Professor protesterer på gladnytt om læreropptak

Publisert - Sist oppdatert
Iselin Nybø presenterte årets opptakstall på OsloMet torsdag 19. juli. Foto: Ketil Blom haugstulen

Iselin Nybø presenterte årets opptakstall på OsloMet torsdag 19. juli. Foto: Ketil Blom haugstulen

Læreropptak. Flere lærerutdanninger og departementet skryter av at opptak og søkning til lærerutdanningen viser god vekst. Professor Karl Øyvind Jordell er ikke fullt så optimistisk.

Alle lærerutdanningene har sendt ut flere tilbud på studieplasser i årets hovedopptak til høyere utdanning, poengterte departementet da resultatene av årets hovedopptak til høyere utdanning ble lansert torsdag 19. juli.

I alt er det gitt 4201 tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanningene i år, en økning på 14 prosent fra i fjor, heter det i pressemeldingen departementet sendte ut i forbindelse med årets opptak til lærerutdanningene.

— Dette er veldig gode nyheter. Lærerutdanningen blir mer attraktiv med skjerpede opptakskrav, masterutdannelse og med økonomiske insentiver, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, i samme pressemelding fra departementet.

Departementet trekker fram at det er gitt studietilbud til 11.202 søkere til alle lærerutdanningene. Det er barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning for 5.-10 trinn som har størst økning, men også grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn har en fin økning.

— Det er stort behov for flere lærere med god kompetanse i skole og barnehage, og regjeringen satser derfor på å utdanne flere lærere. Selv om det er flere som får tilbud, så er det fortsatt behov for å rekruttere enda flere til lærerutdanningene, sier Nybø.

I pressemeldingen framheves det også at for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene har regjeringen innført ordninger som for enkelte studenter kan bety at de får en halvering av studielånet når de begynner som lærere.

Færre studieplasser for de som skal bli lærere for de minste

Lærer-utdanningen blir mer attraktiv med skjerpede opptakskrav, master-utdannelse og med økonomiske insentiver.
Iselin Nybø
Statsråd

Det sendes ut flere tilbud på studieplasser, men samtidig er det planlagt 53 færre studieplasser på grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 i 2018 sammenlignet med 2017.

I 2018 er tallet 1450, mens i 2017 var tallet 1503. Og tilbake til 2012 var tallet 1700.

Dette viser faktaark fra samordna opptak.

På den andre siden er antall planlagte studieplasser for trinn 5-10 økt.

Her var det i 2017 1445 plasser, i 2018 er det 1613 plasser.

Mens det på trinn 1-7 er sendt ut tilbud til 427 flere studenter enn man har plasser til, 29 prosent mer enn planlagte studieplasser, er det sendt ut 2324 tilbud på trinn 5-10 utdanningen, eller 708 flere tilbud enn plasser, noe som er 44 prosent mer enn man har studieplasser.

— Brutto tilbudstall er urealistiske

Karl Øyvind Jordell er professor på Universitet i Oslo, og er blant de som har satt seg nøye inn i tall og fakta rundt læreropptak i Norge, både før og etter at femårig masterutdanning er innført, og endrede opptakskrav.

Han trekker fram at departementet i sine «gladtall» bruker brutto antall tilbud som er sendt ut.

— De «brutto» tilbudstallene er urealistiske også fordi de gjenspeiler en massiv overbooking, man vet at mange ikke møter fram, sier Jordell.

Professor Karl Øyvind Jordell. foto: UiO

Professor Karl Øyvind Jordell. foto: UiO

I et innlegg i Khrono i dag utdyper han sine argumenter:

Les også: Småskoleelever blir salderingspost

Jordell trekker fram at med tanke på lærermangel er det søkningen til utdanningen for trinn 1-7 som er viktigst. Det er her han mener problemene vil forsterke seg.

Han trekker fram at man i 2017 sendte ut tilbud til 1298 førstevalgsøkere på lærerutdanningene for trinn 1-7. I 2018 er tallet 1314, en økning på 1,2 prosent.

— Det foreligger erfaringstall fra departementet som indikerer at bare ca 1100 vil møte fram til de 1450 plassene som er lyst ut. Og vi må forvente større frafall enn det vi har hatt til nå, fordi studentene må gjennom en obligatorisk masteroppgave. Kombinasjonen en andel svake studenter og en andel relativt uerfarne veiledere vil ha sin virkning, mener Jordell.

Betingede tilbud

Tre av utdanningstypene innen lærerutdanningene, lektor 8.-13 trinn og begge grunnskolelærerutdanningene, har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse, mens de resterende utdanningene har generell studiekompetanse som opptakskrav.

Fra og med opptak til studieåret 2016/2017 er det vedtatt et skjerpet opptakskrav til grunnskolelærer- og lektorutdanning. Søkere som dekker opptakskravene til grunnskolelærer- og lektorutdanninger etter den gamle ordningen, men ikke dekker kravet om minst karakteren 4 i fellesfaget matematikk, har i årene 2016, 17 og 18 fått tilbud om forkurs i matematikk.

