Avtroppende parlamentsleder ved Universitetet i Oslo, Julie Paus-Knudsen, i panelsamtale med HiOA-rektor Curt Rice og professor Dag O. Hessen (t.h.) om framtiden for høyere utdanning.
Avtroppende parlamentsleder ved Universitetet i Oslo, Julie Paus-Knudsen, i panelsamtale med HiOA-rektor Curt Rice og professor Dag O. Hessen (t.h.) om framtiden for høyere utdanning.

Rolig og sprikende samtale om framtiden for høyere utdanning

Hvordan skal universiteter og høgskoler ta imot de studentene som fikk en iPad i gave på ettårs-dagen sin? That’s the question.

Publisert   Sist oppdatert

Avtroppende leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Julie Paus Knudsen, stilte spørsmålet som svar på ordstyrer Vilde Imelands spørsmål om hva som er den største utfordringen for framtidens høyere utdanning:

— Hvordan skal universiteter og høgskoler ta imot de studentene som fikk en iPad i gave på ettårs-dagen sin? 

Og resten av panelet ble i grunnen litt svar skyldig. 

Jubileumsdebatt

Settingen var 10-årsjubiléet til studentmagasinet Argument. Scenen var Grunerløkka i Oslo, og utestedet Mir. I panelet satt leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, professor Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo og Julie Paus-Knudsen. 

Jeg velger meg innovasjon som en trussel.

Dag O. Hessen
Professor, Universitetet i Oslo

Vi kan ikke være midt på treet. Vi skal dele prestasjonene våre på facebook, og behovet er stort for å få noen flere likes.

Julie Paus-Knudsen
Student og avtroppende parlamentsleder, UiO

Jeg kan ikke lede et universitet utifra et mål om at det skal ligge høyt på
rangeringer.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Temaet i samtalen var framtiden til høyere utdanning. For det ble ingen debatt, men en rolig og dannet samtale, lett sprikende, men med stor enighet.

Og Paus-Knudsen minnet om at universitetene og høgskolene har dårlig tid på å forberede seg til møte med de framtidige heldigitale studentene som har fått iPaden inn med morsmelka:

— Den teknologiske utviklingen går mye raskere enn den har gjort tidligere, sa hun, og la til to andre utfordringer også: 

Krav om større tverrfaglighet, og at høyere utdanning er i ferd med å bli en «valgfri tvang».

Tidstyranni og pølsefabrikk

Hennes meddebattanter i panelet fikk samme spørsmål og utfordringene i panelet sprikte:  

— Det store gapet mellom forskning og utdanning er den største utfordringen, mente NSO-leder Marianne Andenæs og pekte på at vitenskapelig ansatte ikke får opprykk uten å prioritere publisering og forskning. Undervisning og formidling taper, mente Andenæs. 

Hennes sidemann i panelet, biologiprofessor Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo tok på seg forskerhatten og mente at tidstyranniet og «pølsefabrikk-syndromet» i akademia var det verste.

A-lag og b-lag

— Det er publisering som gir prestisje, og h-faktoren som teller, mente Hessen og var helt klar på at dette fikk alvorlige konsekvenser:

— Vi er i ferd med å få et a-lag, forskerne og et b-lag, underviserne,  i høyre utdanning. Tids- og produksjonstyranniet har tatt oss og det er Pølsefabrikk-syndromet som gjelder: Produksjon og atter produksjon av publikasjonspoeng, sa Hessen og viste til h-faktoren som den gjeldende. 

Hessen har også tidligere tatt opp problemene rund h-indeksen. 

H-indeksen

H-indeksen ble utviklet av den argentinsk-amerikanske fysikkprofessoren Jorge Hirsch så seint som i 2005. Den forsøker å kompensere for at det har begrenset verdi å publisere forskningsresultat hvis ingen er interessert i dem. Det som gir høy skår på h-indeksen, høy h-faktor, er kombinasjonen av mange publikasjonspoeng og etterfølgende sitering.

Dermed er det kanskje ikke så rart at høy h-faktor har blitt en ettertraktet attributt i akademia. Dag Hessen sier det slik i den samme reportasjen:

«En professor kan gjerne være en populær foreleser eller hyppig i mediene, men det er fortsatt langt nede på skalaen. Egen forskergruppe og penger fra Forskningsrådet er hakket opp. Prosjektmidler fra EU eller artikkel publisert i et anerkjent tidsskrift er enda bedre. Og viktigst av alt er altså h-faktoren.»

Les også: Publiseringspoeng? Nei, h-indeksen!

