Prorektor for forskning ved OsloMet, Morten Irgens, tror kunstig intelligens vil bety store samfunnsendringer. Foto: Evelyn Pecori
Prorektor for forskning ved OsloMet, Morten Irgens, tror kunstig intelligens vil bety store samfunnsendringer. Foto: Evelyn Pecori

OsloMet vil ha Norge med i kunstig intelligens-utviklingen

Samarbeid. — Kunstig intelligens vil påvirke økonomisk og militær dominans i verden, og alle andre aspekter ved livene våre. Dette kan vi ikke la være å melde oss på, sier prorektor Morten Irgens ved OsloMet.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

CLAIRE

«CLAIRE» er et akronym for «Confederation of Laboratories for Artificial Intelligence Research in Europe».

Initiativet ber om at det blir etablert en sammenslutning av laboratorier for kunstig intelligens i Europa.

Blant underskriverne er mange redaktører av vitenskapelige tidsskrifter, ledere av nasjonale foreninger, leder av forskningsinstitutter og toppforskere, inkludert:

  • 102 fellows fra European Association for Artificial Intelligence (EurAI), den sentrale europeiske foreningen for forskere innen kunstig intelligens.
  • 20 medlemmer av Association for Artificial Intelligence (AAAI), den viktigste internasjonale foreningen for forskning innen kunstig intelligens.
  • 5 tidligere ledere av IJCAI (the International Joint Conference on Artificial Intelligence).
  • 22 fellows av IEEE og ACM.
  • 12 medlemmer i ulike nasjonale vitenskapsakademier.

Den 10. april 2018 signerte Norge sammen med 25 europeiske land en intensjonserklæring om å øke finansieringen og koordineringen av forskning og innovasjon på kunstig intelligens.

Norge er super-digitaliserte, har lav arbeids-ledighet, og har en samfunns-modell som gjør at vi kan forhandle oss inn i denne fremtiden hvor ny teknologi vil endre ting.
Morten Irgens
Prorektor for forskning, OsloMet

To uker senere offentliggjorde EU-kommisjonen innledende planer for å styrke forskning og innovasjon om kunstig intelligens (AI, artificial intelligence).

Ifølge kommisjonen trenger Europa å finansiere forskning og utvikling av AI-teknologier med 20 milliarder euro i året innen slutten av 2020. Kommisjonens plan er å bidra ved å øke EUs finansiering av AI-forskning til 1,5 milliarder euro, for å utløse ytterligere 2,5 milliarder fra offentlige og private aktører.

600 i opprop

Mandag publiserte 600 ledende eksperter innen kunstig intelligens et opprop til europeiske ledere om å styrke avansert forskning og innovasjon i kunstig intelligens. Målet er å unngå for sterk dominans fra Nord-Amerika og Asia på området.

— De som har signert er kremen av AI-forskere i Europa, og det er mange av dem. Land som Norge, som er såpass digitaliserte, kan spille en viktig rolle. Jeg tror at OsloMets utdanninger vil endres drastisk de neste årene. Norge er superdigitaliserte, har lav arbeidsledighet, og har en samfunnsmodell som gjør at vi kan forhandle oss inn i denne fremtiden hvor ny teknologi vil endre ting, sier prorektor for forskning ved OsloMet, Morten Irgens, og legger til:

— Dette bør vi være en del av.

Var science fiction

OsloMet – storbyuniversitetet, og Irgens, står nå i bresjen for at Norge skal følge opp intensjonserklæringen fra april, og ta del i ikke bare finansiering av forskning og innovasjon på AI, men i byggingen av et AI-miljø etter modell fra CERN, den internasjonale organisasjonen for partikkelfysisk forskning, som holder til i Sveits.

— La oss ikke bare styrke forskning og innovasjon på AI, men trekke sammen i samme retning. Vi trenger samarbeid, studentutveksling, postdoktorander. Vi må styrke AI-miljøer nasjonalt, i tillegg til å opprette ett sted hvor forskere kommer og jobber i perioder og der man har en solid infrastruktur å arbeide i, sier han, og legger til at man jo ikke trenger en diger partikkelakselerator.

Kina satser

Han viser til iPhonen, som før den kom for 10 år siden var å regne som science fiction, og viser til at historiens tidligere teknologiske revolusjoner erstattet muskelkraft.

— Teknologien som kommer nå erstatter hjernekraft i stedet. Denne type teknologi griper oppover i kunnskapskjeden.

AI-konferansen IJCAI arrangeres annethvert år, og i år i Stockholm. Irgens henter frem listen over artikler som er tatt opp til konferansen.

— 19 prosent av artiklene er fra Europa, 19 prosent fra Nord-Amerika - og 60 prosent av artiklene er fra Asia, sier Irgens, og forteller at Kina i fjor annonserte et program for å oppnå «verdensdominans» innen alle teknologiområder av kunstig intelligens innen 2030.

Kan bidra til forskningsmetode

I 2016 var private investeringer i AI i Europa mellom 2,4 og 3,2 milliarder euro. Til sammenligning var det investert 10 milliarder euro i Asia og 18 milliarder euro i Nord-Amerika.

EU-kommisjonen vil nå øke sine bevilgninger til kunstig intelligens med omtrent 70 prosent til 1,5 milliarder euro. Innen 2020 er målet at privat òg offentlig investering skal nå 20 milliarder euro.

— Hvilket håp har Europa til å konkurrere mot Kina, eller mot massive Silicon Valley?

— Hva er alternativet? Dette er en av de viktigste teknologiene i verden. Og Europa har veldig gode forskere og forskningsmiljøer innen AI. Vi trenger dog mer, og vi trenger å styrke det. Nå forsvinner toppforskere til USA, svarer prorektor Irgens.

— På andre områder kan vi si «bra for dem, kjør på», men dette området er for viktig til å bare overlate til andre. Kunstig intelligens vil påvirke økonomisk og militær dominans i verden, og alle andre aspekter ved livene våre, sier prorektor Morten Irgens ved OsloMet.

Lese tendenser i sanntid

Han forteller at kjernen i initiativet er å styrke satsningen og dra lasset sammen, i tillegg til å sette mennesket i sentrum av teknologiutviklingen.

— Og der er vi i Europa innmari gode. Vi har et fortrinn i å lage systemer der teknologien ikke skal erstatte mennesker, men gi oss verktøy.

Og Irgens nevner forskningsmetode som ett eksempel.

— Vi har allerede systemer nå som hjelper forskere. I samfunnsvitenskapelig forskning kan maskinlæring lese tendensen ut av spørreskjema eller andre situasjon i sanntid, sier han, og fortsetter:

​— Prosjektet Ungdata er et eksempel på hvordan man kan benytte Big Data. Hvor mye av den informasjonen kan vi hente ut av datapunkter fra sosiale medier? Vi kan for eksempel finne influensaepidemier ved å følge sosiale medier, eller ut fra nøkkelord fra Google.