i september sa nei til å ta UiS-saken skriver de at de legger til grunn at de nasjonale forskningsetiske retningslinjene ikke direkte behandler spørsmålet om veileders ansvar for stipendiaters vitenskapelige uredelighet. 

Se også: Hele brevet fra Granskingsutvalget til UiS

I brevet trekker utvalget fram den såkalte Sudbø-rapporten og poengterer at i og med at veiledersansvaret kan variere mellom ulike fagtradisjoner og institusjoner, vil UiS være i en bedre posisjon enn Granskingsutvalget til å gjennomføre de konkrete vurderingene en forsvarlig undersøkelse krever.

Og de legger til:

«Forskningsetisk utvalg ved UiS har tidligere konkludert med at veileder ikke oppfyller NENT’s retningslinjer om medforfatterskap. Oppfølgingen av slike brudd ligger til institusjonene, jf. forarbeidene til forskningsetikkloven og forutsetningsvis i NENT’s retningslinje nr. 4.»

Krass anbefaling til UiS

Avslutningsvis i sitt brev poengterer Granskingsutvalget at de kjenner til at flere forskningsinstitusjoner benytter tekstgjenkjenningsprogrammer på doktorgradsavhandlinger før de oversendes til bedømmelse.

— Et tekstgjenkjenningsprogram kan være et egnet verktøy for å avklare om det er flere tilfeller av plagiat i avhandlingen. Granskingsutvalget antar at UiS har tilgang til tekstgjenkjenningsprogrammer, poengteres det i brevet. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS