Over halvparten har fortsatt digital undervisning

1 av 5 studenter oppgir å ha digital undervisning ofte, og tar man med dem som svarer at de har det av og til blir andelen på 55,1 prosent.

13,4 prosent svarer at de aldri har digital undervisning.

Det går fram av et nytt notat der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har undersøkt studenters holdninger til undervisning i digitale formater. Dette er gjort med utgangspunkt i data fra Studiebarometeret som ble lagt fram i februar i år.

Et annet funn er at de som har mye digital undervisning synes at dette positivt påvirker deres læringsopplevelse, og de er generelt tilfredse med sitt studieprogram. Mengden digital undervisning varierer mellom fag og andelen er størst innen naturvitenskapelige og tekniske fag, ifølge notatet.

Torsdag morgen skal funnene legges fram på et webinar som Nifu arrangerer med tittel «Hvor mye er for mye digital undervisning?».

«Mer enn jeg tippet»

Forsker Andreas Fidjeland ved Nifu står bak analysen sammen med forskerkollega Vegard Wiborg.

— Andelen som sier at de har digital undervisning er høyere enn jeg hadde tippet på forhånd og kanskje overraskende sett i lys av at forelesere og ledere ved universiteter og høgskoler har lagt stor vekt på å komme tilbake til normalen etter  pandemien, sier han.

Blant annet kunne Khrono melde i september i fjor at universitetene snur ryggen til digital undervisning etter pandemien.

— Vi ser at det fortsatt er mye bruk av digital undervisning, men om dette er en trend er vanskelig å si. Det som er klart er at studentene i stor grad ønsker det og at de som har mye er de mest fornøyde studentene. Det er noe å ta med seg i vurderingen av om man skal gå tilbake til normalen og redusere omfanget av digital undervisning, sier Fidjeland.

Han understreker at studentenes holdning til digital undervisning likevel ikke er det eneste elementet i en slik vurdering.

— Det er ikke studentene som nødvendigvis vet hva som er det beste pedagogiske opplegget, men studentene har også en stemme til å påvirke hva slags type undervisning de skal få, sier han.

Minst på lærerutdanning

Ifølge notatet brukes digital undervisning minst i lærerutdanninger og andre pedagogiske utdanninger, der over 60 prosent svarer at de sjelden eller aldri har digital undervisning. Innen sykepleie, vernepleie, sosionom og andre som utdanner til yrker i velferdsstaten er andelen også lav, noe som for noen av dem kan skyldes at de har mye praksis.

I naturvitenskapelige og tekniske fag, derimot svarer over 60 prosent at de ofte eller av og til har digital undervisning og særlig ingeniørstudentene oppgir å ha mye. 

Syns det gir god læring

Et annet funn er at andelen digital undervisning er størst i aldersgruppen over 30 år, noe forskerne påpeker kan ha sammenheng med at disse studentene i større grad velger desentraliserte og nettbaserte utdanningstilbud.

Forskerne har også spurt i hvilken grad digital undervisning bidrar til god læring og her svarer de som har mest digitalt at dette i stor eller noen grad bidrar til deres læring. Dette gjelder blant annet studenter i naturvitenskapelige og tekniske fag.

Her understreker forskerne at de ikke kan ta studentenes svar som en objektiv vurdering av det faktiske læringsutbytte de har hatt av digital undervisning, for det er også andre faktorer som kan påvirke læringen. Dette skal undersøkes i nærmere i en oppfølgingsundersøkelse som kommer senere i høst.

De mest fornøyde

Til sist har forskerne sett på de som alt i alt er mest fornøyde med studieprogrammet sitt i Studiebarometeret. Her er det tydelig  samsvar mellom hvor fornøyd man er og andelen digital undervisning.

Likevel sier forskerne at, til tross for denne tydelige trenden, er det ikke nødvendigvis en årsakssammenheng mellom omfanget av digital undervisning og studentenes tilfredshet. 

«For eksempel kan vi ikke konkludere med at økt omfang av digital undervisning generelt vil gi mer fornøyde studenter. Dette skyldes at det ikke er tilfeldig hvilke studenter som har mye digital undervisning», skriver de og påpeker at det for eksempel er sannsynlig at studentenes forventninger til studieprogrammet er avgjørende for hvorvidt de vil si at de er tilfredse.

Analysene i dette notatet er utført i forbindelse med forskningsprosjektet «Bruk av digital teknologi i høyere utdanning» som Nifu, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Innlandet utfører på vegne av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), i samarbeid med Sikt og Nokut.