Illustrasjon: Skjermdump fra Twitter. Atle Rotevatns tweet.
Illustrasjon: Skjermdump fra Twitter. Atle Rotevatns tweet.

OsloMet ba søkere vise til publisering i tidsskrifter med høy «impact factor». Erkjenner at de gjorde en feil

Publisering. Rektor ved OsloMet har forpliktet universitetet til å ikke vektlegge hvilke tidsskrifter forskere publiserer i, men da de nylig lyste ut to professorstillinger ble søkerne bedt om å vise til publisering i tidsskrifter med høy merittverdi og «impact factor».

Publisert

Forrige uke skrev Khrono en sak om hvem som hadde søkt på OsloMet-stillingen som professor i digital transformasjon. Etter artikkelen ble publisert, reagerte flere på denne formuleringen i utlysningsteksten:

Dette handler og om å behandle folk på en rettferdig måte. Å basere ansettelser på denne typen ting, forsterker fordelene til de som allerede sitter i sterke posisjoner

Atle Rotevatn

«Forskningen skal gjenspeiles i en omfattende vitenskapelig produksjon. Publisering i tidsskrifter med høy merittverdi og impact factor tillegges stor vekt».

Også i utlysningsteksten til stillingen som professor i anvendt datasikkerhet ble denne formuleringen brukt.

Fakta

Plan S og Dora

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access).

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler.

Ifølge Norges forskningsråd har 14 lands forskningsråd (to fra utenfor Europa) signert Plan S til nå.

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Norge skal være en pådriver for at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal gjøres åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet.

The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA):

Erklæringen inneholder et sett med anbefalinger for god praksis for kvalitetsvurderinger, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet.

Erklæringen ble utviklet I 2012 under et årlig møte I the American Society for Cell Biology I San Francisco. Siden har erklæringen blitt et verdensomspennende initiativ, som dekker alle akademiske disipliner og alle nøkkel-interessenter.

Flere norske institusjoner har signert Dora, blant annet OsloMet, NTNU, UiT Norges arktiske universitet og Norges forskningsråd.

Professor i geologi, ved Universitetet i Bergen, Atle Rotevatn skrev blant annet dette på Twitter:

— «Publisering i tidsskrifter med høy merittverdi og impact factor tillegges stor vekt» Hvordan stemmer dette med @OsloMet sin tilslutning til @DORAssessment, @curtrice ? #MetricsAbuse #IrresponsibleMetrics

Uegnet for å måle kvalitet

OsloMet, med rektor Curt Rice i spissen, har nemlig vært en av utdanningsinstitusjonene som har vært tydeligst på at de er positive til åpen publisering, og de har har signert The San Francisco Declaration on Research Assessment, kjent som Dora-erklæringen.

Dora-erklæringen kommer med en oppfordring om at tidsskriftenes innflytelsesfaktor ikke legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men at man skal vurdere de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet.

Atle Rotevatn sier til Khrono at han reagerte på saken fordi Dora-erklæringen nettopp ber institusjonene vektlegge andre ting enn tidsskrifters innflytelsesfaktor, noe han også mener er et ganske tilfeldig måltall.

— Dette er kanskje det fremste eksempelet på bruk av «metrics» som egentlig er helt uegnet til å måle kvaliteten på enkeltarbeider. Men dette handler og om å behandle folk på en rettferdig måte. Å basere ansettelser på denne typen ting, forsterker fordelene til de som allerede sitter i sterke posisjoner, og legger et sterkt press på yngre forskere spesielt, men også andre minoritetsgrupper, sier Rotevatn til Khrono.

Ble gjort en feil

Rotevatn mener man bør basere seg på en helhetlig vurdering av forskeres arbeid, kvalitet og «impact», og trekker fram Dora-erklæringens formuleringer om hvordan man skal vurdere forskningsporteføljer.

— Den er tydelig på at det vitenskapelige innholdet i artiklene er langt viktigere enn «publication metrics».

Leder for Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet, Laurence Marie Anna Habib, sier at det ble gjort en feil da man oversatte utlysningsteksten til norsk. Ved hennes institutt gjelder dette to utlysninger.

— I den engelske versjonen av utlysningsteksten ble det brukt noen rundere formuleringer om at man måtte vise til god forskningskompetanse. Da vi oversatte teksten til norsk, gjorde vi en feil, men da vi oppdaget dette, rettet vi opp, sier hun til Khrono.

Hun forteller at HR-administrasjonen på fakultetet vil ta kontakt med søkere, sakkyndig utvalg og ansettelsesutvalg og be dem se vekk fra den aktuelle formuleringen.

— Jeg kan ikke gå inn i alle detaljer, men vi har tatt flere steg for å rette opp i dette, sier hun.

— Har dere fått noen instrukser fra ledelsen om hvordan dere skal implementere målene i Dora-erklæringen?

— Instruks blir feil ord, men på nett er det en side dedikert til Dora-erklæringen. Vi er godt kjent med hva Dora innebærer, sier hun.

Viktig for OsloMet

Dette bekreftes av Curt Rice. Han forklarer at i den engelske versjonen av utlysningsteksten, som ble gjennomgått av et utvalg sto det «articles with high impact». Dette ble oversatt til artikler med høy «impact factor».

— Det er jo noe helt annet. Da handler det om tidsskriftet det er publisert i, ikke artikkelen. Vi har sagt at vi ikke skal bruke tidsskriftet som evalueringskriterium, sier han.

Rice forteller at de nå har laget et appendix som skal følge saken resten av ansettelsesprosessen.

— Dette er kjempeviktig for oss. Vi skal vurdere folk ut fra deres egne prestasjoner og kvaliteten på artiklene de har skrevet. Det er påvist at det er liten sammenheng mellom kvalitet og hvor man publiserer, sier han.

Håper de eldste universitetene også signerer

Atle Rotevatn understreker at han tror på Curt Rice når han sier at dette var en glipp fra deres side.

— Jeg må også rose OsloMet, NTNU, UiT Norges arktiske universitet og Forskningsrådet, som tross alt har signert Dora-erklæringen. Jeg forstår at det kan ta tid å implementere den ut i alle ledd i organisasjonen. Sånt tar tid, sier han.

Rotevatn synes det er synd at de to eldste universitetene i Norge: Universitetet i Bergen, der han selv jobber, og Universitetet i Oslo, ikke har signert erklæringen.

Han håper og tror at de andre universitetene vil slutte seg til erklæringen etterhvert.

— For å få til reell endring på denne fronten, trengs det kulturendring. Det vil nok ta tid, fordi det fortsatt finnes en del motstand mot dette, sier han.