Debatt ● Sandra L. Halverson,
Oversetteren er språkpolitikkens våpendrager
Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut, skriver Sandra Halverson.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det norske stortinget har vedtatt flere lover som skal påvirke språkbruk i Norge. Sameloven og språkloven gir rett til flere typer tekster skrevet på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. UH-loven gir universiteter og høyskoler ansvar for «vedlikehold og videreutvikling» av norsk fagspråk.
Den mest åpenbare effekten av lovene er at det vil måtte skrives flere tekster på urfolksspråkene og på de nasjonale minoritetsspråkene. Det vil måtte skapes flere fagtekster på norsk.
I den offentlige debatten om hvordan lovenes mål kan oppnås, glemmes ofte en meget viktig medkjemper – oversetterne.
Tekster av høy kvalitet skrives ikke bare av forfattere, de skrives også av oversettere.
Oversettere må betraktes som forfattere som skriver innenfor litt andre rammer enn andre, rammer som er delvis, men ikke helt, gitt av en forutliggende tekst. Oversettere, akkurat som forfattere, forholder seg til kunnskapen, kulturen, og kommunikasjonsbehovene til sine lesere. De kopierer ikke en annen tekst, de lager en ny ̶ med et litt annet utgangspunkt enn forfattere ellers.
Hvis målet er at mer tekst skal skrives på et gitt språk, enten det er sør-samisk, kvensk eller norsk, er oversettelsesprosjekter et viktig grep.
Oversettelsens potensial som språkpolitisk verktøy er for lengst sett og fremhevet av organisasjoner og institusjoner som arbeider for urfolksspråkene og de nasjonale minoritetsspråkene i Norge. I kampen mot uretten som er gjort under fornorskningspolitikken, har språkfolk forstått at oversettere er viktige medkjempere.
I en rapport utgitt av Kvensk institutt i 2021 etterlyses ordninger for å utdanne flere oversettere til kvensk. Sametingets ordninger for språkutvikling inneholder muligheten for å søke støtte til oversettelse av bl.a. applikasjoner og spill. NRK Sápmi produserer innhold og formidler på fire språk (lule-, sør-, og nord-samisk, norsk) noe som det er rimelig å tro innebærer oversetterinnsats. Oversettelse til urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk er et viktig virkemiddel for å revitalisere språkene, inkludere flere lesere og få flere til å bli med i det demokratiske ordskiftet.
Når kampen nå står om majoritetsspråket, er ikke oversetteren nevnt. Debatten om språkbruk i akademia dreier seg stort sett om hvorfor vi publiserer på engelsk eller hvordan man skal takle en flerspråklig arbeidsplass.
Tid er den knappeste ressurs av alle. Men for å møte behovet for norsk fagspråk, er det ikke nødvendig at alle fagpersoner skriver på norsk fremfor eller i tillegg til engelsk. Det er fullt mulig å sikre flere fagtekster og flere fagtermer på norsk ved å koble oversettere til fagmiljø. I fellesskap kan det lages nye oversatte tekster for studenter, fagfeller, eller allmenheten.
Oversettelse av fagbøker eller artikler utvikler norsk fagspråk på flere måter. Oversettere og fagfolk må utvikle terminologi på norsk. Norsk oversetterleksikonets artikkel om oversettelser av Det kommunistiske manifest gir eksempler på hvordan nyoversettelser over tid forhandlet om norske termer. For eksempel, hvordan skulle «Pfahlbürger» oversettes? «Peleborgerne»? «By-småborgere»? «Småborgere»?
Men fagspråk er ikke bare terminologi ̶ det omfatter alle sider ved det språklige uttrykket, fra grammatikk og setningsstruktur til tekstorganisering og bruk av grafiske eller visuelle elementer.
Gode fagtekster er modeller for studentene som skal lære å formidle faget sitt, og hvert fag har sine eksempler til etterlevelse. Det kan gjelde «klassiske» fagartikler eller formidling til allmennheten. Tenk nålevende fagskribenter som Dag O. Hessen, Bjørn Samset eller Johan Vetlesen.
Men modeller kan også fremskaffes gjennom oversettelse. En norsk oversettelse av en viktig pensumartikkel eller et sentralt bokverk kan få samme funksjon. Norske studenter kan lære av gode oversettelser av de store tenkerne, enten det er Aristoteles, Habermas, eller Thaler.
I dette bildet er det viktig å poengtere at oversettere i dag arbeider med stor teknologisk støtte. Termbaser, oversetterminner, og maskinoversettelsessystemer gjør at oversetterens arbeid også i noen tilfeller består i kvalitetssikring og justering av tekst foreslått av maskinoversettingsmotorer.
Men teknologisk støtte gjør ikke menneskene overflødig. Der kravene til språklig kvalitet og nøyaktighet er høyest, eller der språklig kreativitet er formålet, er teknologien ofte til mindre hjelp. Krav til personvern og datasikkerhet legger også begrensninger på bruk av store internasjonale oversettermotorer. Selv om dette bildet endrer seg veldig raskt, er det ingen grunn til å tro at det menneskelige leddet vil forsvinne med det første.
Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, og om universiteter og høyskoler skal kunne vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut. I kampen for våre språk, må ikke våpendrageren glemmes.
