Statsbyggs ledelse praktiserer arealnormen på 23 kvadratmeter og har valgt å sitte i åpen løsning. På bildet administrerende direktør Harald Nikolaisen og kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim. Foto: Trond Isaksen

Mener åpent landskap kan fungere godt også for forskere

Åpne landskap. Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, mener fleksible kontorløsninger kan egne seg godt for forskere også.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsbygg er involvert i byggingen av de fleste nybyggene på norske universiteter og høgskoler.

— Men det er viktig for oss å få sagt at det ikke er slik at kravet om at det skal være 23 kvadratmeter per ansatt som gjør at man må velge åpne og fleksible kontorløsninger. Slike valg blir eventuelt gjort av institusjonene fordi de tror disse løsningene bedre kan svare på de behovene og arbeidsformene man vil ha både nå, men ikke minst litt lengre fram i tid, sier hun til Khrono.

Aschim understreker at standardkravet på 23 kvadrameter er utarbeidet etter undersøkelser og sammenligninger med mange europeiske land, og man har sett både på privat og offentlig sektor.

— Det er et solid og variert kunnskapsgrunnlag som ligger bak denne normen, og vi ligger over normen som er satt i land vi ellers sammenligner oss med, legger Aschim til.

— Valgene må styres av behov og oppgaver

Aschim understreker også at det ikke er slik at Statsbygg tvinger høgskoler og universiteter til å velge andre kontorløsninger enn dagens.

Hege Njaa Aschim. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien / Statsbygg

— Det er institusjonene selv som må sette seg ned og se på de oppgavene de skal løse og vurdere sine egne behov. Vi i Statsbygg blir gjerne med som en aktiv samtale- og diskusjonspartner. Noen gang gir vi også råd hvis vi mener institusjonene gjør dårlige valg, men til syvende og sist er det institusjonene selv som bestemmer, understreker hun.

Det er institu-sjonene selv som må sette seg ned og se på de oppgavene de skal løse og vurdere sine egne behov.

Hege Njaa Aschim

Aschim framhever igjen at det er behovene som må styre de valgene man gjør, og hun mener det er svært viktig at institusjonene involverer alle i denne prosessen.

— Det er veldig viktig at alle ansatte og ledelse på alle nivåer blir involvert når man skal bestemme hvordan de arealene i de nye byggene skal tilrettelegges for de ansatte.

— Kan være en vanskelig øvelse

Aschim trekker fram at det kan være en vanskelig øvelse å løfte seg litt ut av den travle hverdagen når man skal se på hvordan man lager det beste bygget for sitt universitet eller sin høgskole for framtiden.

— En ting er at bygningen skal fungere godt når det åpnes, men det skal også helst fungere godt 40-50 år fram i tid, sier hun og fortsetter:

— Jeg ser for eksempel at unge mennesker har et helt annet samhandlingsmønster enn det vi i eldre generasjoner har. De byggene vi planlegger nå skal også fungere godt for disse. Kanskje ønsker de å jobbe på en litt annen måte enn det den eldre generasjon av forskere gjør. Kanskje vil åpne løsninger gi bedre samhandling enn ansatte innimellom opplever på universiteter og høgskoler i dag.

Aschim legger til at det er en forutsetning at hvis man velger åpne løsninger, må det være gode løsninger for stillerom, minglearealer, nok møterom, at teknologien fungerer overalt, at det er nok tilgjengelige skjermer og så videre.

Forskjell på arbeidsoppgaver

Aschim understreker også at det også i framtiden vil være forskjell på arbeidsoppgavene som skal utføres.

— Ansatte som skal veilede, behandle eller ha personalsamtaler må ha mulighet til uforstyrrede én til én samtaler. Men kanskje kunne man se for seg at man hadde slike én til én muligheter tre dager i uken, og satt mer åpent de to andre dagene i uken, sier Aschim. Behovet må avgjøre.

Hun trekker også fram at Statsbygg også har sett studien til Bakke og Fostervold, som gir åpne fleksible kontorløsninger helslakt.

Aschim trekker fram at det finnes endel annen forskning, som viser at bildet slett ikke er så ensidig som det som refereres fra studien.

— Det er publiserte varierte resultater fra ulike studier, både i Norge og andre land. Her ser vi at gjennomføring av et godt kontorkonsept handler om å forstå brukernes reelle behov slik at de kan utføre arbeidsoppgavene sine best mulig også i framtiden, sier Aschim og legger til:

— Institusjonen må ta flere valg og vurdere hva som er hensiktsmessig for dem; hva gir størst produktivitet, hvordan kan vi ivareta klimahensyn og redusere energiforbruk, hva slags teknologi skal vi ta i bruk i framtiden, hvor mye samhandling og kunnskapsdeling vi vi legge opp til og hvilke løsninger gir en optimal arbeidsdag for de ansatte og studentene.

FAKTA

Ulike modeller

Regjeringen har bestemt at kontorer i framtidige statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) per ansatt (rundskriv fra 2015).

De 23 kvadratmeter per tilsatt skal også inkludere fellesarealer. Skal normen følges, vil det i de fleste tilfeller bety en variant av åpent kontorlandskap.

I åpent landskap kan man ha faste plasser, men få vegger. Skal virksomheten ha «clean desk» og «free seating» betyr det at ingen har fast plass, og at dokumenter og personlige eiendeler skal ryddes bort etter bruk. Da kan lokalene tegnes med en viss prosent underdekning, ettersom ikke alle tilsatte er til stede samtidig.

En aktivitetsbasert løsning har ingen faste plasser, men ulike soner for ulike arbeidsoppgaver.

Kilder: På Høyden, Klassekampen, Morgenbladet, Arkitektnytt

FAKTA

Universiteter og høgskoler i åpne debatter

Flere norske universitetsbygg blir bygget etter den nye statlige standarden som innebærer maks 23 kvadratmeter per ansatt.

Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte mot åpent landskap eller det som i dag blir kalt arktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Ved disse institusjonene blir det bygget nytt:

NTNU

Teknologibygget ved NTNU og hele det nye campus.

NMBU

Den nye veterinærhøyskolen i Ås.

UiT

Det nye bygget for lærerutdanningen.

UiO

Det nye bygget for Livsvitenskap.

OsloMet

Mulig ombygging i på campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm.

HVL

Kronstad 2: Bygget kan stå ferdig i 2020, skal være på over 14 000 kvadratmeter, og huse om lag 2000 studenter og 450 tilsatte.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS