Over 500 tvils­meldinger om studenters skikkethet. 10 ble  utestengt

Universiteter og høgskoler behandler en rekke skikkethetssaker hvert år. Fra 1. august 2024 er også flere utdanninger underlagt universitets- og høgskolelovens kapitler rundt skikkethet.

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Det skal sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at det kommer stadig flere tvilsmeldinger om studenters skikkethet. I 2014 kom det inn 95 tvilsmeldinger. Dette har økt til 527 tvilsmeldinger i 2024.

skikkethet

Femdobling av tvils­meldinger om studenter som kan være uskikket

10 utestengt 

De 527 tvilsmeldingene var rettet mot 445 ulike studenter. Tilsvarende tall i 2023 var 487 og 412.

I 2024 ble 259 saker behandlet i de lokale skikkethetsnemndene ved universiteter og høgskoler, og i alt endte det med 10 vedtak om ikke skikkethet og utestengelse. I 2023 var det 6 tilsvarende vedtak om å stenge studenter ute fra studiet.

Studenters skikkethet vurderes i 38 utdanninger ved 20 ulike universiteter og høgskoler. Utdanningene er inkludert i forskrift til universitets- og høgskoleloven. Den nye og utvidete listen er gjeldende fra 1. august 2024.

Saker som går videre

Noen ganger klager studenter på vedtak gjort lokalt. Disse klagene ender i Felles klagenemnd. Avgjørelsen her kan ikke ankes, så det neste skrittet er rettsvesenet.

I 2024 behandlet Felles klagenemnd 8 saker om skikkethet, i 2023 1 sak, og i 2022 4 saker.

I 2024 ble 4 saker stadfestet, 3 saker endret, og i en av sakene ble vedtak om ikke skikkethet opphevet.

Felles klagenemnd opplyser at ett vedtak ble endret ved at klageren kunne unngå utestenging ved å ta mot tilbud om simulering og utvidet rettledning, og utdanningsinstitusjonen fant resultatet av dette tilfredsstillende.

I de andre tilfellene dreier det seg om nedsetting av hvor lenge studentene skulle utestenges.

— Flere tar ansvar

Mette Irene Hvalby ved Universitetet i Stavanger leder det nasjonalt arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering og mener det er flere faktorer som bidrar til økningen i antall tvilsmeldinger.

— Hovedårsaken er at mange fagansatte, ledere og praksisveiledere faktisk tar ansvar for løpende skikkethetsvurdering. Økningen er også knyttet til systematisk opplæring og undervisning om skikkethetsvurdering for studenter, ansatte og praksisfeltet, samt aktiv involvering fra skikkethetsansvarlige i ulike fora, sier Hvalby.

— Jeg tenker dette styrkede fokuset fører til flere saker. Samtidig er det nok fremdeles er en underrapportering av saker, basert på tilbakemeldinger fra de ulike institusjonene. Med betydelig flere utdanningsprogrammer underlagt skikkethetsvurdering etter revidert universitets- og høyskolelov 1. august 2024, er det lite som tyder på at tallene vil synke framover, sier Hvalby.

Hvalby forteller at de i det nasjonale arbeidet om skikkethetsvurdering jobber med å profesjonalisere skikkethetsvurdering på både system- og individnivå. 

— Formålet med skikkethetsvurdering er forankret i UH-loven, der vurderingskriterier også er inkludert, og dermed anses skikkethetsvurdering som et rettsområde. Samtidig er vi som jobber med feltet til daglig opptatt av at skikkethetsvurdering også er et tverrfaglig område med profesjonstilknytning, sier Hvalby. 

Hun sier at de jobber kontinuerlig i det nasjonale nettverk og i arbeidsutvalget med ulike sider av skikkethetsarbeidet.

— Det handler om å bestrebe best mulig praksis, slik at sårbare grupper møter kvalifiserte profesjonsutøvere. For å utvikle skikkethetsvurdering som fagområde, forskes det også på, både løpende og særskilt skikkethetsvurdering, sier Hvalby.

OsloMet har flest saker

OsloMet har i alle år hatt flest saker om skikkethet. Det er naturlig i og med at OsloMet er den institusjonen som har flest utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurderinger.

— Det har i 2024 vært behov for sikkerhetsvurderinger og bruk av vektertjenesten i flere saker. Støttetjenester som Studentombudet, studentpresten og SiO-helse har også vært benyttet, heter det i årsrapporten om skikkethet ved OsloMet.

Universitetet mottok i fjor 100 tvilsmeldinger om skikkethet fordelt på 71 studenter. I 2023 viste tallene 92 tvilsmeldinger på 78 studenter. Det er en økning fra cirka 60 tvilsmeldinger i året fordelt på 53—54 studenter, i årene 2019—2021. 

I årsrapporten for 2024 fra OsloMet heter det at det har vært en jevn økning i saksmengden ved OsloMet de siste årene, men det ser nå ut til at saksmengden har stabilisert seg noe. 

I 2024 er det noen færre saker enn i 2023 og 2022, men det er mottatt flere tvilsmeldinger totalt. Det har i 2024 vært flere alvorlige saker med mange tvilsmeldinger i hver sak, noe som reflekteres i tallene fra enkelte institutt. Det har også vært flere komplekse saker med flere pågående prosesser parallelt. Det er ofte noe variasjon i hvilke utdanninger det er flest saker. 

Årsrapporten trekker også fram at store utdanninger som sykepleie og barnehagelærer har flest saker også i år, mens det er større variasjon blant flere andre utdanninger. I 2024 har det vært flere saker på eksempelvis ergoterapi, mens det i 2023 var mange saker på eksempelvis bioingeniør. Som i 2023 har det også i 2024 vært klart flest saker ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, mens det i 2022 var flere saker på Fakultet for helsevitenskap.