Vinn-vinn-situasjon med hospitering på fysioterapi

Anwar Horani flyktet fra krigen i Syria og tilbrakte 16 måneder i en flyktningleir i Hellas før hun kom til Norge i mai 2017 sammen med ektemann og to barn. Hun har fått permanent oppholdstillatelse i Norge.

Horani har en bachelor i fysioterapi fra Al-Baath University i Homs, Syria, men hun må søke om autorisasjon i Norge før hun kan jobbe som fysioterapeut her.

Før hun søker om autorisasjon, ønsker Horani å lære seg hvordan tilnærmingen til fysioterapi fungerer Norge. Dette gjør hun gjennom å hospitere ved fysioterapiutdanningens klinikker på OsloMet.

Jeg må lære kulturen

— Jeg må kjenne mine rettigheter og mine forpliktelser her. Jeg må lære kulturen slik at jeg kan forstå og gi behandling på best mulig måte, sier Horani.

Muligheten til å bli hospitant kom mens hun tok faget International Public Health og den daværende læreren, Berit Tveit, fikk høre at Horani var ferdig utdannet fysioterapeut. Tveit tok da initiativ til at Horani fikk hospitere.

I de seks ukene Horani har hospitert har hun observert 3. års studenter, og i tillegg bidratt i undervisning om temaet kulturell kompetanse for studenter i 2. studieår.

— Hun har en observatørrolle hvor hun skal bidrar i diskusjoner med sine nyanser og perspektiver på området, sier universitetslektor Marte Rolstad Clason.

Får ikke behandle pasienter

Siden Horani ikke er autorisert fysioterapeut eller student med OsloMet, så kan hun ikke behandle pasienter i praksisavdelingen.

Syriske Anwar Horani er utdannet fysioterapeut og hospiterer ved fysioterapiutdanningens praksisavdeling ved OsloMet. Samtidig som hun lærer om den norske tilnærmingen til fysioterapi, så bidrar hun med egen innsikt fra den syriske tilnærmingen.

— Jeg trives godt her. Det er støttende mennesker her, og jeg har lært mye fra dem. Både gjennom kunnskap, men jeg har også lært å styrke troen på meg selv, sier Anwar.

Økt kulturell kompetanse

Målet er en fagutveksling som gir økt kulturell kompetanse, både for Horani og for studentene ved fysioterapifaget.

— Vi har prøvd å få liv i diskusjonen rundt kulturell kompetanse i fysioterapifaget. Det har blitt et sterkt behov når vi lever i et kulturelt mangfold og vi må lære oss å forholde oss til alle mennesker. sier Marit Fougner som er førstelektor ved Fakultet for helsefag hos OsloMet.

Fougner forteller at ved tidligere evalueringer har studenter påpekt at det er viktig med økt kulturell kompetanse. Hun sier at kulturelle forskjeller kan ha betydning for kommunikasjon, relasjon og valg av behandling. Det kan være forskjellig forståelse av sykdom eller ulik bruk av begreper, som for eksempel i forhold til smerte.

— Poenget er å fjerne mytene og forutinntatte forståelser, som for eksempel hvorfor noen ikke kan ta av seg tøyet, sier Fougner.

Marte Rolstad Clason er enig.

— Økt kulturell forståelse er vesentlig for hva slags behandling man kan gi, men også hva slags opplevelse pasienten får av behandling, sier Clason.

Flere likheter enn forskjeller

Universitetslektoren sier det er interessant å se tilnærmingen til klinisk resonneringen fra forskjellige steder.

— Uansett om du er fra Syria, Norge eller hvor som helst i verden, så er den i prinsippet lik. Du bruker verktøyene du har og prøver å anvende dem logisk. Det som er spennende, både for studentene og for meg, er å få innblikk i hvilke verktøy Anwar bruker i sin kliniske resonnering. Vi kan gi henne innsikt i hvordan vi bruker evidensbasert litteratur til å søke frem løsninger, sier Clason.

Horani forteller at det er mange likheter når det kommer til fysioterapi i Norge og i Syria.

— Det er den samme kunnskapen som ligger til grunn for behandling både i Norge og Syria. Her i Norge er kunnskapen litt mer oppdatert, mens i Syria er kunnskapen mer stabil fordi det er ikke så mye oppdateringen med nye artikler og bøker, sier hun.

Forskningsbasert

Horani påpeker at tilgangen til den nyeste viten trolig er bedre i høyinntekstland fremfor lavinntektsland.

Clason forteller at det er stort fokus på det forskningsbasert i behandlingen i Norge, men at det ikke alltid er nok.

— Veldig ofte kommer vi som fysioterapeut til kort fordi det er ting det ikke er evidens for. Der tenker jeg at det er viktig med diskusjon, og Anwar er god til å nyansere med sitt perspektiv på for eksempel massasje. Det er ikke evidensbasert, men det er en måte å få pasienten til å føle kontakt og at de lever, sier hun.

Massasje som kommunikasjon

Horani viser til massasje som et eksempel på en av metodene i fysioterapifaget hvor det er forskjellig tilnærming mellom Norge og Syria. I Norge brukes massasje mindre på bakgrunn av at det er lite forskning som viser som dokumenterer effekt. Horani mener at norske fysioterapeuter med fordel kan bruke mer tid på massasje.

— I Syria mener vi at massasje gir god kommunikasjon med en pasient som har kommet til deg med for eksempel tap av funksjon i kroppen og kanskje noe frykt for hvordan behandlingen vil gå. Med massasje kan man gi komfort, og i tillegg har det fysiologisk effekt som å mykne musklene og hjelpe blodsirkulasjonen. Det viktigste er likevel å bygge kommunikasjonen med pasienten, forteller Horani.

Selv om hun mener at massasje bør brukes mer i Norge, så forstår hun hvorfor det er et av forskjellige elementer i tilnærmingen til fysioterapi mellom Norge og Syria.

— Her er det veldig evidensbasert, forskningsbasert behandling, og det er ikke mye bevis som sier at det har fordeler for pasienten, sier hun.

Samtidig som hun mener massasje kan brukes mer i Norge, så legger hun til at det kan brukes mindre i Syria.

— En vinn-vinn situasjon

Markus Knutsen Tveit tar en bachelor i fysioterapi ved OsloMet. Han er i det 3. året og er blant de studentene som Horani observerer og diskuterer med i praksisavdelingen.

Tveit mener at det er veldig viktig å lære mer om kulturelle forskjeller i fysioterapi og han syns det er bra mulighet for studentene at Horani hospiterer hos dem.

— Det gjør at vi som studenter må være litt mer «på» fordi man har en ferdigutdannet fysioterapeut som observerer. Tiltakene vi gjør, skal være basert på det som vi leser oss opp på i større grad enn hva de gjør i Syria, slik at Anwar får sett dette evidensbaserte aspektet, sier han.

— I tillegg har det vært fint å høre hennes tanker rundt forskjellige caser, og jeg har opplevd å ha fått ideer fra Anwar som jeg ikke hadde tenkt på før hun sa det, sier Tveit.

Marit Fougner mener både Horani og studentene nyter godt av hospiteringen.

— Det blir en vinn-vinn situasjon. Dette er ikke bare for å hjelpe Anwar til å kunne få en type inntrykk og ny kompetanse. Når hun involveres i faglige diskusjonene, så blir dette en spennende fagutveksling for fysioterapifaget i et kulturelt perspektiv, sier Fougner.

​