Pensjonerte seg og ga bort 52 forelesninger og lærebok

Trond Andresen ble pensjonist og emeritus høsten 2021. Han har undervist i faget reguleringsteknikk i en mannsalder, minst, nærmere bestemt siden 1994.

Årlig tar 400 studenter ved NTNU dette faget og fra 2014 har forelesningene til førsteamanuensen blitt filmet og lagret.

Andresen har nå tilgjengeliggjort undervisningen sin og lærebok, gratis. For alle.

Søkbart videoarkiv gjennom enkel pdf

— Helt konkret har jeg fått hjelp av en assistent til å se gjennom opptakene av forelesningene mine fra 2018 fram til det var slutt. Deretter har vi plukket ut de 52 vi mener fungerer best. Kurset består av fire forelesninger i uka, gjennom 13 uker, forteller han.

Med dette utgangspunktet har Andresen med hjelp så systematisert og tagget videoene, og koblet alt sammen med en søkbar pdf.

— Gjennom pdf-en kan du søke deg fram til temaet, eller problemstillingen du er opptatt av, klikke på lenken og vips kommer du akkurat dit i forelesningstimen som du ønsker deg.

Universitetsavisa omtalte prosjektet til Andresen først.

Andresen kjenner ikke til tilsvarende prosjekter andre steder, og noe av det som har gjort dette mulig er rammene ved NTNU generelt og instituttet hans spesielt.

— I alle store forelesningssaler ved NTNU gjør man automatisk opptak, og disse blir lagret på servere NTNU disponerer, så dette materialet lå i bunnen. I tillegg har vi ansatt videoassistenter på instituttet, nettopp for å hjelpe forelesere med utfordringer koblet til video og digitalisering. Vi har jo en kjempestor ubrukt ressurs og kompetanse på slikt blant studentene, denne har man på mitt institutt tatt i bruk, og det er svært nyttig, og verdifullt, understreker han.

Har digitalisert læreboka også

Gjennom denne arven fra Andresen vil repetisjon og oppfriskning av kunnskap for nåværende og tidligere studenter, samt interesserte på andre fagområder der kybernetikk og reguleringsteknikk er aktualisert, enkelt få tilgang til store læringsressurser.

— Jeg har samtidig laget pdf av læreboka mi, og gir den ut gratis, sier han.

Ifølge emeritusen var det koblet såpass mye administrasjon til det å skulle trykke nye opplag, at selv om han taper noen penger, så er det ikke verdt bryet.

Flere kolleger har valgt YouTube som formidlingskanal, men forelesningsarkivet ligger i NTNUs videosystemet.

Han mener at NTNUs system har noen tekniske fordeler, og dessuten påpeker han at YouTube er et stort amerikansk selskap og at man ikke vet hva de kan komme til å foreta seg om noen år.

Tilbake til fortiden?

Ved NTNU jobber førsteamanuensis Patric Wallin som er styreleder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk. Han gleder seg til å møte studenter på campus igjen, men mener feiringen av tilbakekomsten i klasserom og auditorium kan overskygge en viktig diskusjon om premisser og muligheter i høyere utdanning.

— Jeg opplever at det ikke minst ved norske universitet og høgskoler handler om å komme tilbake til undervisningen vi hadde før pandemien. Altså undervisning på campus i stor grad, uten å tenke over om det er akkurat der vi ønsker å være, sa Wallin til Khrono denne uka.

Han la til:

— For mange har digital undervisning gitt dem helt andre alternativer for å delta. Ta personer som ikke har mulighet til å studere på vanlig vis, men må jobbe i stedet. Ved digital undervisning har de en helt annen tilgang til å studere. Det kan være folk med familie eller som av andre grunner ikke kan delta i campusbasert undervisning.

digital pedagogikk

Vil ikke tilbake til før-pandemisk undervisning

Framhever forelesningen

— Hva tenker du om situasjonen, Andresen? Har de ansatte lært noe av pandemien de vil ta med seg videre, eller har Wallin grunn til bekymring?

— Det er en motebølge nå som rakker ned på forelesninger, men jeg forsvarer forelesningen som en sterk og god læringsressurs, sier Andresen, og fortsetter:

— Så hvis det handler om at man ønsker å erstatte forelesningene med andre typer undervisning, så er det etter mitt syn dumt for studentene, særlig når det gjelder store kurs, som de jeg har undervist i.

Andresen legger til:

— Men det betyr ikke at ikke forelesningen både kan og bør digitaliseres og tilgjengeliggjøres som læringsressurs for studentene i etterkant.

— Vi er kjent med at mange er bekymret for personvern knyttet til slike opptak, hvordan løste du det?

— Ved semesterstart fortalte jeg studentene gjennom NTNUs studentsystem, et system alle studenter skal lese og gjøre seg kjent med alle meldinger i, at hvis de ikke ønsket å risikere å bli filmet eller komme med på video som måtte de holde seg unna podiet i forelesningssalen, og ikke snakke eller stille spørsmål i timen, forteller Andresen.

— Jeg har kommunisert dette med en viss ironi fordi det er en rekke sider ved de nye europeiske personvernreglene (GDPR red.mrk) som er et tøvete påfunn av byråkrater som aldri har undervist. Poenget for meg har vært at det har vært svært enkelt for studentene å være 100 prosent anonyme, samtidig som de har vært deltakere på mine forelesninger, understreker han.

— Katastrofe med hjemmeeksamen

Andresen har en annen hjertesak knyttet til digitale tiltak under pandemien og framveksten av hjemmeeksamen.

— Særlig for oss som jobber på tekniske og matematiske fag er hjemmeeksamen en særdeles dårlig løsning. Det jukses over en lav sko, og det er derfor uegnet som vurderingsverktøy, mener jeg.

Andresen sier han frykter at universiteter og høgskoler har funnet ut at hjemmeeksamen er en svært billig løsning, og en løsning som gjør det enklere for institusjonene å avvikle eksamen.

— Det blir enklere administrativt og billigere økonomisk å flytte infrastrukturen ut til hver studenthybel, men det er en katastrofe for studentene og deres motivasjon og læring, sier Andresen.

Han trekker fram i denne sammenheng at det har utviklet seg en hel industri som leverer hjelp til juksing, man kan gå på YouTube å få råd om hvordan jukse på hjemmeeksamen, leie seg doktorgradskompetanse i dyre dommer per time for å forbedre levering mv., trekker Andresen fram som eksempel.

Universitetsavisa kunne denne uka melde at det blir skoleeksamen for 14,5 prosent av emnene ved NTNU denne våren. Det ble rett før jul annonsert at man ville gjennomføre digitale eksamener, men fagområdene fikk anledning til å søke om skoleeksamen.

For 185 emner er det gitt tommel opp for skoleeksamen fra NTNUs ledelse. Totalt skal det avholdes eksamen i 1274 emner.