Budsjettsprekk på fakultetene ved OsloMet — rektor vil ha kulturendring

Regnskapsrapporten for andre tertial ble lagt fram på styremøtet på OsloMet 24. oktober. Der går det fram at fakulteter og sentre hadde sprengt budsjettene sine med drøyt 20 millioner ved utgangen av august.

Tre av fakultetene har meldt ny prognose for årsresultatet, med en forventet budsjettsprekk på 25-30 millioner kroner ved slutten av året. Dette gjelder Fakultet for samfunnsvitenskap, Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, går det fram av tertialrapporten.

Overforbruket knytter seg særlig til økte lønnsutgifter som følge av økt andel vitenskapelige ansatte, kompetansehevingsløp og programendringer, samtidig som det stilles krav om effektivisering av driften, heter det.

Svært bekymret rektor

Curt Rice sa på styremøtet 24. oktober at fakultetene ikke har klart å dimensjonere virksomheten i henhold til budsjett.

— Det er noen alvorlige signaler her som bekymrer meg veldig, og som jeg jobber veldig mye med, sa han.

— Fakultetene sliter med å implementere omstillinger som styret og regjeringen krever av dem, og det er bekymringsfullt, sa han.

— En betydelig del av min jobb er å jobbe med fakultets- og sentrerledere for å få dem til å levere på den omstillingen som kreves. Vi lykkes ikke med det foreløpig og det kommer til å smerte. Det kreves kulturendringer å gjøre det, og det er noe som jeg jobber med og det kommer til å redusere styrets handlingsrom, sa Rice.

— Det er en krevende situasjon for denne institusjonen, sa han videre.

— Dette er noe styret må høre — at fakultetene ikke har klart den omstillingen samfunnet krever og det er en alvorlig situasjon, sa Rice.

I tertialrapporten blir Fakultet for samfunnsvitenskap trukket fram. Ved utgangen av andre tertial hadde fakultetet brukt 8,7 millioner kroner mer enn budsjettert.

Opplever press fra mange kanter

Dekan Ann Helén Bay og fakultetsdirektør Trine Ellekjær ved Fakultet for samfunnsvitenskap påpeker at det er første gang i hvert fall i inneværende åremålsperiode at fakultetet ligger an til å gå i minus. De viser til at fakultetet er inne i flere store omlegginger, som har medført økte kostnader.

Bay og Ellekjær understreker samtidig at de tar den økonomiske situasjonen svært alvorlig.

— Vi har stoppet noen ansettelsesprosesser og snur hver sten for å se om vi kan kutte kostnader, og skal legge en plan for hvordan vi skal komme i balanse igjen, sier de.

Ann-Helén Bay påpeker at fakultetet er under press for endring fra mange kanter; endringer som også bidrar til økte kostnader.

— Vi er i en situasjon der vi både skal øke forskning, tilpasse oss endrede krav til kunnskap og kompetanse fra omgivelsene og samtidig rigge oss for kravet om å hente inn mer eksterne midler, sier Bay.

Hun sier at en viktig grunn til økning i fakultetets utgifter er at det ikke lenger ansettes lektorer, men i stedet medarbeidere med førstekompetanse og professorer som har høyere lønn og mindre undervisningstid.

Dessuten påpeker hun at flere av utdanningene på fakultetet er under omlegging på grunn av krav fra myndighetene, blant annet er det kommet nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos).

— Vi har i de senere år gjennomført tiltak som vi forventer vil bidra til å holde utgiftene nede. For eksempel har vi slått sammen to institutter som nå er Handelshøyskolen. En større enhet er mer robust økonomisk, samtidig om sammenslåingen legger til rette for gode synergieffekter, sier Bay.

Krevende omstilling på helsevitenskap

Fakultet for helsevitenskap hadde brukt cirka 7 millioner mer enn budsjettert ved utgangen av andre tertial.

— Omstilling og endring er krevende på et fakultet med store forventinger fra tjenestene vi utdanner til, og med forventinger om å følge opp ambisjonene som ligger i at vi er blitt et universitet, sier dekan Gro Jamtvedt.

— Omstilling koster, eksempelvis har det budsjettmessige konsekvenser å endre sammensetning av staben med flere førsteamanuenser og professorer enn før, sier hun.

Jamtvedt legger til at fakultetet legger om samtlige bachelorutdanninger i tråd med ny forskrift for helse- og sosialfagutdanningene, de legger om masterporteføljen og har samtidig satt i verk en organisasjonsutviklingsprosess om skal sikre mer samarbeid og tverrfaglighet i utdanningene og en tettere kobling mellom utdanning og forskning.

Overforbruket er under kontroll, med det er krevende å tilpasse aktiviteten til rammene.

Gro Jamtvedt

— Dette krever ressurser både fra våre faglige ansatte og ikke minst fra administrasjonen. Vi har derfor ikke slanket administrasjonen i tråd med forventingene i Administrasjon for fremtiden (OsloMets program for å effektivisere administrasjonen, red.mrk.), men jeg vil understreke at fakultetet allerede har et forholdstall (mellom administrativt og faglige ansatte, red.mrk.) som viser at vi har en effektiv administrasjon, sier hun.

Les også:

Rice vil inndra millioner av ubrukte kroner fra fakultetene

— I tett samarbeid med instituttlederne og administrasjonen følger jeg opp regnskapet på fakultetet og instituttene nøye. Vi ser allerede i september at vi henter inn deler av overforbruket, og jeg forventer at vi skal hente inn noe mer innen årets slutt slik at årets resultat blir bedre enn per andre tertial. Overforbruket er under kontroll, med det er krevende å tilpasse aktiviteten til rammene, sier Jamtvedt.

Har lite ubrukte midler

På styremøtet påpekte Curt Rice at OsloMet ikke lenger har store avsetninger. Nivået er på 4,8 prosent av bevilgningen, noe som er lavt sammenlignet med sektoren ellers. En del av avsetningene er knyttet til de oppdragsfinansierte forskningsinstituttene i Senter og velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), som trenger en buffer, mens mye er øremerkede midler. Det nytter derfor ikke for fakulteter og sentre og be om midler fra avsetningene, påpekte han.

— Det er fascinerende opplevelse som øverste leder å konstatere hvor ofte man får henvendelser om hvor mye som bør dekkes sentralt, sa han.

Totalt sett for OsloMet er overforbruket mindre per andre tertial enn tallene fra fakultetene skulle tyde på, og ligger på 4,9 millioner kroner. Økonomidirektør Line Haugen forklarte på styremøtet at dette skyldes noen store poster som foreløpig ikke er brukt sentralt, blant annet er det satt av midler til nye professorstillinger der det ennå ikke er ansatt noen.

— Disse postene dekker over problemet vi har, forklarte hun.

Totalt har OsloMet er årsbudsjett på 2,9 milliarder kroner, av dette 2,45 milliarder i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet.

Advarte mot svartmaling

Styrerepresentant for faglig ansatte, Einar Bråthen, sa på styremøtet at han synes rektor kom med en veldig svart beskrivelse. Han påpekte at Forskningsrådet har lagt om sine rutiner, slik at det nå bare er én søknadsfrist i året.

Les også:

OsloMet bruker fortsatt for lite penger

— Det betyr at ingen prosjekter blir tildelt midler før i siste tertial, og da kan situasjonen endre seg, sa han.

Han påpekte også at regnskapet viser underforbruk på 70 mill på posten andre driftskostnader.

— Hvor bra er det? Betyr det at man ikke reiser på konferanser og ikke inviterer gjesteforelesere, spurte han.

Flere av styremedlemmene etterlyste mer detaljer i tertialrapporten.

— Jeg ønsker meg et ærlig og oppriktig bilde av situasjonen og ønsker meg mer tilgjengelig informasjon, sa eksternt styremedlem Trym Holter.

Også Hege Bergersen, som er representant for administrativt ansatte, savnet mer detaljer om hvor skoen trykker.

Styreleder Trine Syvertsen understreket at tertialrapporten kun er en løypemelding, og advarte styret mot å kreve mer detaljert rapportering enn det allerede får.

— Vi har jobbet i forrige styreperiode med å få et riktig rapporteringsnivå, samtidig som jeg er opptatt av at rapporteringen ikke skal ese og ese. Nå er det en tertialrapport, det er løypemelding, så hvis vi skal ha for mye i hvert tertial, kan det bli krevende, sa hun.