Nordisk baltisk forskningssamarbeid

Pionersamarbeid om deling av data gir raskere utvikling av medisin

Norge står i bresjen for nordisk-baltisk samarbeid om deling av helsedata innen kreftforskning. — Deling av helsedata gir økt konkurransekraft, sier kreftforsker Kjetil Taskén.

Kjetil Taskén fra Oslo universitetssykehus, Mari Nygård fra Kreftregistret og Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster i programmet var nylig i Brussel for å snakke om samarbeidsprosjektet for å dele helsedata mellom de nordiske og baltiske landene.
Publisert

Brussel (Khrono): Norden og Baltikum gjør det som EU ønsker å få til på tvers av alle medlemslandene: De deler helsedata og samarbeider om forskning. Forskning på sjeldne sykdommer krever store befolkningsdata. Dette ønsker forskningssamarbeid mellom nordiske og baltiske land å løse.

— Vi er i gang med å bygge opp et stort internasjonalt nettverk for innføring av presisjonsmedisin innen kreft. Vi organiserer molekylær diagnostikk og nasjonale kliniske studier, slik at vi kan aggregere helsedata på tvers av land, forklarer kreftforsker Kjetil Taskén ved Oslo universitetssykehus (OUS). 

Gjennom prosjektet PRIME-ROSE samarbeider allerede 18 land om utviklingen av presisjonsmedisin, noe som særlig vil gi flere muligheter for pasienter for sjeldne kreftsykdommer.

Sammen med Ketil Widerberg, administrerende direktør i Oslo Cancer Cluster og forsker Mari Nygård fra Kreftregisteret var Taskén nylig invitert til Brussel for å snakke om det nye forskningssamarbeidet og hvordan land kan vinne på å dele helsedata.

Konferansen hadde tittelen De nordisk-baltiske landene som en europeisk pilotregion for internasjonalt samarbeid om helsedata og ble arrangert av det norske forskningsrådet sammen med fem andre forsknings- og innovasjonskontorer i Brussel fra de nordiske og baltiske landene. 

Kjetil Taskén fra OUS er i Brussel for å snakke om samarbeidsprosjektet for å dele helsedata mellom de nordiske og baltiske landene for å løse helseproblemer

Pionerprosjekt 

— Dette samarbeidet gjør at medisiner kan utvikles raskere. Det er noe forskere vinner på, medisinindustrien vinner på og ikke minst pasientene som raskere får tilgang til medisiner. Med disse delte helsedataene for å se klinisk effekt vil vi potensielt kunne utvikle medisin på halve tiden, sier Ketil Widerberg.

— Dette er et pionerprosjekt. Veldig mye av det samarbeidet som gjøres her vil kunne være nyttig for annen type helseforskning, legger Widerberg til.

Mari Nygård fra Kreftregistret er i Brussel for å snakke om samarbeidsprosjektet for å dele helsedata mellom de nordiske og baltiske landene for å løse helseproblemer

Prosjektet jobber for å inkludere stadig flere land. Testingen av effekten av legemidler gjennom å bruke store helseregisterdata er en ny måte å dokumentere effekten av legemidler på som vil føre til dramatisk kortere utviklingstid.

For tradisjonelle store randomiserte studier for disse sjeldne sykdomsgruppene er total utviklingstid ofte 20 år

— Nordiske kreftforskere har samarbeidet siden 1950-tallet for å dele og analysere populasjonsbaserte kreftdata. Det vil ha stor betydning for kreftforskningen om flere land vil dele helsedata, sier Mari Nygård og legger til: 

— I dag er det mange europeiske land som ikke helt skjønner hvorfor de skal dele sine data eller i det hele tatt ha nasjonale registre.

Felles europeiske helsedatabase

I april besluttet EU-parlamentet at det skal opprettes en europeisk helsedatabase (Health data space), som blant annet skal gjøre det lettere for pasienter å få sine helsedata elektronisk på tvers av land. I tillegg vil dette kunne gi gjennombrudd for helseforskning. Det nordisk-baltiske-samarbeidet vil være et eksempel på hvorfor medlemslandene bør investere i dette.

Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster i programmet er i Brussel for å snakke om samarbeidsprosjektet for å dele helsedata mellom de nordiske og baltiske landene for å løse helseproblemer

— Regjeringer vil betale for effekt. Ved å bruke helsedata har vi bevis fra den virkelige verden Norden og baltiske landene har helsesystemer, som lettere kan snu seg rundt for pilotere slike systemer for å finne ut hvilke medisiner og behandling som gir størst gevinst, sier Widerberg og legger til:

—Nordisk-baltisk samarbeid kan gjøre store fremskritt ved å ta i bruk felles helsedata og se hva som har effekt. Norge har god erfaring på at våre populasjonsbaserte longitudinelle helsedata kan bety for internasjonal helse.

Norge har hatt samarbeid med Baltikum i flere år, som har fått tilskudd gjennom EØS-midlene.

— De baltiske landene er foregangsland når det gjelder kreftregister. De har kvalitetssikrede data. Det er det svært mange andre land i Europa som ikke har, sier Nygård.

Dette er en god pilot for Europa. Landene er passe like og passe forskjellige, mener Nygård.

— Slike samarbeid som dette vil vise hvorfor land bør investere i populasjonsdatabaser. Dette er svært underfinansiert og begrenset i mange land i Europa, sier hun.

Norske helsedata er for små alene

I presisjonsmedisin skal alle behandles forskjellig, det krever andre typer kliniske studier enn tradisjonelle randomiserte studier. Ved å benytte kvalitetssikrede helsedata som er samlet fra hele befolkningen i populasjonsbaserte registre, som kreftregisteret, kan man sammenligne med andre pasienter som ikke har fått denne behandlingen.

Kjetil Taskén fra Oslo universitetetssykehus mener deling av helsedata vil øke Europas konkurranseevne.

Den norske befolkningen alene er imidlertid ikke stor nok til å til at man finner nok kreftpasienter med sjeldne biomarkører. Heller ikke Norden er stort nok, derfor er samarbeidet med de baltiske landene viktig. Til sammen utgjør landene en populasjon på rundt 35 millioner.

— Vi håper så klart å få med noen av de største Europeiske landene med på laget etter hvert også. Det vil gi enda mer kraft og fart når det gjelder å bygge kunnskapsgrunnlaget for hva som har effekt i presisjonsmedisin hvor mye blir sjeldent, sier Taskén.

Et klinisk utprøvningsnettverk for presisjonsmedisin innen kreft som går over store deler av Europa vil raskt kunne finne nok pasienter med ulike kreftdiagnoser og molekylære forandringer til kliniske studier.

— Dette vil øke Europas konkurranseevne når det gjelder å tiltrekke seg eksperimentell behandling på en global arena, sier Taskén.

Powered by Labrador CMS