Vår stemme må høres i Brussel

Tidligere denne uken sendte rektorene ved Norges åtte universiteter fem råd til EU om utviklingen av Horisont2020 og etterfølgende forskningsprogrammer. Nå har The Guild of Research Intensive Universities publisert sitt innspill til EUs forskningsstrategi. Som styreleder for dette nye universitetsnettverket ser jeg med forventning frem til gode diskusjoner med beslutningstagere i Brussel.

Mange norske forskningskroner – over 2 milliarder per år – tar nå omveien om Brussel. Da gjelder det at Norges stemme høres når EUs forskningsprogrammer utformes. De som betaler, må også få være med på å bestemme. Og det kan vi, for selv om vi står utenfor EU er vi fullt medlem av det europeiske forskningssamarbeidet.

Universitetsnettverket The Guild of European Research-Intensive Universities ble lansert i Brussel den 21. november i fjor. Alliansen består av 18 europeiske universiteter som alle har en bred fagportefølje og et stort trykk på grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Og alle disse universitetene – ikke minst mitt eget – har en sterk interesse i EUs forskningsprogram og i videreutviklingen av dette.

Horisont 2020 - ett av verdens største forskningsprogrammer – står nå foran en midtveisevaluering. Samtidig legges de første planene for det neste rammeprogrammet, FP9. Det er betydelige økonomiske ressurser i spill, og det er viktig at universitetene har en stemme når disse ressursene skal settes i arbeid. Denne stemmen blir så mye sterkere når likesinnede universiteter går sammen og trekker på felles erfaringer som utgangspunkt for råd og anbefalinger til EU-kommisjonen.

Universitetene har ikke svaret på alt. Men med sin store faglige bredde har de svaret på mye. Når EU ønsker å løse de store samfunnsutfordringene og styrke innovasjonskraften er det viktig at våre institusjoner og forskere får ta del i dialogen med sentrale beslutningstagere. Målet må være at ressursene benyttes så effektivt som mulig og at de rettes inn mot grunnforskning av høyeste kvalitet. Historien viser at det er fra denne forskningen de store gjennombruddene kommer. Det er disse gjennombruddene som skal gi ny innsikt, anvise løsninger på utfordringene innen klima, energi og helse og bidra til en ny, grønnere og mer rettferdig økonomi. Gjennombruddene kommer ofte når disipliner og fagfelt møtes. Samfunnsfag og humaniora vil stå sentralt og må ikke salderes bort i det nye rammeprogrammet.

Her er kortversjonen av vårt innspill til EU. En komplett versjon finnes på The Guild’s hjemmeside.

Unleashing the potential of Europe’s universities

The Guild is a recently established network of eighteen research-intensive universities from thirteen countries across Europe. We believe that universities are core to the scientific, cultural, economic and social future of Europe. Universities are the place where scientific knowledge is gained and communicated; social problems are contested across generations; new knowledge is applied to secure Europe’s competitiveness; and where the interconnectedness of Europe’s cultures are reinforced. We make nine core propositions for how European funding through Horizon 2020 (H2020) and the next Framework Programme (FP9) can strengthen research and innovation:

• To ensure that Europe’s scientific, economic, cultural and social potential is optimized, the budget for Research and Innovation – in H2020 and for FP9 – must be significantly increased.
• Improved success rates are needed to assure continued applications from Europe’s best researchers, through more active management of the application process.
• The Excellent Science Pillar is a critical foundation to outstanding frontier research. Funding for this Pillar needs to be at least maintained at its current level, and no cuts must be made.
• Public spending must bring public benefit. The SME instrument must be opened up to allow collaboration with universities for disruptive innovation.
• Europe’s Societal Challenges can be better addressed through enhanced opportunities for bottom-up collaboration, better use of Social Sciences and Humanities (SSH) and less focus on Technology Readiness Levels
• All stakeholders need to make a concerted effort to overcome barriers to Research and Innovation, encourage meaningful collaboration across Europe and leverage further funding into lower performing regions. This will require change at national and regional, as well as at European levels.
• We need progress on the European Research Area (ERA) in order to maximize the opportunities afforded by H2020
• We welcome the three Os: Open Innovation, Open Science and Open to the World and urge a focus on the ‘quick wins’, removing barriers and enhancing initiatives to Collaboration.
• We need a more trust-based approach between researchers and the Commission to the effective implementation of grants.

(Innlegget er først publisert på bloggen til UiO-rektor Ole Petter Ottersen)