Professor avslørte plagiat i doktorgrad
Professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst-Norge vil ha klarere rutiner for håndtering av plagiatsaker på doktorgradsnivå, og er bekymret for dagens situasjon.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Kjell Ivar Øvergård oppdaget som leder av bedømmelseskomiteen ved Universitetet i Stavanger (UiS) en rekke tilfeller av plagiat i en doktorgradsavhandling.
Saken er kjent gjennom media og det aktuelle fakultetet har sørget for at det er satt igang en ekstern gransking av saken.
— Vi trenger klarere rutiner for håndtering av plagiat-saker på doktorgradsnivå ved norske universiteter og høyskoler, mener professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette uttaler han til høgskolens egne nettsider.
Mer komplisert enn på masternivå
I artikkelen på usn.no sier Øvergård at det finnes gode rutiner på bachelor- og masternivå, men at han opplever at det er mye usikkerhet rundt håndtering av plagiat på doktorgradsnivå.
Vi trenger klarere rutiner for håndtering av plagiat-saker på doktorgrads-nivå.
Kjell Ivar Øvergård
— Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren, men det skjer jo så sjelden at man finner plagiat på doktorgradsnivå. Det betyr ikke at det ikke kommer til å skje igjen, sier Øvergård.
Han mener plagiat på doktorgradsnivå er langt mer komplisert å håndtere, enn når det forekommer på bachelor- og masternivå.
Han trekker fram at det kan være snakk om medforfattere som blir innblandet med eller uten egen viten. Plagiatet kan også være mer omfattende og involvere artikler som allerede er publisert.
— Hvis plagiatet blir oppdaget sent, kan det i verste fall være snakk om personer som har fått faste stillinger på universiteter og høyskoler. Hvordan kan alt dette håndteres på en ryddig måte som er felles for alle universiteter og høyskoler, spør Øvergård, og etterlyser blant annet klare prosedyrer for hvordan en doktorgrad kan trekkes tilbake, dersom plagiat blir oppdaget i ettertid.
Masterplagiat på NMBU
Denne uka skrev Khrono om en sak om plagiat på masteroppgave på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Sensuren avslørte ikke fusk, men tips førte til at en ferdig masterkandidat fra NMBU ble dømt for plagiat, fikk masteroppgaven annullert, vitnemålet inndratt og ble utestengt først flere måneder etter sensuren.
Klagenemnda ved NMBU i Ås annulerte masteroppgaven og vitnemålet til kandidaten, samt utestengte vedkommende i ett semester, etter at de hadde kommet fram til at vedkommende hadde plagiert en annen og eldre masteroppgave ved samme institutt ved universitet. De to partene i saken hadde også samme veileder.
Den plagierte oppgaven ble levert inn ved NMBU i 2011, og vedkommende som ble dømt for plagiat leverte inn sin i 2014. Underveis i behandlingen av saken i NMBUs klagenemnda kom det også fram at det er funnet tekstlikhet til ytterligere en masteroppgave fra en tredje person som ble levert inn ved samme institutt i 2012.
Les mer: Oppgave og vitnemål annullert
Frykter mørketall
Forskningsetisk komitéleder og professor Bjørn Hvinden tror at avslappede holdninger til klipping og liming fra Wikipedia i den videregående skolen er en fare for etikken hos nye studenter.
(Foto: Cicilie S. Andersen)
— For studentene er hovedproblemet at det er teknisk veldig enkelt å plagiere, sa Bjørn Hvinden, til Khrono som en kommentar til NMBU-saken.
Hvinden er professor og instituttdirektør for Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har ledet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) i snart sju år.
Les også: Mistenker mørketall på plagiat
— Knallhard konkurranse medvirker
— Flere og flere tar utdanning, og flere og flere blir forskere. Det er knallhard konkurranse og man kan ikke forstå de grove tilfellene av brudd på god forskningsetikk vi har sett de siste årene uten å se på belønningssystemet til forskerne, sa Hvinden, og han la til:
— På engelsk sier man «publish or perish». Når man ikke publiserer får man ikke fast jobb og ikke opprykk, sier han om det han anser som hovedgrunnen til at forskere fabrikkerer, bryter etiske normer eller plagierer.
Bjørn Hvinden trakk fram at det er betydelige mørketall, og at det skyldes en rekke ulike forhold.
— Først og fremst så har det blitt veldig mye lettere å kopiere inn andres arbeid. Tidligere måtte man faktisk skrive av andres arbeid - nå kan man bare kopiere det, sier han og viser til den enorme mengden publisert materiale på internett, sier Hvinden.
Sjekker alltid egne tekster
Øvergård (bildet under) trekker fram i artikkelen på usn.no at han mener ansvaret først og fremst må ligge hos forfatterne, dvs. studenter og ansatte, men at også institusjonene har et ansvar.
(Foto: Jan-Henrik Kulberg, HSN)
Han forteller at selv sjekker han alltid sine egne tekster for plagiat, før de blir publisert.
— Jeg gjør det for å være sikker på at jeg ikke har oversett noe. All forskning baserer seg på tidligere forskning gjennom referansebruk, sitater og parafrasering. Det er rutiner og metoder for hvordan man kan henvise og bruke andres forskning i sitt eget arbeide. Følger du disse reglene, er det ikke noe problem å bruke andres forskning i din egen avhandling. Det er først når du unngår å oppgi referanser, oppgir feilaktige referanser eller fremstiller dette som dine egne funn at du har gått over streken.
Øvergård forteller at han kjører alle tekstene sine gjennom programmet Ephorus. Han forteller at Ephorus markerer all tekst som tidligere er publisert av andre i rødt, og oppgir også kilden til teksten.
— Denne typen sjekk burde være en selvfølge for alle som jobber med vitenskapelige tekster, mener han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!