Studentvalg til besvær

Det er den tiden på året igjen da campus fylles opp av stands bestående av kanskje litt pågående kandidater, og arbeidsutvalget lager kleine filmer om hvorfor du bør stemme.

De forsøker å overbevise deg om hvorfor de fortjener din stemme. Men hva er det man egentlig stemmer på?

Jeg husker første gang jeg selv stilte i et studentparlamentsvalg. Jeg måtte fylle inn tre kampsaker. Jeg husker ikke hva de var, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke jobbet særlig for de sakene jeg skrev inn i skjemaet.

En kjapp titt på kandidatene til årets valg viser at for eksempel psykisk helse går igjen. Hvem er i mot bedre psykisk helse? Svaret må nok bli ganske få.

Det har som regel lyktes meg å komme inn i Studentparlamentet enten på fast plass, eller høyt oppe på varalista, de gangene jeg har stilt. Det er nok verken pga kampsakene eller at jeg er en veldig dyktig politiker.

Svaret på hvorfor må bli at jeg stod på et par stands i Pilestredet 35, og kapra like gjerne den store forelesningen i en pause og satt og pekte på navnet mitt i stemmesystemet.

Ikke akkurat særlig hemmelig valg og kan minne om «valg» i diktaturer vi ikke liker å sammenligne oss med.

Hvert eneste år må arbeidsutvalget bruke mye tid og ressurser på å finne kandidater. Det er det samme hvert år: Krise, til det gjenstår to dager. En del blir nærmest tryglet, og en del stiller nok bare for å få slutt på plaget.

Jeg tviler faktisk på om en del som stiller har et reelt ønske om å sitte i Studentparlamentet. Dette ser man hver eneste vår hvor man nærmest må bytte ut hele benker. Hvor er resten av kandidatene som stilte da?

I vår satte Studentparlamentet ned en valgprosesskomité for å se på valgordningen. Dette var en gedigen mulighet for å røske opp i hele systemet. Resultatet ble skuffende og ble kokt ned til teknisk prat om hvor mange kandidater man kan stemme på i valget.

Her hadde man mulighet til å innføre for eksempel listevalg. Da jeg snakket om å la endringene gjelde fra årets valg ville man visst ikke det heller. Da jeg foreslo i handlingsplanen å utrede engasjementet ordentlig, ble det nedstemt uten debatt og det var i det hele tatt lite debatt om forslagene til handlingsplanen.

Ingenting gleder meg mer enn at Gjestelista opprettet en Facebook-side rettet mot studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Jeg håper dette tvinger også de andre listene på Universitetet i Oslo til å få kandidater inn under sin fold på HiOA.

Til slutt vil jeg oppfordre alle til å stemme i valget. Men gjør det på en kritisk måte. Ta kontakt med kandidatene, for det de gjør er faktisk ganske viktig.