Debatt ● Sandra L. Halverson,

Oversetteren er språkpolitikkens våpendrager

Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut, skriver Sandra Halverson.

Velkommen, Welcome, Willkommen, Bienvenidos. NHH er kanskje like multispråkleg som parallellspråkleg. Foto: Tor Farstad
Sandra Louise Halverson
Professor, Sandra Louise Halverson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det norske stortinget har vedtatt flere lover som skal påvirke språkbruk i Norge. Sameloven og språkloven gir rett til flere typer tekster skrevet på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. UH-loven gir universiteter og høyskoler ansvar for «vedlikehold og videreutvikling» av norsk fagspråk.

Den mest åpenbare effekten av lovene er at det vil måtte skrives flere tekster på urfolksspråkene og på de nasjonale minoritetsspråkene. Det vil måtte skapes flere fagtekster på norsk.

I den offentlige debatten om hvordan lovenes mål kan oppnås, glemmes ofte en meget viktig medkjemper – oversetterne.

Tekster av høy kvalitet skrives ikke bare av forfattere, de skrives også av oversettere.

Oversettere må betraktes som forfattere som skriver innenfor litt andre rammer enn andre, rammer som er delvis, men ikke helt, gitt av en forutliggende tekst. Oversettere, akkurat som forfattere, forholder seg til kunnskapen, kulturen, og kommunikasjonsbehovene til sine lesere. De kopierer ikke en annen tekst, de lager en ny ̶ med et litt annet utgangspunkt enn forfattere ellers.

Hvis målet er at mer tekst skal skrives på et gitt språk, enten det er sør-samisk, kvensk eller norsk, er oversettelsesprosjekter et viktig grep.

Oversettelsens potensial som språkpolitisk verktøy er for lengst sett og fremhevet av organisasjoner og institusjoner som arbeider for urfolksspråkene og de nasjonale minoritetsspråkene i Norge. I kampen mot uretten som er gjort under fornorskningspolitikken, har språkfolk forstått at oversettere er viktige medkjempere.

I en rapport utgitt av Kvensk institutt i 2021 etterlyses ordninger for å utdanne flere oversettere til kvensk. Sametingets ordninger for språkutvikling inneholder muligheten for å søke støtte til oversettelse av bl.a. applikasjoner og spill. NRK Sápmi produserer innhold og formidler på fire språk (lule-, sør-, og nord-samisk, norsk) noe som det er rimelig å tro innebærer oversetterinnsats. Oversettelse til urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk er et viktig virkemiddel for å revitalisere språkene, inkludere flere lesere og få flere til å bli med i det demokratiske ordskiftet.

Når kampen nå står om majoritetsspråket, er ikke oversetteren nevnt. Debatten om språkbruk i akademia dreier seg stort sett om hvorfor vi publiserer på engelsk eller hvordan man skal takle en flerspråklig arbeidsplass.

Tid er den knappeste ressurs av alle. Men for å møte behovet for norsk fagspråk, er det ikke nødvendig at alle fagpersoner skriver på norsk fremfor eller i tillegg til engelsk. Det er fullt mulig å sikre flere fagtekster og flere fagtermer på norsk ved å koble oversettere til fagmiljø. I fellesskap kan det lages nye oversatte tekster for studenter, fagfeller, eller allmenheten.

Oversettelse av fagbøker eller artikler utvikler norsk fagspråk på flere måter. Oversettere og fagfolk må utvikle terminologi på norsk. Norsk oversetterleksikonets artikkel om oversettelser av Det kommunistiske manifest gir eksempler på hvordan nyoversettelser over tid forhandlet om norske termer. For eksempel, hvordan skulle «Pfahlbürger» oversettes? «Peleborgerne»? «By-småborgere»? «Småborgere»?

Men fagspråk er ikke bare terminologi ̶ det omfatter alle sider ved det språklige uttrykket, fra grammatikk og setningsstruktur til tekstorganisering og bruk av grafiske eller visuelle elementer.

Gode fagtekster er modeller for studentene som skal lære å formidle faget sitt, og hvert fag har sine eksempler til etterlevelse. Det kan gjelde «klassiske» fagartikler eller formidling til allmennheten. Tenk nålevende fagskribenter som Dag O. Hessen, Bjørn Samset eller Johan Vetlesen.

Men modeller kan også fremskaffes gjennom oversettelse. En norsk oversettelse av en viktig pensumartikkel eller et sentralt bokverk kan få samme funksjon. Norske studenter kan lære av gode oversettelser av de store tenkerne, enten det er Aristoteles, Habermas, eller Thaler.

I dette bildet er det viktig å poengtere at oversettere i dag arbeider med stor teknologisk støtte. Termbaser, oversetterminner, og maskinoversettelsessystemer gjør at oversetterens arbeid også i noen tilfeller består i kvalitetssikring og justering av tekst foreslått av maskinoversettingsmotorer.

Men teknologisk støtte gjør ikke menneskene overflødig. Der kravene til språklig kvalitet og nøyaktighet er høyest, eller der språklig kreativitet er formålet, er teknologien ofte til mindre hjelp. Krav til personvern og datasikkerhet legger også begrensninger på bruk av store internasjonale oversettermotorer. Selv om dette bildet endrer seg veldig raskt, er det ingen grunn til å tro at det menneskelige leddet vil forsvinne med det første.

Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, og om universiteter og høyskoler skal kunne vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut. I kampen for våre språk, må ikke våpendrageren glemmes.

kvensk debatt meninger språk samisk oversettere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS