Tror ikke på skepsisen til opptakstall på lærerstudier

Karl Øyvind Jordell er professor på Universitet i Oslo, og er blant de som har satt seg nøye inn i tall og fakta rundt læreropptak i Norge, både før og etter at femårig masterutdanning er innført, og endrede opptakskrav.

Jordell mener gladtall fra Kunnskapsdepartementet presentert i forbindelse med årets hovedopptak til høyere utdanning er urealistiske.

Han møter motbør fra statssekretær Rebekka Borsch, men forståelse fra pedagogstudentenes leder, Frank Aleksander Bræin.

Les også:

• Professor skeptisk til gladtall om læreropptak
• Småskoleelever blir salderingspost

— Positivt at flere vil bli lærere

Rebekka Borsch er statssekretær for Iselin Nybø i Kunnskapsdepartementet.

Hun deler ikke Jordells bekymring for læreropptak og konsekvenser for lærermangel.

— Økningen til grunnskolelærerutdanningene er veldig positiv. Vi ser at mange flere ønsker å bli lærere. Det er bra, sier Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

— Jordell tar feil

— I år som alle tidligere år, får flere studietilbud enn de som faktisk møter ved studiestart. Slik er det på de fleste utdanninger. Men Jordell tar feil når han sier at antallet planlagte studieplasser begrenser hvor mange studenter som tas inn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7, understreker Borsch og fortsetter:

— Overbooking er helt vanlig, og institusjonene har mulighet til å omdisponere plasser. De som har fått tilbud beholder derfor plassen selv om det skulle møte flere studenter enn antall planlagte studieplasser. Alle som vil bli grunnskolelærere for trinn 1 - 7 og oppfyller kravene, kan dessuten søke ledige studieplasser fortløpende. Ikke alle kommer inn der de ønsker, men alle kan få tilbud om plass, understreker Borsch.

— Sterkere studenter

Borsch mener også det dessuten er mange ting som taler mot spekulasjonene fra Jordell om hvor mange lærerstudenter og lærere vi får fremover.

— De siste årene har gjennomsnittskarakterene til de som søker seg til lærerutdanning steget. Gjennomføringen er bedre og frafallet mindre. Sterkere studenter har bedre forutsetninger for et krevende studium, sier Borsch, og trekker også fram:

— Sist søndag sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til Aftenposten at lærerutdanning på masternivå har gjort den mer attraktiv. Det er jeg helt enig i. Jordell spekulerer i høyere frafall framover. Den utviklingen vi har sett i lærerutdanningene de siste årene gir absolutt ikke støtte til det, sier Borsch.

Bekymret studentleder

Mens departementet ikke ser bekymringen til Jordell og hans tallpresentasjon er leder i Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, mer betenkt.

Bræin sier han er glad for at det er flere studenter som søker seg til lærerutdanningen, og at flere er kvalifisert, men han trekker fram at han er skeptisk til at disse søkertallene og opptakstallene i seg selv blir brukt som om dette vil løse lærermangelen.

— Det er dessverre mange av studentene på grunnskolelærerutdanningene som ikke fullfører utdanningen sin, trekker Bræin fram og legger til:

— I tillegg er det mange studenter som ikke velger å jobbe i skolen når de er ferdig med utdanningen sin, og blant de som begynner som lærer er det dessverre mange som slutter etter få år. De opplever at møtet med skolehverdagen er krevende og savner veiledning fra en erfaren lærer.

— Mange faller fra eller slutter raskt

Bræin trekker fram at Kunnskapsdepartementet selv har dokumentert dette i en rapport fra 2016.

Han trekker fram at de særlig har sett på tallene for grunnskolelærerutdanningen 1-7, der man ser det vil være størst behov for lærere. Her er tallene:

• 27 prosent grunnskolelærer 1-7-studenter faller fra i studiet.
• Mellom 10 prosent og 15 prosent ferdigutdannede GLU 1-7-studenter begynner ikke å arbeide i skolen.
• 9 prosent av de som begynner å arbeide i skolen har sluttet etter ett år i yrket. Etter fem år har 16 prosent sluttet.
• Totalt sett ender bare 6 av 10 av de som starter på GLU 1-7 opp med å jobbe mer enn ett år i skolen.

Tallene har Bræin også omtalt i et innlegg i Dagbladet publisert 25. juli.

Tiltak for å få studentene gjennom og beholde dem i yrket

Bræin sier han ønsker seg mer fokus og også at penger blir brukt på å beholde studentene i studiene og hjelpe dem de første årene ute i jobb.

— Det er bra at regjeringen er villig til å bruke penger på øke rekrutteringen av lærere, men vi tror de kunne brukt pengene sine bedre enn det de i dag har lagt opp til, sier Bræin og eksemplifiserer:

— Vi i Pedagogstudentene har hele tiden vært i mot det spesifikke 4-kravet i matematikk, og mener et generelt karaktersnitt på 4.0 vil være mer rettferdig og smartere. De 10 millionene man bruker på forkurs her kunne man brukt på å bedre studiekvaliteten for studentene for å hindre frafall.

I tillegg trekker han fram de 130 millionene som brukes til å ettergi studielån for lærerstudenter som fullfører.

— Disse 130 millionene kunne man brukt bedre ved å bruke dem på å fullfinansiere veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Dette ville sikre at de som faller fra tidlig som lærere fortsetter, mener han.

Han legger til at det finnes forskning som viser at denne type økonomiske insentiver ikke har den uttelling på rekruttering som regjeringen ønsker seg.

— Men det er positivt at regjeringen vil bruke ressurser på å løse lærermangelen. Men de kunne altså bli brukt bedre mener vi, sier Bræin.

Fakta

Læreropptak 2018

Totalt har 11.202 søkere over alle lærerutdanningene fått tilbud om studieplass til høsten, melder departementet.

4201 har fått tilbud om plass ved utdanningen for grunnskolelærere.

Departementet løfter tallet fram som en økning på 14 prosent, men får motbør fra UiO-professor Karl Øyvind Jordell.

Jordell mener tallene gjenspeiler stor overbooking, og frykter lærermangel på 10.000 om tre år.

Høsten 2017 stod det 343 ledige studieplasser på utdanning for lærere for de minste barna.

Av de tilbudene som er gitt på alle lærerutdanningene er 397 såkalte betingede tilbud, det forutsetter at studentne består forkurs i matematikk.