Curt Rice, som var den siste i panelet som ble utfordret på hva de største utfordringene i framtidens høyere utdanning ville være, sa at han følte et behov for å være den som skulle være uenig, for å skape debatt, men innrømmet at han ikke fikk det til, og var veldig enig med de foregående. 

Gode kandidater med rett kvalitet

Han hadde likevel valgt seg ytterligere en utfordring:

— Som rektor vil jeg si at en av de største utfordringene våre er å levere kandidater til samfunnet på et riktig kvalitetsnivå, sa han og mente også at det er viktig at høgskoler og universitet formidler og forteller samfunnet hva de driver på med. 

— Jeg vil at forskere skal tenke at den største og beste formidlingsarenaen deres er via utdanning og undervisning. Og så vil jeg at borgerne og skattebetalerne skal tenke at «de derre universitetsfolka, de holder jammen på med mye fornuftige greier», sa Rice.

Men hva er så truslene mot framtidens høyere utdanning, ville debattlederen vite? 

NSO-leder Marianne Andenæs (bildet) mente at den største trusselen var at for få forskere tjener på å være gode undervisere. 

Hessen frykter innovasjonen 

— Jeg velger meg innovasjon som en trussel, sa Hessen, og viste til at akademia har fått en fjerde «embetsplikt» man skal være opptatt av, i tillegg til de tre klassiske: forskning, undervisning og formidling. 

— Nå er også innovasjon blitt enn viktig bit vi skal måles på, og det er ikke snakk om intellektuell innovasjon. Man vil ha innovasjon som kan patenteres, sa Hessen og la til at det ikke er noe galt med patentering i seg selv, men mente det var grunn til å være obs dersom all forskning etterhvert skulle måtte føre til patentering. 

— Det stilles krav om allianser med kommersielle partnere i forskningen. Foreløpig er ikke krav om innovasjon noen krise, men vi bør absolutt være oppmerksomme på det på sikt, sa Dag O. Hessen. 

…og om 20 år?

Og mot slutten, et spørsmål fra salen og tilbake til framtiden: Hvor er man om 20 år? 

— Jeg tror vi driver mindre lokalt og nasjonalt og at vi har større internasjonalt samarbeid med store internasjonale institusjoner, som Harvard, for eksempel gjennom digitale løsninger. Men jeg håper virkelig ikke at det går 20 år til vi er der, helst ikke mer enn ett år, sa en utålmodig Rice. 

Også Hessen mente at den klassiske kateterundervisningen er på vei ut, men ikke helt. 

— Jeg tror vi er mer dynamiske og at vi samarbeider i større grad internasjonalt. Men jeg håper at vi ikke bedriver wikipedia-undervisning, sa Hessen. 

Rangeringer?

Og ett til fra salen: Rangeringer? Bør man ikke høyere opp der, er ikke det viktig? 

Her var HiOA-rektor Curt Rice raskt ute med å svare: 

— Jeg kan ikke lede et universitet utifra et mål om at det skal ligge høyt på rangeringer, sa han. 

Og også på dette punktet var alle enige: 

— Det er ikke nødvendigvis sånn at de universitetene som er høyest plassert på en ranking er de som har den beste undervisningen, sa NSO-leder Marianne Andenæs.

Så får det heller være at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nettopp har sagt i et intervju med Khrono at han mener at norske universiteter bør rangeres mye høyere internasjonalt: 

— Tatt i betraktning den rause statlige finansieringen vi har av høyere utdanning, så burde vi hatt flere institusjoner i europatoppen og verdenstoppen. Ikke nødvendigvis topp 5, men betraktelig mye høyere opp enn vi er i dag, mener kunnskapsministeren. 

Les også: «Det gikk overraskende lett»

Behov for likes på facebook

Og helt til slutt, fra ordstyrer Imeland: Hvordan vil dere karakterisere dagens studenter, de som er født mellom 1986 og 1996, også kalt Generasjon Alvor eller Generasjon Prestasjon?

— En av konsekvensene av å være rektor er at jeg har veldig dårlig kontakt med studentene, sa rektor Rice. 

Men Julie Paus-Knudsen hadde svar:

— Vi er definitivt helt på eller over toppen av Maslows behovspyramide. Vi har dekket stort sett alle behovene våre og  da er det bare prestasjonene som gjenstår, sa hun, og fortalte at hun hadde lest en kronikk om hvordan en student hadde brutt sammen i gråt da faren hennes hadde trøstet henne og sagt at det var helt i orden å prestere «sånn midt på treet». 

— Vi kan ikke være midt på treet. Vi skal dele prestasjonene våre på facebook, og behovet er stort for å få noen flere likes, sa hun.