Fortsatt profesjonell, tøff og tidsriktig!

Profesjonell, tøff og tidsriktig. Det var betegnelsen jeg tillot meg å sette på Khrono da jeg som avisens første styreleder kunne gratulere avisen med ettårsdagen i april 2014.

På det tidspunktet hadde Khrono et intenst og dessuten temmelig spennende oppstartsår bak seg. Skolen hadde vært gjennom en omstridt fusjon som blant annet førte til stengte kommentarfelter på intranettet, og for å opprettholde en offentlighetsfunksjon var en prøveordning med en ekte avis etablert. Men det var ikke på noen måte gitt at den ville klare seg. Ville den innfri forventningene? Ville ledelsen akseptere det økte søkelyset det innebar å ha en slik avis? Og ville det daværende HiOA-styret til syvende og sist vedta at en uavhengig nettavis, med redaktørplakat, skulle bli et permanent innslag på HiOA?

Allerede etter ett år var det klart at avisen klarte seg glimrende. De som måtte svare for seg i spaltene var kanskje ikke alltid like begeistret, men hadde de vært det, ville ikke Khrono gjort jobben sin. Den både opplyste og utfordret, og den forarget, slik en god avis skal gjøre. Den ble også den debattarenaen som var etterlyst – selv om slett ikke alle turte ta ordet i Khronos spalter, og slik er det fortsatt.

Da høgskolestyret et halvt år etter ettårsdagen sa ja til å gjøre Khrono til en permanent ordning, var det profesjonaliteten, den uredde innstillingen og tidsriktigheten som var utslagsgivende. En uavhengig evaluering slo fast at kombinasjonen av profesjonell og solid journalistikk og en (lett) tabloid form var det som gjorde at Khrono kunne lykkes med å både opplyse, utfordre og forarge i den grad at den allerede da var i blitt et must for mange, både på HiOA og utenfor.

Siden er den blitt et navn som legges merke til i U&H-sektoren, den leses og siteres og bidrar til å sette dagsorden, og den er flere ganger blitt prisbelønt. Allerede mens Khrono fortsatt var en prøveordning i 2014 fikk avisen Fagpresseprisen, for øvrig som første heldigitale avis noensinne. Tidligere i år fikk Khrono-redaktør Tove Lie Norsk Redaktørforenings pris som Årets nyskaper. «Etter fem år strutter det (…) av energi og friske idéer. 2017 ble det nasjonale gjennombruddsåret for denne rent digitale satsingen, som prisvinner leder med stort faglig engasjement og høye krav til tempo, men også etterrettelighet og etisk tenkning,» sa juryleder og Fritt Ord-direktør og Knut Olav Åmås ved utdelingen.

Khrono utmerket seg også raskt med å bevege seg utenfor grensene til HiOA, eller det som nå heter Oslo Metropolitan University. Avisen har etablert seg som en tydelig kanal for utdannings- og forskningspolitikk på nasjonalt nivå, og den har også en del internasjonale saker. I dag er det et ønske i styret til herværende universitet at Khrono kan bli en landsdekkende nisjeavis for sektoren – med flere eiere involvert. Det er en god ambisjon – den nisjen er ikke fylt, og Khrono har gode forutsetninger for å fylle den.

Men det er også nødvendig å si at dersom denne ambisjonen blir virkelighet, bør det være med en helt annen bemanning og langt mer ressurser enn i dag. Khronos stab er svært dyktig, men fortsatt forsvinnende liten i forhold til de arbeidsoppgavene de har, og journalistikk er ikke bare et resultat av redaksjoners valg, men også av hva de må velge bort – eller aldri ble klar over at de burde dekke. Det er fortsatt en rekke spørsmål på lokalt plan, både ved denne og andre institusjoner, som fortjener et kritisk søkelys. Vet vi nok om virkningen av eventuelle kommersialiseringsstrategier på den frie, kritiske forskningen? Vet vi nok om den nokså omfattende konsulentbruken ved universiteter og høyskoler faktisk svarer seg? Forstår vi nok av hva som skjer når arbeidskonflikter fører til omplasseringer og til og med oppsigelser? Er det fortsatt, slik det ble påpekt for fire og fem år siden da ord som «lydighetskultur» stadig ble nevnt, strukturelle grunner til at mange ikke tør ytre seg?

22. april 2014, på Khronos ettårsdag, skrev jeg også at «(d)et motet man viser ved at man tør å etablere en avis som Khrono, er en stor fjær i hatten for en institusjon som tar mål av seg til å bli universitet». Da var universitetsstatusen fortsatt et stykke unna. I dag er den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus blitt universitet. Det er en ære og anerkjennelse for alle oss som arbeider her, og en seier for ledelsen som har jobbet hardt mot det målet. I tillegg forplikter det. Det forplikter oss til enda mer åpenhet, enda mer kritisk innstilling, enda mer selvrefleksjon. Jeg håper Khrono skal fortsette å bidra til det de neste fem, ti og femten årene også.

Gratulerer med femårsdagen, Khrono!​