Er dyr egentlig homo?

I dag, lørdag 30.juni, er det duket for Pride Parade i Oslo sentrum, og med det avsluttes den ti dager lange feiringen av skeiv kjærlighet og mangfold i hovedstaden: Oslo Pride 2018.

Men alt har ikke bare vært fest og øl i sola - på Pride House har det vært debatter og faglige innlegg med skeiv tematikk.Tidligere i uka møttes en veterinær, en zoolog og en adferdsbiolog for å snakke om skeive dyr - og om de faktisk finnes.

Vin & vitenskap

Det klirrer i glassene mens Vin &vitenskap inviterer til faglig debatt i Pride House på Youngstorget.

Vin og vitenskap er et konsept på Naturhistorisk museum, hvor forskjellige deltagere holder korte og fengende foredrag med noe godt i glasset. og i kveld er det smekk fullt.

— Vi skal snakke om homofili i naturen, og vi har helt bevisst brukt begrepet ​homofili, sier kveldense ordstyrer Torkjell Leira, som er samfunnsgeograf og rådgiver på Naturhistorisk museum. Og han legger til:

— For når vi bruker homofili i dagligtalen snakker vi gjerne om identitet og vi snakker kanskje om legning. Nå spør vi oss, kan dyr ha så mye bevissthet og identitet at man kan snakke om homofili i naturen?

— Og hvorfor er det egentlig så mye sex mellom dyr av samme kjønn i naturen? spør han videre.

Dette er spørsmål kveldens fagpanel skal forsøke å besvare.

Kanin og høne bli påskeegg

Først ut er Wenche Farstad. Hun er utdannet veterinær med to doktorgrader i baklomma, og professor i husdyrreproduksjon ved NMBU - veterinærhøgskolen.

Hun skal snakke om sexlivet til husdyra.

— Når det kommer til sexpraksis kan du si at det er en psykisk, evolusjonær handling mellom to eller flere individer, begynner Farstad, og legger til:

— Det kan være mellom individer med forskjellig kjønn, samme kjønn, samme art, eller forskjellige arter.

Hun peker på et bilde av en kanin som rir på en høne.

— Og sånn blir påskeeggene til.

Les også: OsloMet og UiO sammen om Pride for andre år på rad ​

Videre forteller hun at det er vanlig at kyr inngår seksuelle grupper med hverandre, hvor hunnene pleier å kose med hverandre.

Endene, de rabiate sexfanatikerne

— Og så har vi endene. De er morsomme. Ender er nemlig rabiate seksualfanatikere, forteller Farstad.

Blant annet er andrikken (hannen) én av få fugler som har en penis som vender utover.

— Han er utstyrt med en svær penis, og den liker han å bruke, enten det er på «kona» han har barn med, eller kompisen, forteller hun.

Men det er ikke lett å svare på om noen dyr utelukkende foretrekker kompisen.

— Hannsauen, eller væren, er det eneste husdyret vi vet om der noen foretrekker andre værer fremfor brunstige søyer, og det er litt spesielt, sier hun.

Det er likevel uklart om dette betyr at disse værene er homofile.

— Vi vet jo ikke hvorfor det er sånn, vi vet egentlig altfor lite om dyrenes seksuelle preferanser. Men spørsmålet gjenstår; finnes det homofile dyr? Og svaret er at antageligvis gjør det det, avslutter Farstad.

Svanene, eller superfedrene

Nestemann ut er zoolog og lektor ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman.

Han skal ta for seg hva vi vet om homofile villdyr.

— Når vi snakker om husdyr, snakker vi gjerne om pattedyr, og de har en hjerne som stort sett ligner på vår egen, begynner Bøckman.

— Så det er vanskelig å si noe om hva andre dyr enn pattedyr føler, men la oss gjøre et forsøk.

Bøckman forteller at svanen gjerne blir sett på som et av kjærlighetens dyr, for de danner par som kan vare livet ut, og når de svømmer mot hverandre kan halsene deres se ut som et hjerte.

Les også: En drag-masters historier

Men svanen er kanskje mer homo enn man skulle tro.

— Noen svaner går sammen i par med to hanner, og siden de er to «menn», og dermed er større og sterkere, kan de ha et større territorium, forteller Bøckman.

— Så har de seg med hverandre, og av og til kommer en hunn forbi, og så har de seg med henne også.

— Så legger hun noen egg før hun svømmer videre, og hannene tar seg av og oppdrar ungene, forteller han.

En vanlig kveld på byen for brushanene

Andre dyr bruker sex på helt andre måter igjen. Dvergsjimpanser kan for eksempel ha voldsomme sexorgier med hele flokken for å løse konflikter.

— Så der har man en hel art hvor så godt som alle er bifile, forteller Bøckmann.

