forskningsrådet

Over 1000 forslag til hvem som skal styre Forsknings­rådets pengesekk 

Camilla Stoltenberg, Espen Rostrup Nakstad og Curt Rice er blant de 834 nominerte til Forskningsrådets porteføljestyrer, som deler ut forskningspenger. Se hele lista her. 

Espen Rostrup Nakstad, Curt Rice , Petter Aasen og Camilla Stoltenberg er blant de over 1100 navnene som er foreslått til å porteføljestyrene.
Publisert Sist oppdatert

I september gikk Forskningsrådets administrerende direktør Mari Sundli Tveit ut i Khrono og oppfordret folk til å foreslå folk til deres porteføljestyrer.

Og hun fikk mye respons. 

Fristen for å spille inn navn var 15. oktober. Forskningsrådet har fått 1061 innspill til hvem som skal sitte i de 10 styrene. 

Noen er foreslått av flere, og på lista er det 834 unike navn. 

FAKTA

Porteføljestyrer

    Det skal oppnevnes medlemmer til 10 porteføljestyrer for følgende tema:

  • Forskningssystemet
  • Helse
  • Mat og bioressurser
  • Banebrytende forskning
  • Innovasjon
  • Muliggjørende teknologier
  • Demokrati og global utvikling
  • Klima og miljø
  • Velferd og utdanning
  • Energi og transport

Tidligere i år vedtok Forskningsrådet en ny struktur der de gikk fra 16 til 11 styrer. De nye styrene skal tiltre 1. januar 2024.  Det skal ikke oppnevnes nytt porteføljestyret for samisk forskning nå.

Her er folk fra universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter, offentlig forvaltning, næringslivet og organisasjonslivet. Nedenfor kan du se alle som er foreslått.

Porteføljestyrene er viktige. Blant annet er det de som bestemmer hvilke prosjekter som skal få forskningsmidler. Det skjer ved at eksperter foretar en fagfellevurdering av søknadene og sender en innstilling til porteføljestyret.

Stoltenberg og Nakstad

De fleste nominerte navnene er nok ukjente for de fleste. Men her er også for eksempel tidligere direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, som nå er konsernsjef i forskningskonsernet Norce. Hun er foreslått til porteføljestyrene for forskningssystemet og velferd og utdanning. 

Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet er foreslått i styret for helse. 

— Dette var nytt for meg. Per nå har jeg ingen kommentar til dette, sier han til Khrono torsdag ettermiddag. 

Tidligere profilert rektor ved NMBU og OsloMet, Curt Rice, er nominert til styret for forskningssystemet. 

Det er også rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen. 

Tidligere rektor Arne Krumsvik ved Høyskolen Kristiania er foreslått for porteføljestyret for innovasjon. 

Nedenfor kan du se om noen du kjenner eller har hørt om, er spilt inn. 

Lenger ned i artikkelen er også tabeller med foreslåtte medlemmer for hvert enkelt porteføljestyre. 

— Det er stort engasjement for de nye styrene, og forslagene fordeler seg godt mellom styrene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

— Nå har vi et veldig godt utgangspunkt for det videre arbeidet med sammensetning av porteføljestyrene. Samtidig er det viktig at vi sørger for at det blir riktig balanse i kompetanse og bakgrunn slik at styrene kan ivareta sitt spesifikke ansvar på best mulig måte.

Nominasjonsprosessen har vært helt åpen, uten begrensninger på hvem som kunne sende inn forslag, og hvem de kunne nominere. 

Det medfører at mange er ukjent med at de er nominert og heller ikke vet hvem de er nominert av og på hvilken bakgrunn.

Det er Forskningsrådets styre som til slutt bestemmer hvem som skal sitte i porteføljestyrene. 

Porteføljestyret for banebrytende forskning

Styret har ansvaret for å fremme langsiktig, grunnleggende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet, uavhengig av fag og tema. Her er de som er foreslått: 

Porteføljestyret for demokrati og global utvikling

Styret har ansvar for innsats overfor store samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen skal skape kunnskap om hvordan Norge kan opprettholde og videreutvikle et velfungerende, demokratisk og trygt samfunn, med evne til å møte kriser.

Porteføljestyret for energi og transport

Styret har ansvaret for innsats for miljøvennlig energi, lavutslipp, petroleum, maritim virksomhet og transport. Innsatsen retter seg i stor grad mot samfunnets og næringslivets behov for omstilling til et nullutslippssamfunn, grønn konkurransekraft og bærekraftig utnyttelse av landets ressurser.

Porteføljestyret for forskningssystemet

Styret har ansvaret for forskningsinfrastruktur, internasjonalt samarbeid, tverrgående policyområder som åpen forskning (inkl. deling og gjenbruk av forskningsdata), kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere samt forskningsintegritet og etikk.

Porteføljestyret for helse

Styret har ansvar for hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging, via diagnostikk, behandling og rehabilitering, til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene. 

Porteføljestyret for mat og bioressurser

Styrets portefølje omfatter mat og bioressurser fra både hav og land. Styret har ansvaret for innsats for bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden.

Porteføljestyret for innovasjon 

Styret har systemansvar og ansvar for å fremme bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i forskningen, uavhengig av fag, tema og anvendelse, og legge omstilling til et lavutslippssamfunn til grunn for sitt arbeid. Dette inkluderer innsats for grønne verdikjeder i samarbeid med andre styrer og i virkemiddelapparatet.

Porteføljestyret for klima og miljø

Styret har ansvar for grunnleggende og sektorovergripende innsats overfor klima, miljø, natur og sirkulær økonomi og overordnet ansvar for forskning for polare områder

Porteføljestyret for muliggjørende teknologier 

Styret har ansvaret for IKT, nano- og bioteknologi, som har et bredt spekter av anvendelsesområder og potensial til å bidra til store endringer for individ, samfunn og næringer.

 

Porteføljestyet for velferd og utdanning

Styret har ansvaret for innsats overfor velferdssamfunnets sosiale og økonomiske bærekraft og skal bidra til et mangfoldig samfunn med høy tillit og begrenset utenforskap, et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv og en kompetent befolkning som deltar aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv, heter det i Forskningsrådets beskrivelse. 

Powered by Labrador CMS