Gjør klart for tverrfaglig jakt på den perfekte spermien

— Det er litt science fiction-preget ennå dette, sier professor Trine B. Haugen ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men hun er entusiastisk på vegne av et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt på høgskolen. 

Når prodekan for forskning ved Fakultet for teknologi, kunst og design, Paal Engelstad, «gikk på frierføtter»  for å få til forskningssamarbeid på tvers av fakultetene så sa prodekan og professor Trine B. Haugen på helsefag jatakk til date. Nå har de allerede hatt sin første workshop og jakten på den perfekte spermie er igang.

Kunstig intelligens

—  Her skal maskinlæring, en gren av kunstig intelligens, besvare spørsmål som: Hva er årsaken til testikkelkreft? Hvorfor påvirker fedme mannlig fruktbarhet? Hvordan finne den perfekte spermie, forteller Trine B. Haugen til Khrono.

Samarbeid på tvers av fakulteter var et kriterium da stipendiatstillinger skulle fordeles ved høgskolen i forrige runde. Søknadsrunden resulterte i en stipendiatstilling. Dette ble avsparket til et forhåpentligvis bokstavelig talt fruktbart samarbeid mellom informatikkgruppen NETSYS ved Fakultet for teknologi, kunst og design og forskergruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved Fakultet for helsefag. 

Og på den første samlingen på Høgskolen i Oslo og Akershus nylig var reproduksjonsforskere samlet. Noen hadde tilogmed tatt seg en liten pause i pappapermisjonen og hadde med seg konkrete eksempel på reproduksjon og kvalitet - i barnevogn. 

Den perfekte spermie

— Maskinlæring skal brukes til å finne den perfekte spermien til assistert befruktning. Håpet er å utvikle algoritmer som gjør datamaskiner i stand å forutsi spermiens evne til å befrukte et egg, forklarer Haugen. CellCura ASA har kontaktet reproduksjonsgruppen ved HF om hjelp til dette, støttet av innovasjonsmidler fra Forskningsrådet.  

— Maskinlæring er et analyseverktøy for å finne sammenhenger i store datamengder gjennom flere lag av informasjon. Dette vil gi nye måter å analysere de store mengdene genetiske data som gruppen har framskaffet fra testikkelkreftpasienter i Norge og Sverige i samarbeid med Kreftregisteret og Karolinska Institutet. Komplekse mønstre kan gjenkjennes, og «intelligente» beslutninger tas på grunnlag av data, forteller hun.

Brobygger fra Luxembourg

Men prodekan for forskning og professoren på helsefag, Trine B. Haugen, var ikke ferdig med dating. To fagkulturer som er gode på hvert sitt felt, trenger en brobygger. Haugen søkte såkornmidler fra HiOAs forskningsprogram Helse, omsorg og velferd (HOV) for å invitere en forsker som bruker maskinlæring i helsevitenskap til denne workshop’en med nettverket sitt. 

En sjekk av referanser i en oversiktsartikkel ledet til en ung forsker ved Universitetet i Luxembourg. En 3-minutters videosnutt nederst på hjemmesiden hans overbeviste Haugen om at han kunne være den rette. En invitasjon over telefon, et entusiastisk ‘ja’, og Enrico Glaab (bildet over) stilte som foredragsholder og deltaker på workshop én måned senere, sammen med medlemmer fra HiOAs to forskningsgrupper og samarbeidspartnere fra Kreftregisteret, Karolinska Institutet og CellCura ASA.

Selv bruker Glaab  maskinlæring til studier av Alzheimers sykdom og holdt ifølge Haugen glitrende forelesninger med eksempler fra egen forskning til de 16 deltakerne i samarbeidsprosjektet. Og Haugen er entusiastisk på vegne av prosjektet og hva det kan føre til framover. 

Akademisk nettdating

— Jeg ser fram til samarbeidet med NETSYS-gruppen, som kan gi spennende oppgaver i et tverrfaglig miljø for både stipendiater og studenter. Kontakten med ekspertisen i Luxembourg vil kunne gi ideer og inspirasjon underveis og kanskje også felles prosjekter på sikt, sier hun, og legger til: 

— Ikke minst har Enrico Glaab vist hvilken betydningen profilering på nett har for akademisk «dating».

— Hvordan ser framdrifsplanen ut? 

— Mye vil skje i løpet av høsten. Vi lyser ut en stipendiatstilling i disse dager for å få med oss søkere som avslutter masteren sin nå. Prosjektet med testikkelkreft setter vi igang rett over sommeren, omtrent samtidig med jakten på den perfekte spermie. Det tverrfaglige samarbeidet i oververvektsprosjektet startes opp i løpet av høsten, sier hun.