Teller folk på kontorene før flytting

Universitetet i Bergen har hyret inn selskapet Mellomrom arkitekturpsykologi til å bistå med flytteprosessen, og medarbeidere fra selskapet har den siste tiden banket på alle dører på Institutt for klinisk psykologi, skriver På Høyden.

Selskapet markedsfører seg som ledende rådgivere på utforming av kontorlokaler, og har også markert seg som positive til åpne kontorlandskap.

Arkitekturpsykologene har også fått jobben med å invitere de kliniske psykologene på et seminar for å utvikle prosjektet videre, med konkret utforming av arbeidsområdene.

Les også:

• Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap
• Mener åpent landskap kan fungere godt også for forskere

Vitenskapelig ansatte og ledere på kontor

Førsteamanuensis Helge Holgersen jobber på instituttet, og er i tillegg tillitsvalgt for Forskerforbundet.

Han er spørrende til begrunnelsen for å telle hvor mye de ansatte sitter på kontorene sine: Det er allerede vedtatt at vitenskapelig ansatte i minst 50 prosents stilling skal få tilbud om cellekontor på den nye helsecampusen. Det samme gjelder administrasjonssjefer. Teknisk og administrativt ansatte, stipendiater, postdoktorer, gjester og vitenskapelig ansatte i mindre enn 50 prosent stilling skal sitte i mer eller mindre åpne kontorlandskap.

— Vi har sagt at vi synes det er en dårlig ide å bruke slike metoder, sier Holgersen, til På Høyden.

Han er kritisk til å bruke telling som metode på instituttet, der arbeidsmiljøet nylig er vurdert som så dårlig at et eksternt konsulentfirma er leid inn for å vurdere det, i en annen prosess, helt uavhengig av flyttingen.

— Det er vanskelig å basere seg på telling hvis arbeidsmiljøet er så dårlig at folk heller jobber hjemmefra, sier han.

Får større plass

Prosjektansvarlig Helge Rekve ved eiendomsavdelingen til UiB bekrefter at Mellomrom arkitekturpsykologi AS er leid inn på en rammeavtale for å ta seg av arbeidsplassutformingen på helsecampus.

— Nå jobber vi konkret med utformingen av arbeidsplassene på helsecampus, forteller Rekve.

Tegningene som har vært presentert så langt har vært skisser som har vist hvor mange arbeidsplasser det har vært mulig å få inn i nybygget på Årstadvollen. Nå skal de endelige planene legges.

— Nå skal vi finne de gode løsningene i forhold til riktig arealbruk, slik at vi for eksempel ikke bruker veldig mye plass på stillerom og møterom, hvis de ikke blir så mye brukt, sier Rekve.

Bruken av slike fellesrom er derfor kanskje det viktigste resultatet av tellingen.

Rekve har notert seg at en del har vært negative til flyttingen, men er trygg på at resultatet blir bra til slutt. Det psykologiske fakultet får også bedre plass totalt etter flyttingen: Vektergården blir solgt, og arealene fakultetet disponerer der i dag er på 4600 kvadratmeter. På helsecampus får fakultet 5100 kvadratmeter. Dessuten blir 1300 kvadratmeter tilgjengelig for fakultetet etter universitetsbiblioteket i Christies gate 12, som skal samlokaliseres med SV-biblioteket.

Mulighetsrom i vår

— Vi er ekstremt opptatt av å finne de beste løsningene, og at vi nå får alle de ansatte som skal opp der med på møter der vi vil ha innspill, sier Rekve.

Derfor vil det i tiden fremover bli holdt brukerverksteder der folk kan komme med innspill til hvordan de ønsker at arbeidsplassene skal utformes.

— Jeg vil oppfordre folk til å møte opp på brukerverkstedene. De tegningene som er vist så langt er ikke dekkende for det ferdige bygget. Men vi går ikke ned i areal, så dette skal vi finne løsninger på.

Det gamle odontologibygget er nå ferdig revet - innvending. Det utvendige bygget blir ikke revet før området er omregulert til en litt høyere tomteutnyttelse, som er forventet klar før sommeren.

— Planen er å inngå byggekontrakt før ferien, og vi får ikke rive bygget uten rammetillatelse, sier Rekve.

— Det er nå vi har mulighetsrommet til å lage gode løsninger. Etter at vi har inngått kontrakt blir det langt mer komplisert, og dyrere å gjøre endringer, sier han.