Og norske skoger er heller ikke fri for merkelige sexritualer.

— Hos brushanen har vi flere type «menn». Noen har flotte, svarte fjærkrager rundt halsen, og de har sine egne tuer i midten av skogen og er tøffe og «butche», og så har noen litt mindre, hvite krager, og de er litt mer sippete og har tuer i utkanten av skogen.

— Så finnes det noen brushaner som har ganske kjipe fjærkrager, så de har ikke egne tuer, med loker rundt ved utkanten av parringsterritoriet og leter etter hunner på vei til og fra.

Og så har du noen brushaner som ser ut som hunner, og de valser rett inn og har seg med de tøffe, butche hanene med de største tuene.

— Så kommer de tilbake med en hunn senere, og så har de seg alle tre. Og dette høres jo egentlig ut som en helt vanlig kveld på byen, sier Bøckman.

Din mors barnebarn teller mest

Og sistemann ut for kvelden er evolusjonsbiolog og selverklært hardcore-darwinist Jens Andreas Huseby.

— Så jeg har altså fått den utakknemlige oppgaven med å forklare hvorfor homofili ikke dør ut, begynner Huseby.

Han forteller at å tenke evolusjon i stor grad betyr å tenke matematikk.

— Man kan tenke på evolusjon som en elv av kodesnutter som oppstår og forsvinner på tvers av individer.

Og det er de kodesnuttene som har evnen til å øke sin egen forekomst i den neste generasjonen man kan forvente at lever videre.

— Så kan man tenke seg at jeg har en kodesnutt i meg, og jeg gjør noe godt for noen andre med samme kodesnutt på bekostning av meg selv, så kan det allikevel øke sjansen for at kodesnutten overlever, understreker Huseby.

En måte å vite at noen har samme kodesnutt som en selv på, er dersom de er i familie - spesielt søsken.

Så dersom en selv ikke får barn, men hjelper søsken med oppdragelse og barnepass så de får enda flere barn enn de ellers ville klart, sprer allikevel ens egne gen seg til neste generasjon.

— Forplantning av kodesnutter handler altså ikke om hvor mange barn en selv får, men hvor mange barnebarn ens mor får, understreker Huseby, og legger til:

— Sånn sett kan man si at for eksempel barnløse tanter er avgjørende for at samfunnet fungerer.

Orangutangen, «the sneaky fucker»

Huseby forklarer at evolusjonen også har andre forklaringer på homofili og kjønnsuttrykk.

— Hos orangutangen har du noen hanner som er truende og aggressive, og noen som ser ut som hunner, disse kalles «sneaky fuckers». De siste vekker ikke aggresjon hos de første, så de kan snike seg inn på hans territorium, og stå for opptil femti prosent av avkommet, forteller Huseby.

Disse kalles «sneaky fuckers», og det er fordelaktig for en mor å få slike sønner dersom det finnes mange dominerende hanner i området.

Og ja, begrepet «sneaky fuckers» ble faktisk brukt i en vitenskapelig artikkel da fenomenet først ble beskrevet.

— Så har vi også en siste, morsom observasjon, nemlig at kirken kan ha dyrket fram flere homofile gjennom sosialt press, ved å tvinge dem inn i heterofile ekteskap de ellers ikke ville hatt, avslutter Huseby, til spredt latter blant publikum.

Men hva med mennesket?

Ordstyrer Leira tar så mikrofonen, og retter seg mot de tre i fagpanelet.

— Nå har vi snakket en del om forskjellige dyr, men har dette noen relevans for det dyret vi kjenner aller best, nemlig homo sapiens? spør han.

— Jeg ser store likheter mellom emosjonene hos husdyr og hos mennesker, svarer Farstad raskt, og fortsetter:

— Og det vi ser hos husdyra er at det er emosjoner utover sex. Det er også kjærlighet og vennskap, også på tvers av kjønn, så det er ikke noe særlig ulikt fra oss.

Videre tar Huseby ordet.

— Det er mange som tenker at homofili er unaturlig og at det er derfor ikke er riktig, og da er det jo fint med eksempler fra naturen. Så ser vi at dette faktisk er helt naturlig, sier han.

— Og når vi først er inne på hva som er naturlig, må vi også fastslå hva som er naturlig for vår art, fortsetter Bøckman.

Han sier det er nyttig å se på adferden til dyr som ligner på oss, og at vi ser homoseksuell adferd hos alle menneskeapene, som gibboner, sjimpanser, orangutanger og gorillaer.

— Homofili hos mennesker er ikke egentlig noe som stikker seg noe veldig ut i dyreriket. Egentlig lander vi ganske midt på treet, og det burde ikke overraske oss i det hele tatt, avslutter Bøckman