rapport fra koronakommisjonen
Pandemien rammet studentene hardt, mener koronakommisjonen
— Vi overskuer ikke fullt ut konsekvensene av dette, men vi ser noen urovekkende tendenser, sa kommisjonsleder Egil Matsen under dagens pressekonferanse.
Da koronakommisjonen kom med sin første rapport for ganske nøyaktig ett år siden, ble det konkludert med at unge voksne, herunder studenter, og særlig førsteårsstudenter, har vært blant de mest utsatte under pandemien.
Onsdag denne uken kom den andre rapporten, og også her ble det lagt vekt på at pandemien har rammet studentene hardt.
— I denne rapporten har vi konsentrert oss om myndighetens håndtering etter den første smittebølgen, informerte leder av koronakommisjonen, Egil Matsen, på pressekonferansen.
Lav dødelighet
Matsen fortalte deretter at den andre rapporten som nå blir overlevert statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), er delt inn i seks ulike prosjekter.
— Etter to år med covid-19-pandemi er Norge blant landene i Europa med lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, står det blant annet i rapporten.
Under onsdagens pressekonferanse fortalte Egil Matsen ar norske myndigheter og landets befolkning samlet sett har håndtert pandemien godt.
— Urovekkende tendenser
Kommisjonslederen gikk deretter gjennom en del av hovedfunnene i rapporten, deriblant det som omhandler barn og unge og studenter.
— Pandemien rammet barn og unge og studenter hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egne målsettinger.
— Vi overskuer ikke fullt ut konsekvensene av dette, men vi ser noen urovekkende tendenser, sa Matsen, og fortsatte blant annet med at helseapparatet ser en økning i psykiske lidelser blant barn og unge.
— Det er bekymringsfullt at mange kull ser ut til å ha mistet trening i det å ha fysisk undervisning. Hvilke konsekvenser dette vil få, er det en del usikkerhet rundt, sa Matsen.
Høy produksjon og lite stryk, men...
Pandemien har i mindre eller større grad påvirket fem semestre siden mars 2020.
I rapporten skriver kommisjonen at det ikke er mulig å si at studentene har tapt læringsutbytte. De viser også til historisk lave strykprosenter under pandemien.
«Dette viser en evne til å omstille seg som sektoren fortjener anerkjennelse for, og som ikke har kommet av seg selv: Både studenter og ansatte har lagt ned en betydelig innsats», skriver kommisjonen.
Kommisjonen understreker videre at det er usikkert hvordan de skal forstå de optimistiske tilbakemeldingene. De skriver at selv om studiepoengproduksjonen har vært høy, kan frafall og forsinkelser ha blitt kompensert i statistikken av de ekstra studieplassene som ble tilført i perioden. Man må også se de lave strykprosentene i sammenheng med overgang til hjemmeeksamener.
«Studenter som var et stykke ut i studieløpet, inkludert doktorgradsstudenter, har fullført, men det gjenstår å se hvordan utfallene blir for studenter som ble pålagt smitteverntiltak før de hadde kommet skikkelig i gang», skriver kommisjonen og legger til at det er sannsynlig at konsekvensene av digital undervisning gjennom fem semestre først vil vise seg på lengre sikt.
VG har også omtalt rapportens student-del.
«Tøffere start på voksenlivet»
I rapporten skriver kommisjonen at flere av studentene har opplevd lavere livskvalitet og mindre tilfredshet med studiestedet gjennom pandemien.
«Flere har også opplevd symptomer på lettere psykiske lidelser enn det som var tilfellet før pandemien. Det er uklart om dette er forbigående og knyttet til perioder med omfattende smitteverntiltak, eller om store grupper av studenter vil slite med plager som depresjon, søvnvansker og sviktende motivasjon også på lengre sikt», skriver kommisjonen.
«Uavhengig av tidsperspektivet er det viktig å være klar over at mange studenter har lidd et velferdstap i en viktig periode av livet, og at mange i denne livsfasen har fått en tøffere start på voksenlivet enn det årskullene som kom litt før dem, har hatt.»
Oppdatert 26.04.22 kl. 19:38 - La inn informasjon fra rapporten under de to siste undertitlene.