Det er egentlig forstemmende at det drives hestehandel om lærer-utdanningen - eller egentlig handel med småskolelever i utkantene som salderings-post.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

I 2018 er det dermed 392 søkere som fikk betinget tilbud, altså de har fått plass, hvis de står på forkurseksamen.

I 2017 var det 486 søkere som fikk betinget tilbud og i 2016 var det 539 søkere med betinget tilbud på lærerutdanningene med gjeldende opptakskrav.

Strykprosenten har vært høy på disse eksamene, så opp mot 50 prosent av disse vil ikke nå målet sitt om å starte på lærerutdanning denne høsten.

Lærermangel på over 10.000 i 2021

Jordell trekker fram at man i 2021 etter hans beregninger vil kunne ha 10.000 færre lærere enn det reelle behovet.

— Vi har allerede en mangel på ca 4000, lærernormen bidrar med ca 3000, og det utdannes ca 2000 færre i 2021, fordi studenter på begge grunnskolelærerutdanninger da må skrive masteroppgaven, trekkerJordell fram.

Jordell mener også at årets tall er svært alvorlige for Nord-Norges vedkommende. Han skriver at det i inneværende skoleår er sju kommuner hvor mer enn 30 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har lærerutdanning.

— I Tromsø har man nok søkere (2,3 tilbud pr studieplass), men i Alta har man bare 0,9. Situasjonen er katastrofal i Nordland, hvor både Bodø og Nesna bare har 0,6 tilbud pr studieplass. Og i disse tallene synes man å ha regnet inn alle tilbud, ikke bare tilbud til de som har angjeldende utdanning på førsteplass, trekker Jordell fram, men han legger til:

— Bare Stord ligger dårligere an, med 0,4. Ellers er mønsteret at mindre steder ikke har nok søkere: Levanger, Hamar, Volda og Halden.

343 tomme studieplasser høsten 2017

Antall studieplasser på trinn 1-7 ble fra 2016 til 2017 redusert med 100 plasser. Men antallet ledige studieplasser økte.

8. september 2017 stod det 343 ledige studieplasser for de som vil li lærere for landets yngste skolebarn. Totalt var det planlagt 1503 plasser på trinn 1-7 i 2017, og dermed stod 22,8 prosent av disse plassene er uten studenter.

Det var bare 3 institusjoner av 11 som klarte å fylle opp studieplassene sine på utdanning av grunnskolelærere trinn 1-7 og det er Universitetet i Stavanger, NTNU og daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet.

Situasjonen var anstrengt mange steder i landet, men på de mindre studiestedene er antallet ledige plasser flere steder på 50 prosent eller mer målt i forhold til antall planlagte studieplasser.

Les også: 343 tomme studieplasser for lærere til de minste

Jordells oppskrift

I sitt innlegg kommer Jordell med noen klare anbefalinger til myndighetene.

Han mener man må i år fylle opp alle plasser på alle lærerutdanninger for trinn 1-7, selv om det innebærer at man må fire på kravene - både gjennomsnittkravet på 3,5 og 4-kravet i matte, anbefaler han.

I tillegg skriver han:

— Hvis man så også gjør master frivillig på 1-7 utdanningene, for å kunne nyttiggjøre seg de studentene som ikke makter å skrive masteroppgave, har man en viss sjanse til å motvirke at svært mange småskoleelever i utkantene må ta til takke med ufaglærte lærere.

Lærernormen var heller ikke bra for distriktene, trekker Jordell fram, og så mener han at man må gjenopprette flere studieplasser for trinn 1-7.

Redusert med 250 plasser siden 2012

— Siden ca 2012 er antallet studieplasser blitt redusert fra ca 1700 til dagens 1450. Det er ikke mulig å forstå grunnen til dette, med mindre den er å skjule vanskene med å rekruttere, poengterer Jordell og legger til:

— Disse studieplassene vil måtte fylles med studenter som verken har 4 i matte eller 3,5 i snitt. Men alternativet er altså mange barn i utkantene ikke får utdannede lærere.

Han mener det er viktig å huske at det er flertall i Stortinget for å gå bort fra 4-kravet i matte - KrF er mot kravet, men har akseptert det for å sikre sin lærernorm, som det neppe er flertall for.

— Det er egentlig forstemmende at det drives hestehandel om lærerutdanningen - eller egentlig handel med småskolelever i utkantene som salderingspost, sier han.

Fakta

Læreropptak 2018

Totalt har 11.202 søkere over alle lærerutdanningene fått tilbud om studieplass til høsten, melder KD.

4201 har fått tilbud om plass ved grunnskolelærerutdanning.

Departementet løfter tallet fram som en økning på 14 prosent, men får motbør fra UiO-professor Jordell.

Jordell mener tallene gjenspeiler stor overbooking, og frykter lærermangel på 10.000 om tre år.